Venter og venter etter senabort...

[krille]

Lurer meg inn her blant flere prøvere..

For 6 uker siden var jeg lykkelig gravid i uke 19, helt til himmelen kom i hodet på oss på rutine ul. Babyen i magen hadde et alvorlig avvik, og var ikke levedyktig utenfor magen. Dette resulterte i en senabort i uke 20, og ufattelig mange tårer.. Hadde aldri trodd det gikk an å knytte seg så mye til et ufødt barn. Hadde kjent lillegutten min sparke i noen uker, og alt virket helt normalt. Gutten vokste og magen vokste..

 

Nå venter jeg utålmodig på at kroppen skal komme tilbake til normal syklus.. Har enda små blødninger/spotting etter fødselen, og mensen har ikke kommet igang enda. Alt jeg ønsker er å være gravid, aller helst 26 uker på vei.. Mannen min er også helt klar på at vi skal prøve igjen, men han mener jeg er alt for utålmodig og ikke må stresse med dette. Derfor tenkte jeg at jeg kunne få ut litt frustrasjon her

[TurboJenny87]

Å herregud, stakkars lille deg... Det må ha vært helt grusomt:`-( Hadde en MA i uke 11 i juni og kjenner igjen utålmodigheten din (selv om min abort ikke kan måle seg med tapet ditt), men det er noe i det mannen din sier, jeg fikk positiv test 5 uker etter aborten og jeg brøt sammen, ble totalt nervevrak, startet å blø dagen etterpå. Jeg var rett og slett ikke klar psykisk, selv om jeg trodde den beste medisinen var og bli gravid fortest mulig. Det er fælt og si det, men en må på en måte være litt kynisk og tenke: Hadde jeg taklet det samme en gang til så snart? Men det er jo veldig spesielt når du mistet i uke 19, sjangsen for at det skal skje en gang til er vel så og si lik null. Så neste gang går det nok bra for dere:-D Masse lykke til! Klem

[VinterSol+2]

hei, jeg har vært der du er.

 

det er grusomt, og jeg kondolerer på det inderligste!

 

vi bestemte oss også for å prøve igjen så fort vi kunne. jeg fikk mensen igjen ca 6-7 uker etter fødselen. 8 uker etter fødselen var jeg igjen gravid.

 

For å si det sånn, det var et laaangt og tungt svangerskap! Mens "alle andre" som jeg hadde vært gravid samtidig med fikk babyene sine i armene sine, gikk jeg rundt og var kvalm fremdeles.

 

jeg gikk til privatlege og fikk kjempeflott oppfølging i svangerskapet, de lot meg aldri lure på om alt var bra, jeg fikk vite. det var viktig og godt for meg.

 

 

Det kan være greit atdu tar noen graviditetstester nå fremover, sånn at du er sikker på at du får negativ test før du begynner prøvingen. Psykisk stress uten like å få en positiv test som er negativ neste dag etc. Neste svangerskap vil bli tøft, men du kan klare det. Og når dere vil ha et barn til, så føles det bedre på et vis å iallefall være på vei, når alle andre føder, enn å ikke ha noen...syns jeg. men folk er forskjellige!

 

dere må kjenne på deres egen motivasjon. Vil dere, så gå for det.

 

Men vent altså til du har hatt mensen, for da er kroppen klar igjen.

 

 

Vil anbefale deg å ta en titt på siden www.etbarnforlite.com (eller er det .no? husker ikke, prøvd deg frem!)der står det litt om de psykiske ettervirkningene av en dødfødsel/senabort.Du har mistet et barn. Erkjenn det, sørg, og du vil få det bedre.Sorgprosess er en dynamisk prosess, noe du sikkert har merket.

 

Det er vanskelig å stole på sin egen kropp og vanskelig å stole på systemene når man har gått gjennom noe slik du har. Og man kommer aldri aldri OVER det. Man skal jobbe seg gjennom det.

 

 

Hilsen VinterSol med to barn og et barn for lite.

 

klem

[Frk.håpefull]

Så utrolig trist å lese:(

Jeg føler med deg og sender over en varm klem <3

 

Jeg vet nesten hvordan du har det, hadde selv MA i uke 17 og hele min verden raste sammen.. begynte å spotte litt og da jordmor ikke kunne finne hjertelyd (som jeg hadde hørt tre uker tidligere) ble jeg sendt rett på ultralyd. Der kunnejeg se mitt lille barn, men det var dødt:(

Trodde aldri jeg skulle kunne fungere igjen, ukene som fulgte var helt forferdelig og i flere mnd senere begynte jeg å gråte hver gang mens kom fordi jeg ville så gjerne være gravid..

Dette skjedde meg i mars og jeg er fremdeles ikke gravid, men jeg har det mye bedre med meg selv nå... så det jeg vil si til deg er at selv om det er helt forferdelig nå, så vil d føles bedre etterhvert:)

 

Håper du snart får en liten spire å glede deg over.. det har du fortjent:)

 

Goklem:)

[Carina har to små gull]

Heisann

 

Veldig trist at du skulle oppleve dette. Jeg har selv vært i samme båt. Lillegutten vår var død da vi kom til den ordinære ultralyden i uke 20. Hadde da hørt hjertelyden 3 uker før. Han hadde store avvik og hadde ikke klart et liv utenfor magen så sånn sett er jeg glad det skjedde da og ikke når han var fullbåren.

 

Livet lå i grus da og jeg måtte ha god tid på meg for å komme meg gjennom sorgen. Ønsket etter en ny graviditet var enormt stor og jeg savnet magen noe enormt. Jeg ble gravid igjen etter noen mnd, men denne graviditeten endte ikke bra. MA i uke 8. Men etter noen mnd igjen ble jeg gravid på nytt og jeg har verdens herligste lille tulle på 6 mnd.

 

Jeg fikk mensen etter 7 uker og kom rett inn i syklus igjen.

 

Er du ikke blitt tilbudt det kan du spørre om du får snakke med sosionom eller psykolog om det som skjedde. Det hjalp oss utrolig mye å få snakke om det og da noen helt utenforstående.

 

Under graviditeten med snuppa var jeg ekstremt nervøs, spesielt i starten og jeg var jevnlig inn til ultralyd bare for å roe nervene. Var nervøs helt til jeg begynte å kjenne daglige spark fra henne og ville gjerne kjenne henne hele dagen.

Krev god oppfølging gjennom svangerskapet neste gang. Jeg fikk fosterdiagnostikk i uke 14 og kunne senke skuldrene godt etter det.

 

Du må la deg sørge . Livet kjennes nok svart nå, men det kommer til å gå bedre SÅ håper jeg at du får deg en ny liten spire om ikke så alt for lenge.

 

Mange klemmer

[krille]

Takk alle sammen!

 

Vet jeg må ta tida til hjelp, men... Er vanskelig når alt jeg vil er å ha baby i magen.

Begynte på jobb igjen i forrige uke. Det er vanskelig og tungt noen dager, men samtidig er det godt å ha noe annet å tenke på.

Vi fikk snakke med sosionom på sykehuset rett etter fødselen, og hun har også ringt en gang etterpå. Føler vel ikke behov for noe mer oppfølging derfra. Bearbeider ved å snakke med venner og familie

Jeg er lovd tett oppfølging i neste svangerskap med fosterdiagnostikk i uke 12.

 

Har skiftet nick. Var ikke lenger 28 år, er vel 6 år siden sist jeg var gravid og var aktiv her

 

Klem til dere alle!