Til dere som hater skrikekurer!

[littlefairy]

Fint innlegg, Skaubinna.

 

og til Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥ og dere andre som sier dere ikke skjønner det med skrikekur... Jeg tror dere har misforstått det Skaubinna mente med hele innlegget, da det blant annet er ingen her som snakker om å forlate et barn gråtende, alene på et mørkt rom midt i svarte natta!!!

Poenget med hele "skrikekuren" er å få barna til å bli trygge i sengen sin, og på rommet sitt, og ingen blir vel trygge av å bli forlatt, ei heller "rivi" ut av sengen sin så fort de gråter litt, det gjør derimot barna forvirret og enda reddere for at sengen er noe de bør bli tatt ut fra, (litt sånn: kom til mamma å få kos du, det er så skummelt i sengen din)

Hvis dere har fulgt litt med på innleggene/og eller tipsene skaubinna har gitt videre, så har det bl-a gått ut på å sitte inne på samme rom som barnet, eller rett utenfor så barnet kan se mor/far hele tiden, så ikke det skal føle seg forlatt.

 

 

Jeg tror vi alle (inkludert meg selv) som har vært/er imot skrikekurer, må tenke litt anderledes rundt tema.

ER det virkelig rart at barnet gråter når det blir lagt i sengen/våkner alene midt på natta? De stiller et spørsmål om dette er trygt, for å få et svar. Eneste måten dems å kommunisere på er gråt/skrik, og ofte tolker vi foreldre det som at noe er galt, og vi vil selvfølgelig trøste å hjelpe dem så mye vi kan.

Men hvis dere tenker litt anderledes, ser på det med nye øyne:

 

F.eks: Hvis barnet ditt haater å kle på seg klær, for eksempel en utedress, og det vrir seg og skriker når man kler på de. Så tar vi ikke ungen opp å trøster og roer barnet før vi putter barnet tilbake i dressen?? Da vil antagelig barnet skrike mer, isteden for å bare ta på dressen først som sist, "se så, det gikk så bra atte", så blir det glemt og barnet godtar å ha dressen på....

 

Eller hvis barnet protesterer ved å bli festet i bilstolen, så driver man ikke å tar ungen ut og inn av bilen for å trøste og roe barnet før man fester barnet i stolen for å kjøre? Du setter ungen i stolen, avleder med f.eks en leke, så kjører du, og hele protesten er glemt.

 

Jeg tror at noe av det samme gjelder når de skal sove, og etter å ha lest en god del litteratur om emne, så har jeg fått et helt annet syn på det- og jeg snakker da ikke om ferber-metoden, men andre metoder, og ingen metode fungerer uten at barnet gråter litt.

 

Jeg syns Anna Wahlgren beskriver det ganske godt,utdrag fra boken hennes: "Lær barnet ditt å sove hele natta":

 

"Når du har villet hjelpe barnet ditt, trøste ham eller henne, og gjøre ham glad og trygg, har du isteden stresset ham ytterligere. Det er den paradoksale og bitre sannheten. Hver eneste gang du har tatt ham opp av senga om natta, har du gjort ham en bjørnetjeneste. I handling har du bekreftet at verden er akkurat så farlig som han i sin værste overlevelsesangst allerede "visste". Du har reddet ham, beskyttet han med kroppen din, og dermed lært ham at det er livsfarlig å sovne uten den beskyttelsen. Logikken er enkel: hvis bestrebelsene dine på å gi ham trygghet hadde vært effektive, hadde han jo også sovet rolig.

 

Barnet må få grunnbehovene sine tilfredstilt. Og barn kan ikke ta ansvar for noe av dette selv. Vi må gjøre det for dem. På samme måte som vi gjør det mulig for dem å spise ved å mate dem, må vi gjøre det mulig for dem å sove ved å hjelpe dem til å falle til ro. Her kommer spørsmålet og svaret inn i bildet: "Skal jeg virkelig ligge her" skriker barnet, "er det ikke farlig? kommer ikke ulven og tar meg da?" Spedbarnet vet ikke at senga er trygg, like lite som du eller jeg ville følt oss trygge i et telt ute i jungelen med en gjeng løver tassende omkring utenfor."

