til dere med to eller flere barn..

[maizi]

Hei.

Jeg er en tobarns mamma som begynner å få lyst på nr 3. Har hatt to greie svangerskap bortsett fra veeeeeeldig kvalm første trimester og tøffe fødsler. Har vært gravid to ganger og fått to friske flotte barn!

Ønsker meg altså nr 3, men er bekymret for at noe skal gå galt eller at jeg ikke rekker å følge opp alle tre. Føler meg så enormt heldig som allerede har to flotte barn. Er redd for spontanabort eller at noe skje med baby.... Nærmer meg 35 år og føler at hvis det skal bli en nr 3 så kan jeg ikke vente så veldig lenge.. Noen som har hatt tre graviditeter på rad som har gått bra? Var alle svangerskapene like? Fødslene? Noen som har erfaring med å være trebarnsmamma? Min mann ønsker seg ikke flere barn, han er veldig fornøyd med de to vi har. Orker ikke flere fødsler påstår han:). Så jeg har jo en bearbeidingsjobb å gjøre i forhold til han også, men tror kanskje det skulle gått bra....Føler vel også at familie og venner mener vi skal være fornøyd med de to vi har, da det allerede er travelt med to små og travle jobber... Så damer, hva tenker dere? Hva ville dere gjort?

[Mamma i vinden]

Jeg er gravid med nr tre og har tenkt akkurat som deg. Tenk viss noe skulle være galt med nr tre. Og tenker selvfølgelig litt på det ennå, men er ikke så veldig bekymra.

Vi har også ganske travle jobber og det er jammen nok med to av og til, men vi hadde et ønske om en til. For oss vil tre være perfekt. Og som du , tenkte jeg: Snart eller aldri. Så var vi heldige da, for det gikk bare to uker fra spiralen var ute til jeg ble gravid. :-) Når trassen herjer i heimen, tenker jeg av og til: Hva har vi gitt oss i kast med?? Men så går de jo over, og jeg ser hvilken gave det er å få lov å ha barn. :-)

I en ideell verden, ville jeg hatt fire barn, men de skal følgest opp, så dette blir nok punktum finale for oss.

 

Hva dere skal gjøre, er jo helt opp til deg og mannen din, men jeg tror INGEN angrer på et barn de har fått. :-) Nå vet jeg ikke hvor store dine her. Det har jo litt å si. Våre vil være 6 og 4,5 når babyen kommer. Vi har ikke vært klare før, og er ikke heeelt klare ennå, men blir det nok de neste månedene. :-) Lillesøster gleder seg veldig til å bli storesøster. Storebror er litt mer forsiktig, men jeg tror det vil bli stas for alle mann alle å få en baby til.

[Leirha]

Jeg er gravid med nr tre. Jeg har alltid ønsket meg tre barn, men ønske er noe annet enn virkeligheten.

Det er så mye som må tas hensyn til,det skal passe, ikke minst, barna skal følges opp, det skal være ok økonomi osv... Mye som må klaffe.

 

For meg har det vært viktig å ikke få barna for tett.

Flott for de dette fungerer for.

Mange mener barna har det så flott og få så tette og fine bånn, jeg mener at vi ikke har noen garanti for at barna har god kjemi sammen.

Men det jeg har sett som veldig viktig for ikke å få barn tett, er rett og slett at barnet i midten lett kan bli (som mor min sier så fint..) "dritten i midten".

Og dette ha eg opplevd på min søster (hun var den mellomste, vi er tre søsken),

Hennes barn igjen, og blandt flere venner... Men om det er slik for alle, det vites ikke.

Med dette mener jeg at den i midten får minst tid med foreldrene. Søsteren min har slitt med dette i voksen alder, foreldrene våre visste ikke at hun ikke ble sett som hun ønsket, hun var stille og rolig, og virket alltid strålende fornøyd.

 

Jeg mener ikke det er noe galt i å få rte tette, bare at det ikke passer for meg.

Eldstemann er 11 år eldre enn andremann. Han første har kraftig ADHD og har alltid trengt mye oppfølging, nå som tenåring, mer enn noen gang. Hadde det ikke vært for at han er to uker hos faren og to uker hos meg, så hadde jeg ikke ønsket flere barn, fordi jeg ikke føler jeg hadde fått nok tid med noen av dem.

 

Yngstemann blir 4,5 år når ny baby kommer. Jeg syns dette er en god alder, da har han fått såpass mye tid sammen med oss, han er såpass stor at han er litt mer selvstendig, og barn i den alderen blir ikke så lett sjalu. Så sier forskning, men vi får se om det stemmer.

 

Så er det som du sier, man vet ikke om barnet som kommer er friskt heller, det vil også ta tid fra de andre barna. Vi har ingen garanti for noenting.Dette er noe jeg tenker på.

