Gå til innhold

den følelsen man faar naar noen forteller de er gravid...


Anbefalte innlegg

hvilken følelse er det egentlig... sitter her og lurer paa om det faktisk er en følelse av SKAM! her hos meg.... selvfølgelig blandet med missunnesle/sjalusi.... men altsaa i baann.. følels det som skam tror jeg.... er det virkelig mulig aa føle seg skamfull fordi man ikke faar til aa faa barn selv...

 

hva med dere andre... sitter dere ogsaa med skam over dette... hva kommer det av egentlig...

 

naa er det saa sykt mange som skal ha baby i april og mai... 7 mennesker som jeg kjenner godt, der i blandt min beste venninde og min søster! har bare lyst til aa stemge meg inne og gjemme meg, og flykte fra verden... :(

 

ja... litt sytete i dag.. noen saanne dager er lov... venter paa aa faa satt inn fryseegg i morra, og er litt engstelig for at de ikke skal klare aa leve, saa forsøket blir avbrutt...

Fortsetter under...

Jeg tror det er veldig vanlig å føle missunnelse når noen andre får det vi ønsker oss aller mest,det er veldig menneskelig!

 

Jeg har følt litt missunnelse når noen forteller om sin graviditet,men også vært glad for at andre slipper dette jeg må igjennom,for det er fa.. ikke stas til tider...

Jeg føler ikke skam for at jeg føler missunnelse,det er jo ikke så rart man blir litt(les mye;-) missunnelig når noen oppnår det vi slitere sliter intenst med å oppnå,det er bare en helt naturlig reaksjon,så ikke tenk på det :-)

Litt syting har vi virkelig lov å komme med ;-) det er lov.

Eggene dine overlever helt sikkert,så i morra er du ruger du og,jeg har satt inn de 2 siste eggene mine idag,så vi får satse på en flott julegave i år!!! :-) Masse lykke til i morra:-))

hei :)

Mener ikke at jeg skammer meg over at jeg er misunnelig, for det skjønner jeg liksom at er normalt, men jeg føler skam over at vi ikke har klart aa bli gravide enda... er det mulig....

 

noen som kan kjenne seg igjen...

 

uff.. skulle gjerne klart aa forstaa alle mine tanker og følelser innimellom...

 

haaper virkelig de overlever, saa kan vi følge hverandre shalin ;) det hadde vaert koselig!

 

planen i hele aar har vaert at jeg skal vaere gravid paa julaften... og naa haaper jeg virkelig at det skjer... jeg fortjener aa bli gravid naa! Det gjør vi alle her inne! Men endelig kan jeg si det om meg selv med haanden paa hjertet!

 

tvitvi

Ja så det når jeg leste det at jeg kanskje missforsto litt ;-)

Jeg må jo gjennom IVF pga en legetabbe,så det jeg føler er sinne og bitterhet..men ja kan nok skjønne at du kan føle litt skam,det er liksom forventet av oss kvinner å få barn..og det er nok kanskje noen som tror vi er egoistiske og ikke VIL ha barn...sukk de skulle bare vist.. :-((

 

Planen min er og å være gravid på julaften,og det var det i fjor og,så nå er det vår tur ja...

Jeg er sikker på at de overlever,så det blir koselig å følge hverandre!

Tvi tvi til deg og,og skriv når du har satt inn.

 

Klem

Jeg føler ikke skam. Sorg, oppgitthet og sinne er følelser jeg kjenner godt på innimellom. Blir lei meg på egne vegne når noen forteller de er gravide, men takler bedre slike nyheter nå enn jeg gjorde for et år eller to siden. Da begynte jeg som regel og gråte - ikke fordi jeg ikke ble glad på deres vegne, men fordi jeg ble så fryktelig trist på egne.

 

Det blir vår tur også, jenter - det må vi ikke slutte og tro på:-)

det er sant rugekassa, at det blir vaar tur :) Jeg og takler det bedre naa.. men har ikke reagert saa mye med sinne.. men enten er det skam( som jeg forsaavidt ikke helt vet hvordan kjennes ut... derav spørsmaalet...) eller faktisk som du sier: sorg....

skal ikke vaere lett, men tenk saa fine mammaer vi blir da :) 110% klare for baby liksom :) er ikke alle som er det :)

 

er optimist i dag :) satt i 2 fine egg!!

