Flere som har hatt premature rier?

[Doodlita]

Jeg kom hjem fra sykehuset i dag, er 25+3. Begynte å få rier torsdag i forrige uke, tok altfor lang tid før jeg skjønte hva som var på gang, måtte selvsagt være HELT sikker før jeg ringte føden. Satt med klokken og timet riene for å se om de var regelmessige nok til å ringe, dumme meg. Men ringte heldigvis i tide, og riene stoppet ganske raskt etter at jeg ble innlagt. Har hatt fullstendig sengeleie i tre dager, og da har livmorhalsen vokst igjen så alt ser veldig bra ut nå. Men jeg er litt skjelven over tanken på hva som kunne ha skjedd. Flere som har opplevd premature rier?

[Gjest Kira 1 + 1 underveis ♥]

Huff, jeg vet akkurat hvor kjedelig (og nervepirrende!!) det er!

 

Jeg hadde det i uke 30 (hvis jeg husker riktig) i forrige svangerskap, og lå to døgn på sykehuset. Heldigvis stoppet det opp, og barnet holdt seg inne helt til keisersnitt seks dager før termin. Men det er viktig at du slapper masse av nå, selv om du føler deg i fin form. Krysser fingrene for at den lille holder seg inne mange uker til!

[Doodlita]

Fint å høre flere historier. Det lover jo godt at babyen din holdt seg inne helt til slutten da.

 

Jeg har hele svangerskapet tatt det utrolig med ro og måttet ta så sinnssvakt mange forsiktighetsregler. Har vært inne på ekstra kontroller flere ganger pga regelmessige kynnere som ble sterkere og sterkere, vært sykemeldt siden uke 6, og har ikke gjort husarbeid siden uke 14-15. Jeg har virkelig gjort ALT føler jeg, og enda så er det hele tiden nære på at noe går galt. Jeg får sammentrekninger dersom jeg går ned i kjelleren og setter på en maskin med klær, eller løfter opp jenta mi på snart to år. Det er egentlig til å gråte av. Samtidig så må jeg jo gjøre alt for den lille i magen. Noe annet er ikke aktuelt. Men jeg kjenner at både fortvilelsen og frustrasjonen vokser for tiden.

 

Det som skjedde nå var egentlig bare for dumt. Pga alle komplikasjonene mine skulle jeg på kontroll på sentralsykehuset, som ligger 4 timer unna her og det var reisen dit som satte i gang riene. Jeg er veldig glad for at de stoppet, men samtidig så venter jeg bare på at det skal starte på nytt.