[littlefairy]

Ops, fikk ikke skrivd helt ferdig, men det ble så himla langt så tror det var nok nå

 

Hun sier hvertfall også: Barn skal ikke skrike seg i søvn og gi opp, utmattede, forvilte eller direkte hysteriske, med spørsmålene sine ubesvart. De trenger direkte svar.

 

(så sånn jeg tolker det, skal ikke barnet verken taes opp hver gang det gråter, eller forlates eller oversees. Det er vår oppgave som forelder, å være rolig og vise barnet med sikkerthet at her er det trygt og godt, her kan du sove og hvile, og bli opplagt til imorgen. mamma hører deg, og er her, men slapp av, for her skal du sove)

[mammantilguttensin]

Fantastisk innlegg Lykkeli & gla! Håper alle som vurderer skrikekur leser dette først!

[april2011mamma]

lillelykkelig<3jenten min ... jeg mente IKKE å si at de som har barn som ikke sover ikke gjør nok for barna sine.. det kom nok feil fram.. beklager det!!!! dte jeg ville si med det var det at selv om min datter sover på natten betyr ikke dte at jeg ikke er sliten.... hun spiser 2-3 ganger og jeg må vugge henne i søvn hver gang hun skal sove så ja.. det er tungt!! men hun gråter ikke på natten.... uansett er jeg helt enig i at barna må få protestere litt når de lærer å sove selv!! absolutt.......... men HI skriver her hvorfor noen ikke liker skrikekurer.. og da reagerer jeg, for ordet skrikekur er det det er liksom.. det er ikke betegnelsen for at man lar barnet protestere litt for så å roe det osv osv... skrikekur er å la ungen grine seg i søvn!------------

je gmå også bare få si at du ikke har gjort noe feil fordi man har barn som gråter!!.... det synes jeg er trist at du føler.. det kunne like gjerne vært meg som hadde en datter som gråt mye.... uavhengig av hva jeg gjorde...

 

Det kom sikkert feil frem fordi jeg skrev ting så fort og var provosert over innlegget over .... og jeg har møtt veggen før jeg fordi jeg gjør kanskje litt for mye for min lille skatt.. kanksje er jeg svak<+ kanskje burde jeg latt henne få gråte mer? men selv om jeg verker i armer og bein dagen lang så forsvinner det når jeg ser min lille skatt og det søte smilet hennes... MEN neste uke skal hun lære å finne søvnen selv.. og jaaa det kommer nok til å bli litt sutring og protest.. men ikke inærheten av skriking...

 

Synes som du sier at vi alle har lov til å være slitne!! vi er mødre som alle vil det beste det tror jeg..... men skrikekurer vil jeg aldriii forstå!

[april2011mamma]

littlefairy : jeg vet ikke om du har utdannelse innenfor pedagogikk og barn? men det har jeg!! og dte du beskriver med å kle på barn dress når de gråter osv... det sier meg at du egentlig ikke vet hva du prater om: dersom et barn ikke vil ta på seg dress kan det skyldes mange faktorer...... men kan ikke gå inn på alt det pedagogiske her så kort fortalt: avleder du barnet for å kle på det istedenfor at du på et vis får barnet selv til å ville kle på seg dressen, har du ikke løst problemet du har bare forskøvet det!! dersom barnet ikke vil kle på seg så snakk med det! de fleste barn som prater kan man snakke med, mange tror at barn ikke forstår osv.. det provoserer meg!!

barn er individer som forstår mer enn de vi tror.... kanskje barnet selv vil teste å finne ut hva slags klær dte skal ha på seg ute>? ja, kanskje det hadde tatt på seg ullbukse for så å gå ut og selv lære at det kanskje var litt kaldt ? neste gang vil barnet i såfall ha et bilde av hva det vil si å ikke ha på seg dress eller nok klær ute.. den vil ha noe å relatere dte til...