Annonse

Heihei!

 

Jeg kjenner meg absolutt igjen. Det er ikke den sterkeste følelsen, men jeg har absolutt følt skam over at jeg ikke klarer å bli gravid. At det føles litt flaut eller nedverdigende å ikke få til det alle andre damer klarer. Jeg kjenner jenter som er komplette idioter eller som strengt tatt ikke en gang klarer å ta vare på seg selv som har blitt gravide. Hvorfor da ikke meg??

Så, som sagt, det har gjort at jeg har følt skam.

Men mest av alt har jeg vært helt - vanvittig - ekstremt SJALU!

Ikke noe å stikke under en stol, jeg har vært helt gal av sjalusi. De to første årene var verst, det siste har vært mye, mye bedre! :)

 

-Elin-

hei elin :)

saa deilig at det er en som forstaar helt... da er det nok et snev av skam her igaarden ja... jeg har ogsaa vaert av den typen som er blitt voldsomt sjalu... og jeg har sett magne foreldre som ikke skulle blitt gravide, som ble det bare av aa vaske truser i samme vaskemaskin som sin mann... de 2 første aarene var vanskeligst for meg ogsaa, men det kan vaere pga at det 3.aaret begynte vi med ivf... ga liksom haap i tunnelen, selv om det er mange gravide rundt meg naa...

 

jeg har vaert veldig aapen om ivf til alle jeg kjenner, men paa dette forsøket har jeg kun fortalt sjefen, og mamma og svigers... saa kjennes litt mer avslappet faktisk... ruger paa to kjempefine egg! saa naa krysser jeg fingrene...

 

jeg har saa lyst til aa takle disse følelsene bedre, og det var derfor jeg ville vite hva slags følelse jeg kjenner paa...

 

takk for svar :) og lykke til

Jeg hadde en periode der jeg ble veldig lei meg når noen fortalte de var gravide. Dette var spesielt i tiden fra vi fikk vite at vi ikke kom til å få barn på egen hånd og til vi fikk innvilget behandling. Jeg kjente misunnelsen, og skammet meg veldig over mine egne følelser rundt dette. Det var smålig syntes jeg at min sorg og misunnelse skulle overskygge det å være glad på deres vegne.

 

Nå som jeg selv er gravid sliter jeg litt med at jeg ikke føler jeg fortjener dette. Vi lyktes på første forsøk, og mange her inne har ikke lykkes på de forsøkene som tilbys i det offentlige i det hele tatt, og har også mange mislykkede private forsøk bak seg. Jeg er fortsatt bare halvveis, og jeg forteller meg selv hele tiden at jeg ikke er i mål enda, jeg tror hele tiden jeg kommer til å miste dette barnet som jeg ikke har fortjent. Det er jo logisk sett en helt tåpelig tanke, jeg har jo ikke stjelt noen andres barn ved å lykkes. Men det føles slik...

men kjaere deg stjerne, det er da ingen grunn for deg til aa føle skyld ;) men jeg kan litt forstaa hva du mener... du føler at du ikke har fortjent dette barnet inni deg du...

haaper virkelig det gaar over, og at du snart klarer aa nyte graviditeten! Du maa se fremover naa, ikke bakover ;) Og saa heldig som du var med full klaff paa første forsøk da! Du er jo en sliter du ogsaa... som alle oss andre her inne.

 

vi faar det til til slutt alle man ;)

 

Masse lykke til med graviditeten!!

Kjære deg Stjerne,

 

Du må ikke føle at du ikke har "fortjent" dette. Du har fortjent det akkurat like mye som alle andre. Best du kvitter deg med de tankene med en gang og begynner å glede deg alt du kan over at du er gravid, og at dere var så heldige å få det til på første forsøk!

 

Dessuten, du må huske på at det er akkurat pga sånne som deg som gjør at vi andre holder ut og forsøker igjen og igjen (...og igjen). For når man hører om de som lykkes, så gir det styrke og håp om å selv lykkes.

 

Lykke, lykke til! Jeg er sikker på at du vil bære frem en nydelig og frisk liten Stjerne :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...