Min 2-åring har lært et nytt ord... "faen"

[Gjest Kira 1 + 1 underveis ♥]

Fikk helt sjokk da jeg hørte henne si det første gang i begynnelsen av uken, og regnet med at jeg hørte feil. Ba henne gjenta hva hun sa, men hun ville ikke. I helgen nå har jeg hørt henne si det flere ganger, og hun sier det i riktig sammenheng. Dvs hvis hun mister noe i gulvet eller lignende.

 

De første gangene jeg hørte det ble jeg litt sint på henne, og forklarte henne at dette er noe man ikke får lov til å si. Men hun har ikke stoppet av den grunnen.

Så lurer på om det er riktig å kjefte og forklare, eller om jeg skal "innføre" et nytt ord i disse situasjonene? Altså forklare henne at man f.eks sier obs, og ikke faen?

 

Vi banner stort sett aldri hjemme, så hadde ikke trodd at hun ville komme med slike ord enda. Men ettersom hun går i blandet avdeling i bhg, så kan det kanskje være noe hun har snappet opp fra de eldre barna.

 

Hvordan ville dere gått frem for å forklare en som akkurat har fylt 2 år at hun ikke får lov til å bruke det ordet?

Kjefte eller innføre et annet ord i den situasjonen?

 

Må innrømme at det er kjempe flaut hvis noen andre høre henne si det....

[Giss]

Jeg har heldigvis ikke den situasjon hjemme enda - men den kan komme hvert øyeblikk da enkelte personer i omgangskretsen banner ofte og så det høres....

Jeg tenker umiddelbart at det enkleste er å lære barnet, hva det kan si i stedet. Man kan jo ofte føle behov for å si noe i en sånn situasjon, og da er det vel greit å ha et alternativ til banneordet.

Jeg vil vel forsøke å unngå å kjefte - i alle fall så lenge hun ikke sir det for å provosere meg. Gjør hun det må hun jo få forklaringen en gang til og en strengere stemme/reaksjon.

 

Hvis andre hører henne si det vil de hvis de har bare den minste erfaring med barn og kjenner deg regne med at det er noe hun har plukket opp i barnehagen. Jeg tror ikke de kommer til å tenke at du er en dårlig mor eller noe annet sånt tull.

[Anonym bruker]

Sønnen min på tre år kom hjem fra sin far og sa: Herregud, jeg vil ikke ha middag!

 

....det ble en prat med sønnen min hvor jeg rolig forklarte at dette ikke er lov å si hos mamma.

 

 

OG EN JÆVLA TELEFON TIL PAPPAN ETTER LEGGETID!!!!

[Kortslutning]

Vi overser det. Vår sa herregud før hun var to år, men det er ikke moro å si når man ikke får oppmerksomhet.

Så kanskje det kan være greit å overse det, så går det nok over.

[Underveis -->]

He he he Her var det jeg som var skyld i banningen. Jeg er den jeg kjenner som banner (bannet) mest. Plutselig hører vi han si "for faen" i et par anledninger når han leker med seg selv. Han er 2 1/2, forresten. Spurte han han sa, men han skjønte ikke hva det er jeg mente han skulle repetere. Vi valgte å ignorere dette, for ikke å stimulere bruken av ordet og krysset vel alt vi hadde for at det ikke skulle oppstå altfor mange pinlige situasjoner.

 

En vakker dag, ikke lenge etterpå, kommer en av assitentene flirfull bort til meg da jeg hentet og sa: Jeg må bare si det, men i dag satt han på do også bæsjet og utbrød "Jeg har bæsja, for faen!". Assistenten holdt jo på å le seg ihjel, men behold selvfølgelig masken forran den stakkars gutten.

Så JODA! Det har skjedd her også!

 

Nå har jeg sluttet å banne, og han har ikke sagt det på mange, mange uker 8-) Vi gjorde ikke noe annet enn å ignorere.

[Gjest Kira 1 + 1 underveis ♥]

Takk for svar alle sammen!

 

Har snakket med bhg nå, og de har heldigvis ikke hørt henne si det der. De mente at det beste var å ignorere, og se hvordan det går.

 

Da vi satt i bilen på vei hjem fra bhg i dag, så spurte hun etter pappa. Jeg sa at pappa var på jobben, men at han snart også kom hjem. Da sa hun "pappa på jobb for faen" tre ganger etter hverandre. Kjenner jeg er veldig glad for at hun satt bak meg, fordi jeg slet veldig med å holde meg.

 

Underveis; haha, må innrømme at jeg lo godt da jeg leste innlegget ditt. Og "godt" å se at det ikke bare er min.

[Ikkesåallerværst]

Vi glemmer oss og sier faan hjemme. Har desverre brukt det mye både meg og mannen, så vanskelig å venne seg av med. Sønnen har derfor sagt faan. Første to gangene sa jeg at det ikke er noe hyggelig å si, og at jeg ikke burde si det heller. Etter det har vi ignorert det, og har ikke hørt det på lenge. Jeg har tenkt at han jo ikke aner hva han sier. For han kan det jo bety noe helt vanlig. Min sier "faan ass", fordi det er det jeg sier.. Flaut!

[Et nytt eplefrø <3]

Underveis: Jeg måtte le no voldsomt av innlegget ditt. Hadde nok falt sammen i krampegråt selv, om jeg hadde vært denne assistenten, selv om det egentlig ikke er morsomt i det hele tatt.

 

Man skal jaggu kunne tørke sin egen rumpe, før man får lov å si faen altså. :-) Søte, søte gutten :-)

[Et nytt eplefrø <3]

Huff, jeg ler enda jeg... Skal jaggu begynne å passe språket i heimen. :-) Han her er 13 mnd, men plutselig plukkes det opp skjønner jeg. :-)