 

 

Barn trenger lærdom og hjelp til å lære å sove ja... ingen tvil om det... det er vel metodene vi belyser her!

og det er her det finnes så mange metoder som ikke gjør at barnet må gråte så mye..... men selvsagt.... skrikermetoden vil for noen mødre være en lett og kjapp måte å få den "skrikerungen" til å sove!! blir veldig egoistisk spør du meg...

 

 

[littlefairy]

Hihi... skjønner hva du mener, jeg ble nok misforstått litt der. Jeg er utdannet barne og ungdomsarbeider og har jobbet i barnehage i syv år. Selvfølgelig skal man ikke "tvinge" barn på den måten som du trodde jeg mente.

 

Men nå snakker jeg faktisk om babyer her.... Har en gutt på 10 mnd som f.eks vrir seg og SKAL IKKE ligge på stellebordet. Men jeg må da få på bleien fordet om han gråter og ikke vil ligge der?? (og ja jeg prøver andre måter, men til syvende å sist må jeg avlede han med en kul leke for at han skal ligge stille de to sekundene jeg må ha for å feste bleia)

 

Det var sånn jeg mente det... om din lille tass på 9-10 mnd vrir seg unna å skriker når du kler på, så er det desverre ikke mulig og prate å ordne å styre så mye mer enn å ta på dressen å bli ferdig med det, eller tar jeg helt feil??? Og man sender ikke en 10mnd gammel baby ut uten dress/nok klær for at den skal skjønne at den må ha på mer klær... hehe...

[april2011mamma]

neida, tror nok vi er enige og mener det samme bare at det er så vanskelig å forklare det her letterer om man hadde snakket liksom... enig i at man må la de protestere av og til... bare det at søvn er så viktig, og at barn har et avslappet forhold til søvn og sengen sin er av så stor betydning for videre utvikling også.. derfor blir jeg helt oppglødd når folk nevner skrikerkurer:)

 

Litt forskjell på en på 10 mnd og en på 1,5 år ja...... så det er ofte ulike grunner til at de ikke vil ha på seg dress... ikke lett å være liten å ha noen som betsemmer alt du skal... nå skal du ut og leke, nå skal du gå på do, nå skal du spise osv... huff.... men dte går seg nok til.

[littlefairy]

jepp, ser de fleste formulerer ca samme svar, bare forskjellig måte å si det på! Men det er tydelig at folk har forskjellig oppfatning av hva "skrikekur" er, noe som også blir nevnt ovenfor at det spørs helt hva man mener med skrikekur!

[stjernerogplaneter]

nå fikk jeg ikke lest alle svarene, så beklager om jeg gjentar noe her. Jeg har full forståelse for at det kreves ulike strategier for ulike barn. Er for min egen del utgangspunktet imot skrikekur. Boken "sov godt uten gråt" tar for seg ulempene og problemene med skrikekurer, forfatteren (husker ikke navnet akkruat nå) er motstander av alle slags skrikekurer. Jeg har hatt glede av å lese den boken, og selvom den ikke bringer noen mirakelkur har jeg fått noen nyttige tips og råd som har kommet godt med.

[stjernerogplaneter]

innlegget mitt kom sånn midt oppi et sted, så jeg legger det til en gang til her nede :

 

"nå fikk jeg ikke lest alle svarene, så beklager om jeg gjentar noe her. Jeg har full forståelse for at det kreves ulike strategier for ulike barn. Er for min egen del utgangspunktet imot skrikekur. Boken "sov godt uten gråt" tar for seg ulempene og problemene med skrikekurer, forfatteren (husker ikke navnet akkruat nå) er motstander av alle slags skrikekurer. Jeg har hatt glede av å lese den boken, og selvom den ikke bringer noen mirakelkur har jeg fått noen nyttige tips og råd som har kommet godt med. "

[mammantilguttensin]

Diskuterte emnet med en barnepsykolog i går. Vedkommende var også helt klar på at skrikekur ikke er en god løsning, spesielt siden denne diskusjonen går på forum for barn under ett år.

 

Psykologen var dessuten helt uenig i at mor intuitivt vet hva som er best for sitt barn. Noe å ta med seg videre.

[april2011mamma]

veldig enig med deg der........ jeg er selv pedagog... og synes og