Gravid på ny, hvordan tenker man da?

[malise]

Uten å bli gal mener jeg?? Jeg har hatt tre tidlige SA (det siste året) og et svangerskap utenfor livmoren i juni, som endte med at jeg måtte fjerne den ene egglederen. Jeg trodde jeg var gravid for noen måneder siden, hadde all verdens symptomer, stresset og var gal. Det viste seg at jeg ikke var gravid likevel, og jeg ble helt sjokkert, trodde jeg kjente kroppen min etter alle disse svangerskapene. Føler virkelig at jeg hadde et innbilt svangerskap, nesten flaut.

Men en gang må det vel klaffe igjen. Jeg bare skjønner ikke hvordan man skal klare å tenke positivt da??

Er det noen som har noen gode råd?

Jeg vet at jeg kommer til å bli helt gal av bekymring og stresse som en gal.

Tre dager til ikm idag, og symptomene er der, men jeg nekter å stole på dem. Blitt lurt å smange ganger før.

Tanker fra meg.

[Lille diamant]

Hei Malise!

 

Forstår så alt for godt tankene dine, da jeg har tenkt mye på det samme det siste året. Bekymringer er der nå du endelig blir gravid igjen, og man tror aldri at det skal gå bra uansett...men heldigvis så kan det faktisk gjøre det

 

Var veldig negativ når vi prøvde med medisiner for første gang i februar i år, og når testen var positiv så var det akkurat som om jeg fortrengte det hele...orket ikke å å håpe eller ha noe forventninger i det hele tatt. Men fikk likevel ett lite håp når Hcg-prøvene viste en flott stigning over to uker, og UL viste ett lite hjerte som banket i uke 7

 

Men for å være ærlig så er jeg forsatt redd for å miste den lille enkelte dager, og jeg er nå i uke 38...så selv om fornuften min sier at dette skal gå bra, så slipper ikke de gamle tankene helt taket. Men har gått forbausende fint å være gravid i alle disse mnd, med tanke på hva vi var i gjennom de andre gangene. Fra uke 18-19 så begynte jeg å glede meg, og tro på at det kanskje kunne gå bra denne gangen...selv om redselen var tilstede, så klarte jeg etterhvert å tenke positivt. Men slet veldig med å ta imot gratulasjoner osv, og å handle inn babyutstyr.

 

Men tror at det viktigste er å ta en dag om gangen, dersom du klarer det. Og prøve å fokusere på noe annet enn bare svangerskapet. Jeg passet også på å ikke tenke for mye på hva som kunne være farlig for babyen osv..med tanke på trening, drikke kaffi osv. Så jobbet som vanlig frem til kvalmen kom jeg, og gikk turer sammen med samboeren min. Prøvde rett å slett å leve mest mulig som normalt, også når det gjaldt samlivet med samboeren min.

 

Hadde en veldig omtenksom privat gynokolog, der jeg fikk komme til UL hver uke frem til uke 12, og jeg ringte henne de gangen jeg ble veldig redd for at ikke alt var i orden. Fikk da heldigvis se på UL at hjerte forsatt slo, og at den lille hadde det bra

 

Så kan vel si at jeg har hatt stunder som har vært veldig vanskelig og tunge underveis, men at gleden over svangerskapet kom når jeg hadde fått nok bekreftelser på at alt var i orden. Tror ikke man kan forberede seg på hvordan det blir på forhånd, men vi klarer ofte mer enn vi selv tror.

 

Ønsker deg masse lykke til, og håper at dere får den lille dere ønsker dere

[Solskinnsbolle]

Uff, jeg går med akkurat samme tankene som Malise. Driver nå og prøver for 4. gang, og gruer meg nesten til å bli gravid fordi jeg bare kommer til å gå og vente på å miste det, samtidig som jeg håper og håper at det skal gå bra - for så å bli knust om det ikke gjør det. Godt å høre at du ble tryggere og mer positiv etter hvert, håper så inderlig det går bra for meg også en gang...! Takk for et positivt og fint innlegg, og lykke til videre med den lille

[malise]

Tusen takk for svar og tanker. Det hjelper å høre historier hvor det ender godt. Jeg skal selv begynne med crinone ved neste positive test, får håpe det gjør utslaget. Sitter her og er uggen og kvalm, men prøver å ikke legger for mye i det. Man blir jo litt gal av all denne ventetida, hvor alt dreier seg om EL, symptomer, mens, skuffelse og så starte på nytt.

Jeg er litt som deg solskinnsbolle, redd for å bli gravid igjen, for jeg vet ikke hvor mange flere ganger jeg orker den opp og nedturen det er å miste. Skal teste fredag morgen, på dag 27 i syklusen. (Har sykluser mellom 26-28 dager.) Samboer skal nemlig bort i helga, og vil gi han et svar før han drar. Veldig annerledes for gutta, de kjenner jo ingenting på kroppen.

Jeg skal holde dere oppdatert. Livet er spennende, og til tider slitsomt. Men en dag er det vår tur! Lykke til med fødsel, lille diamant, og med neste svangerskap, solskinnsbolle!

[Barbarella og froskebarna]

Hei!

Først og fremst - har du testet?

 

Det er ikke lett å holde hodet på plass i vår situasjon. Mange aborter gjør mye med en, og man blir vel litt smågal av hele greia :-)

Jeg er, etter 4 aborter og en frisk gutt , gravid på nytt, nesten 27 uker på vei. Denne gangen ser det ut til å gå rette veien, men det har ikke vært lett. Første trimester må man bare komme seg gjennom, for meg hjalp det med ultralyd hver 2. uke for å få bekreftet at alt var som det skal. Etter det har det gått litt lettere, men jeg har nok ikke den uskyldige gleden over svangerskapet som "normale" folk har. Dette tror jeg dessverre gjelder de fleste av oss som hører til her.

Jeg tror det er ganske individuelt hvordan folk takler det, håper du får et fint svangerskap når du blir gravid!

Spent på å høre hvordan det går fremover.

 

[malise]

Jeg testet negativt i morges, men har ikke gitt opp håpet. Dag 27 idag og har testet negativt da og vært gravid før. Så lenge det ikke er mens, er det håp. Godt å høre fra deg, barbarella og frosken. Husker det fra juni da du var veldig støttende da j hadde min ex.u. Må være herlig å være så langt på vei som du er nå. Har vært innom forumet her innimellom og sjekket at d går bra med deg. Oppdaterer dere når mensen uteblir eller kommer.. Planlegger ny test på søndag. Sitter her med oppblåst mage og hååååååper. God helg!

[malise]

Tenkte teste i morgen tidlig, men det trengs ikke. For her kom mensen! Lei meg og skuffet. Ikke måte på hvor mange symptomer jeg innbiler meg.

[Barbarella og froskebarna]

Åh, kjipt... Håper det klaffer neste mnd!!

Klem