Til dere som hater skrikekurer!

[Skaubinna]

Er vel ikke alltid det hjelper og bysse, lalle, dille, dalle og dulle med de små heller.

 

Skrikekur er så mangt, og jeg tror ikke det finnes mange foreldre som lar ungene sine ligge alene og skrike og vræle seg i søvn i hysteri og frykt???!!! Tror dere at det er det skrikekurer innebærer??

 

Syns mange her inne ilegger litt vel mye i disse metodene og jeg undrer meg i blant på om de som er totalt i mot dette virkelig har slitt med søvn på sine babyer. Sånn virkelig altså. Og da tenker jeg ikke på at de er våkne på nettene for enten litt mat eller å få litt stryk på kinnet og så holder det med en smokk en gang eller to i løpet av en natt.

DET er normalt og sånn det skal være.

 

Å ha babyer er ensbetydene med å ha en del uro på natterstid, sykdom og tenner, feber og utviklingssprang, separasjonsangst osv.

 

MEN for noen foreldre, meg selv inkludert, har noe gått litt feil et sted på veien og det ender opp med fullt kaos og stress og overtrøtte babyer, og mødre og depresjoner og samlivsbrudd.

Det ER så ille hos noen. Når søvn blir fratatt deg dag og natt hver dag, og man aldri har eller får avlastning, så klikker man til slutt.

Det er ikke alle som har nok nettverk rundt som kan avlaste, det er ikke alle steder hvor pappa'n bare kan komme hjem.

 

For de foreldrene, syns jeg skal få hjelp. Og disse tilfellene er det dessverre slik at det som ofte hjelper, er å lære et barn til å sovne selv.

For at de skal lære seg dette, er de nødt til å legges våkne i sengene sine, de er nødt til å protestere, deres måte å protestere på blir jo da grining. Det betyr vel ikke at de er redde???!!!!! De kan jo bli sinte? Frustrerte? Rasende? Overrasket?

 

Dette temaet engasjerer meg veldig, de som er her inne jevnlig har muligens fått med seg våre strev med vår datter og hennes problemer med søvn.

Vi har prøvd ALT i vår makt med søvn. Og jeg klarte heller ikke noen skrikekur med vårt barn. Så vi kjørte bil, opptil 20 mil pr dag, trillet vogna i bitende kulde, 3 timer i strekk, hver dag, bysset på oss betennelser i armer og rygg, lå med ungen ved puppen sammenhengende 6-7 timer på kvelden, jeg hadde blåmerker og kjøttkaker rundt puppene. Gråt når hun ammet, men da gråt hun i alle fall ikke.

 

Poenget mitt er.......her i huset innså vi at vi tydeligvis gjorde noe veldig feil. Et sted på veien hadde vi mistet relevant info. Ungen hadde det ikke noe særlig og vi hadde det ikke noe særlig.

 

Så vi søkte hjelp. Det har innebåret noe skriking, det har det. Men jeg har aldri følt meg som en kjip mor, jeg føler ikke at vår datter har lidd under dette. Derimot sover hun nå 13 timer sammenhengende hver natt. Dersom hun skulle våknet på natten og hylt, hadde jeg da aldri latt henne ligge der og hyle!!!!

 

Virker som mange tror og synser veldig mye om dette her. Jeg har full respekt for dere som ikke ønsker å bruke disse metodene på deres babyer. Og jeg misunner dere at dere slipper og at andre, mer koselige metoder virker tilfredsstillende. Ingenting er vel bedre enn det!

 

Men kan det ikke være litt rom for og kanskje forståelse for at det er en del foreldre som sliter mer enn andre med søvn på sine babyer? I de tilfellene kan faktisk variasjoner av "gråtekurer" være det som er løsningen.

 

Man skal ikke halshogge andres metoder selv om de ikke nødvendigvis er like som ens egne. Her inne er det en slik tendens mot det som bare kalles "skrikekur".

 

Har dere selv hatt profesjonell hjelp og snakker ut i fra et faglig ståsted, eller har dere lest på internett og deler personlige syn på dette?

For det er selvfølgelig helt greit, men for oss ikke-kyndige skal man være litt forsiktig i å hevde personlige meninger som et faglig argument.

 

Beklager at jeg er så kvass. Jeg er ikke ute etter å henge noen, ei heller krangle. Jeg er bare litt hårsår på dette emnet fordi jeg ikke er så flink som dere sikkert. Og jeg har måttet søke hjelp. Har lært masse om dette og blir derfor litt frustrert når jeg leser flere innlegg her inne vedr dette skrikekurgreiene som kan omtales som rene torturen for babyene.

