Storesøster slår lillebror

[Mor til gullet :O)]

Min skjønne lille jente har blitt storesøster i en alder av 2 år. Hun er superglad i broren sin, og elsker å kose med han. Men hun slår ham også ganske ofte. Vet at hun ikke mener å være stygg med lillebror, men skal se hvordan vi reagerer. Og jeg har prøvd forskjellige måter å reagere på, men ingenting hjelper. Hun fortsetter. Vet hun er liten, og ikke har helt begrep på konsekvensene av dette. Noen som har noen gode tips som får en 2-åring til å forstå???? Hun er 2 år og 3 måneder, lillebroren er snart 3 måneder.

[Underveis -->]

Min sønn er 2 1/2 år og om han hadde slått lillebroren sin....! Selvfølgelig forstår hun hva "ikke akseptabel oppførsel" er. Her har vi brukt time out da han har hatt tendensen til å slå og sparke en periode. Vi tok det med rota, og nå er det så godt som borte, både her og i barnehagen. Han forstår utmerket godt at det ikke er lov og at det vil bli konsekvenser. Han har blitt snakket til, holdt i ro til han hører og som sagt, time-out. Det er vennlig men bestemt. Han hyler og bærer seg, men her er det ingen sympati å hente. Han må også si unnskyld etterpå når vi minner ham på ham hvorfor han ble irettesatt. Det har virket så bra at han nå sier spontant unnskyld slik vi voksne gjør det når han tilfeldigvis sparker borti oss eller her om dagen da han nikket meg i nesa ;-) For ordens skyld blir han ikke redd eller skremt når han er uheldig med slike ting, og vi sier at det går helt bra og at det ikke gjorde vondt i det hele tatt (selv om nesa faktisk var dritvondt!).

 

Det er lov å være sint og frustrert 2-åring, men å slå og sparke er det her total nulltoleranse for!

 

Lillebror kommer her i februar. Det blir nesten akkurat 3 år imellom.

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke dette er så lett jeg!

Det er 2.3 år mellom mine gutter. Lillebror er nå 8 mnd. Hele veien har storebror vært veldig glad i lillebror og skal kose veldig. Han legger seg inntil og av og til oppå, han drar litt i han og plutselig dytter han til han på en måte som ikke er akseptabel. Direkte slåing har det vel vært lite av, det har vi klart å plukke av han. Storebror har nesten ikke vært sinna på lillebror, men han gjør nok mye rart for å få oppmerksomhet fra oss foreldre. Det er så mye kos som er i grenseland og plutselig går det for langt. Det er jo veldig hyggelig for alle når de koser seg sammen, men skulle vi eliminere alle farer så måtte vi faktisk ikke latt de være borti hverandre i det hele tatt.

Når det er sagt, det er viktig å være streng, ta den største ut av situasjonen når det blir for ille, snakke om det og få han til å love å holde opp. Da går det som regel bedre, men av og til må vi bare skille de helt for en liten stund. Ta den minste opp og sitte med han på fanget en stund. Eller at foreldrene tar hver sin. Å bli sinna virker mot sin hensikt, da blir den store bare mer rebell.

En av foreldrene må helst være på hugget hele tiden for å lede den eldstes oppmerksomhet mot noe annet. Lese bok, pusle, leke med lego f.eks. De små leker fint "sammen" en del av tiden, men en må alltid holde et øye med dem. Det vanskeligste er når vi skal lage middag, då må i alle fall en av oss stå med ryggen til.

[ahelene]

Hei

Har en jente på akkurat samme alder som din (2 år og 2 mnd) og tru meg hu mi skjønner når hu gjør no galt og ikke. Du ser det på hele ansiktet og kroppsspråk at hun vet dette kommer til å få konsekvenser.

Konsekvenser av handlinger begynte vi med før sommerferien. Også å forklare at det er vondt å bli slått ser ut til å ha synke inn. Vi har også kjørt en null tolleranse på det å slå (bite har hun heldigvis aldri gjort). Hun har måtte sitte på nederste trappetrinn i noen minutter og så komme å si unnskyld. Hun slo meg en periode tidligere, men det har det nå helt blitt slutt på.

Nå kommer lillesøster om to mnd og blir samme "straff" om hun skulle slå babyen. Hu kommer til å bli fjernet umiddelbart og få klar beskjed at om hun gjør noe sånt får lillesøster vondt og hun må sitte på nederste trinn i trappa og får ikke leke med lillesøster, og at det skal bes om unnskyldning.

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Storesøster her begynte å slå og dytte på han da han nærmet seg 7- 8 mnd alderen. Da var hun nesten 23 mnd. Nå har hun nettopp fylt 2 år og han nærmer seg 10 mnd straks. Og hun har hele tiden forstått at det ikke er greit, fordi hun får et forskremt uttrykk i ansiktet og ser veldig skyldig bort på oss foreldre. Men jeg tror det er litt instinktivt. Han kommer bort og roter til lekene hennes og da sier hun "Nei bror" og dytter han bort.

Også vil hun nok bare teste det ut. Hvordan han reagerer og hvordan vi reagerer. Men det er heldigvis ikke så ofte. Jeg sier automatisk NEI og ser strengt på henne, mens jeg tar henne vekk fra ham, men tenker at det funker ikke så godt. Har heller prøvd å forklare henne hvorfor hun ikke må slå. Jeg setter henne på fanget mitt og sier at lillebror får vondt og derfor blir han lei seg. Vet ikke om det funker i lengden, men jeg tenker at det handler om repetisjoner i den alderen der. Man er nødt til å gjenta konsekvent helt til det blir slutt. Tror ikke de gir seg med en gang uansett hvilken metode man bruker, med mindre man skremmer barna, men det er jeg helt imot. Poenget må være at de skal forstå hvorfor og etterhvert utvikle en slags empati.

 

Hun slår han heldigvis ikke så ofte da, mest når han er i veien. Stort sett gir hun han klem og underholder han mens han ler seg skakk. For det meste bare fryd og gammen.

 

Selvsagt går det en grense. Blir det veldig brutalt må man sikkert gå hardere til verks. En time-out er kanskje ikke så dumt. Også kan man heller rose på slutten av dagen om han ikke har slått og si at: idag har du vært så snill og god storebror. Derfor skal du få en liten premie.

Viktig å gi positiv oppmerksomhet og ikke bare negativ. Sier ikke at du gjør det altså for det vet jeg ingenting om, men noen glemmer kanskje av de sier litt for mye nei og glemmer av å gi skryt. Spesielt når det kommer til storebror eller storesøsterrollen.

[Mor til gullet :O)]

Tusen takk for gode svar. Tenkte jeg skulle prøve Time-Out metoden, har ikke prøvd den skikkelig ennå.

Datteren min er verdens skjønneste, og egentlig bare god og snill. Trollete og rampete har hun alltid vært, men på et sjarmerende nivå. Frem til nå........ ;O)

Vel vel, vi får jobbe med henne, og med oss. Vi kommer jo gjennom det en gang. Må si at jeg gleder meg til de begge blir eldre. Jeg elsker den alderen de er i nå begge to,....hver for seg ;O)