 

[maizi]

Takk for svar! Det vil bli 4,5 år mellom yngstemann og baby. Orker ikke noe tettere enn det. Problemet er at begge barna er aktive og dårlig på å sove, så egentlig er vi ganske slitne. Til tross for dette føler jeg at vi mangler en til før familien er komplett. Er bare så redd at jeg roter alt til nå når ting endelig begynner å gå seg til. Så ja, logisk sett burde jeg nok kanskje slått meg til ro og nyte de to små jeg har, men hjertet sier at det er rom og plass til en til:) og skal man egentlig være så fornuftige når det kommer til dette. Ja, sålenge forholdene ligger tilrette for dette???

Lykke til med deres nr 3ere:)

[Leirha]

Vis du ikke føler familien er komplett, så ligger vel svaret der

Det er slik jeg også føler, samtidig som jeg har en redsel for å frarøve barna jeg allerede har for noe verdifult... Men det man faktisk ikke må glemme, er at en ny baby kan gi de såå mye glede

Og er det tredjemann,så er du/dere allerede flinke på å sjonglere mellom barna, så det går nok helt fint.

 

Det er ofte når man først begynner å finne roen, at man ønsker en til.

Sånn føler jeg det også nå, hverdagen går rundt.

Å få en baby i hus, vil utvilsomt snu mye på hodet.

Men vi venner oss til det, plutselig kommer en ny stabil hverdag som trebarnsforeldre

 

Lykke til!

[venter x3]

Det å bli gravid for 3. gang var et stort og vanskelig valg. Jeg tenkte nettopp som deg; at nå har endelig alt begynt å gå seg til og så skal vi rote det til igjen. (barna har vært mye syke og det har vært mye rot om natta) Her i huset er mannen den som har vært pådriver og sikker på at vi vil klare det. Nå når jeg er blitt gravid er jeg fortsatt ikke sikker på at jeg har gjort det rette, men som noen sa over her så vil man ikke angre på barna man har fått. Jeg gir meg selv lov til å ha disse tankene, da jeg tenker det er viktig å tenke over realitetene og reflektere over hverdagen. Jeg ønsker meg tre barn og syns det var for lite med to, så det er grunnen til at jeg satte i gang igjen. Håper bare at alt går bra, og at det ikke vil gå for mye utover de to eldste. Det å få nr to var selvsagt, men å få nr tre var jammen et vanskelig valg.

 

Lykke til :-)

[mamma4?]

Jeg har tre barn og er 11+0 med nr 4, som var veldig lite planlagt, men veldig kjekt.

Etter nr 2 visste jeg at vi skulle ha tre.Etter nr 3 følte jeg vi var ferdig med det. Tre barn er veldig fint. Den største overgangen var fra ingen til en og en til to. Nr tre var heldigvis veldig rolig, så det gikk fint. De eldste var da 6 år og 2 år. Litt travlere ble det jo, men ikke så veldig mye. jeg var nok mer erfaren og roligere som mor også.

Nå derimot, var graviditeten et sjokk, positivt,riktignok. Minstemann er 5, blir 6 rett etter termin. Han har vært en koselig mammadalt hele tiden. Jeg trodde jeg var videre i en ny epoke av livet med større barn. Det er travelt med aktiviteter på alle tre. Men vi gleder oss. De blir nok flinke søsken som hjelper til og vil passe på den lille.

Jeg visste at det var tre barn vi skulle ha og familien var ikke komplett før, heldigvis ble det slik og vi har hjerterom for sistemann også.

Ellers er jeg konstant kvalm og trøtt nå, men det går nok over. Fødslene har vært svært forskjellige, men med unntak av svangerskapsforgiftning og 2mnd prematurt barn 1.gang, har alt gått fint.

Lykke til, uansett hva dere velger!

[Nynnhild]

Det var som å høre mine egne tanker "venter x3". Jeg har også trengt lang tid på og bli sikker på at jeg ville sette igang igjen etter to gutter med 17 mnd mellomrom. Fremdeles tar jeg meg i å tenke, hvordan skal dette bli. Man vet hvordan man har det , men ikke hvordan man får det.

Og nå som man er så trøtt og sliten, husker man plutselig hvordan det var å ha små barn og være så innmari sliten hele tiden også. Men, så når det kommer til stykket så gleder jeg meg også, og jeg tenker når de ni mnd har gått, så er man klar. :-)

[lillespire <3]

Jeg er gravid med nr 5, å aldri opplevd abort. Å alle er friske. Det går jo som regel bra :-) Så vil du ha en til, så kjør på )

 

Lykke til ;-)

[maizi]

Godt å høre at jeg ikke er den eneste med sånne tanker:)

Tenker jeg snart må gå i gang med prosjekt nr 3;) må bare overtale min mann, men med litt kvinnelist skal vel det gå i boks:)

 

Lykke til alle dere både med nr 3 og 4.......