 

Jeg elsker barnet mitt og vil henne bare alt godt, som alle her inne.

 

Til syvende og sist ville jeg vel bare komme med et lite utbrudd. Håper det er takhøyde for det her inne og ikke bare på Anonym ;-)??

 

Ha en finfin dag :-D!

[Bad habits har tre små]

Jeg er enig med deg, Skaubinna. Ofte omtales enhver form for tilvenning som møtes med protester fra barnet, for "skrikekur". I mitt hode er "skrikekur" at du lar et barn hyle uten tilsyn, helt til det gir opp. Jeg vil tro det er svært få foreldre som benytter en slik metode på sine barn.

 

At barn protesterer når vaner skal endres, er helt normalt. Og jo sterkere temperament, jo større og heftigere protester. Skrik kan, som du selv sier, bety så mangt. Barn er "vanedyr". De liker at ting er som de alltid har vært. Om noe endres, vil de naturlig nok protestere - med det eneste middelet de har, nemlig gråt. Jeg har sagt det tidligere, og sier det igjen: Det er viktig å se hele familien under ett. Familien skal innrette seg etter babyen, men babyen må også innrette seg etter familien. Når man har flere barn, er det viktigere og riktigere at den lille babyen blir selvstendig på noen områder. Har man bare ett barn, kan gjerne humla suse så mye den vil, men har man flere - må man faktisk også ta hensyn til disse. De eldre barna fortjener ikke foreldre som er helt frynsete av mangel på søvn, som krangler og lager dårlig stemning.

 

Jeg tror alle her inne vil det beste for sine barn, og sin familie. Vi gjør det vi føler er best til enhver tid. I og med at alle familier er forskjellige, vil også metodene være forskjellige.

 

Ha en finfin dag du også, Skaubinna:-)

[Aiva j121110 og en i mai13]

Om jeg hater skrikekurer? Tja.. Liker det ikke veldig godt, det innrømmer jeg. Men at det må til noen ganger, i en eller annen grad, det er jeg rimelig sikker på!

 

Vi forsøkte en litt kjip variant som helsestasjonen anbefalte først, med å forlate rommet, men det likte både vi og jenta vår svært dårlig.

Vi gikk raskt over til at vi lå i vår seng rett ved siden av sprinkelsenga. Forlot aldri rommet før hun sov. Var mye bråk noen timer hver kveld, men gikk seg til etter hvert.

Var bare nødt etter et par måneder uten særlig søvn, hvor hun var vanskelig både å legge på kvelden + at hun var våken opptil 10 ganger hver natt.

 

Nå, 11 mnd gammel, så legges hun ca. kl. 20. Sover til 06.30-07

(og har da vært våken 0-2 ganger fra kl 04 og utover)

Og hun sover IKKE på dagtid. Det møter man jo også kritikk for.. Jeg skulle gjerne ønske hun tok seg en hvil på dagtid jeg, men det er bare ikke aktuelt for henne! Den kampen har jeg nå gitt opp fullstendig. Hun har jo likevel aldri gjort som det står i "bøkene" at de skal gjøre når det kommer til soving på dagtid.

 

Ha en finfin dag du (og alle andre) også! :-D

[Jojo x3]

Takk Skaubinna!

Jeg svarte på et annet innlegg her om skrikekurer, men svarte litt forsiktig. Inni meg ble jeg sint og frustrert. Jeg har 3 barn, den første sov nesten aldri det første året, jeg hadde ikke noe nettverk der vi bodde og en mann som studerte seg ferdig og jobbet. Nr2 og nr 3 (foruten 3 mnd) har heller ikke noe sovehjerte (hvis jeg kan si det sånn).

Jeg har derfor noen ganger praktisert skrikekur på den måten at jeg har måttet ta en pause for ikke å gå helt på veggen. Det betyr at ungen har skreket, jeg har bysset, lagt ned, gitt tutt, gått inn og ut for så å legge meg ned litt. Etter en liten mammapause har det vært på an igjen! Unger er forskjellige og ikke alltid en vet hvorfor de skriker...

 

Måtte bare få ut litt her nå, det må være lov!!

[Knotten & lille persille]

Jg er ingen motstander av hverken det ene eller andre, selv om det kanskje kan se slik ut i den andre tråden....

 

Jeg mener det er opp til hver enkelt å finne det som fungerer for dem. For mine barn har ikke de såkalte skrikekurene fungert, etter å ha prøvd i ukesvis har vi måttet gi opp og finne alternative metoder for at resten av huset skal få sove. Med mellomste har det betydd å sove inne hos henne i perioder, spesielt da hun fikk småsøsken.

 

Eldste måtte få sove i sengen vår og helst sovne på fanget (til han var 4). Eneste jeg er streng på er leggetiden, de skal være i seng kl 19, om ikke blir de overtrøtte. Minste er foreløpig bare 1,5 mnd og den mest selvregulerte så henne gjør vi ingenting med foreløpig. Vet jo at det kommer en tid hvor hun får tenner, våkner oftere om natten osv.

[abella]

Jeg har vært her inne siden jeg fikk førstemann og ser et tydelig mønster her inne på småtroll i streben etter "den perfekte mamma". Hun som gjør alt for barnet sitt, for at det ikke skal skrike eller gråte eller i det hele tatt gi fra seg det minste lille knyst. Og det er ikke "lov" å sette ned foten før mor møter veggen.

 

Selvfølgelig skal vi gjøre det vi kan for barna våre og vi skal ikke forlate barn som gråter av redsel, men av og til kan man bli så påvirket av det som skrives her inne at det tipper litt over.

 

Babyer er forskjellige! Og alle barn må lære å sovne av seg selv før eller siden. Jeg tror mor klarer å vurdere dette selv.

 

Og det er jo et tankekors at det ofte er flerbarnsmødre som skriver at de ikke tar opp babyen ved det minste lille knyst. De snakker av erfaring...

 

Overtrøtte babyer har det heller ikke bra. De går rundt og er konstant trette, men klarer ikke finne roen. De sutrer og er mistilpass, og i tillegg blir de ofte møtt av en overtrøtt og lite tålmodig mamma også og opplever mindre positiv aktivitet når de er våkne. Så det å "gjøre alt" for en baby som i måned etter måned har vært overtrøtt er jo kanskje også å gjøre babyen en bjørnetjeneste?

 

Jeg har som sagt stor tro på hver enkelts evne til å vurdere sitt barn. Det er dessverre altfor lett å male alt svart/hvitt på et nettforum og jeg tror mange førstegangsmødre blir litt skremt over at de ikke er perfekte nok når de leser her inne, og tenker at de må anstrenge seg enda mer for å unngå at babyen gir fra seg så mye som en liten misfornøyd lyd. Men babyer er forskjellige, og det vil være forskjellig hva som funker for oss alle.

[okt78]

Flott innlegg!

 

Barn er forskjellige... og som du sier må man ha respekt for at folk gjør ting på forskjellige måter!

 

[Skaubinna]

Takk for svar jenter!!

 

Dette var jo ikke det jeg forventet. Ingen som halshogde meg engang ;-)

 

Setter pris på at det er flere som ser en sak fra flere sider, selv om man er uenige eller forskjellige. Det er jo det jeg prøver å få frem også. At hver og en gjør forskjellige ting med sine barn, og det mange måter ting på som funker for hver og en. Og det er jo bra!

 

Man MÅ ikke være enige om alt, det er jo kjempegøy å diskutere og argumentere og være uenige - så lenge man er konstruktive!! :-D

 

Det er bare å kjøre på for de av dere som syns jeg er en hjerteløs megge også

 

 

[gulda]

Jeg er i mot skrikekur -og har slitt enormt med søvn på begge mine babyer! Min første måtte trilles, bæres eller ammes hele dagen. Etter masse strev fikk jeg ham endelig til å sove, men aldri mer enn en halv time. Om natta våknet han hver og annenhver time natta gjennom det første halve året. Da fant han det også for godt å ta morgenen før seks i perioder. Jeg var i transe, gikk i ei boble og bare fungerte på et vis. Mine foreldre sa at de visste alt om hvordan det var å ha krevende barn, og det var det -ikke noe hjelp.

 

Denne var flink på natta en stund. Men helt krise på dagen! Og siste 1,5 måned har nettene også vært veldig tøffe. Jeg vet hva det vil si å være trøtt!

 

Fikk høre med nummer en hvordan jeg bare skulle la ham skrike, så ble alt ok. Ei venninne var ekstrem! Hun sa når jeg hadde en liten på en måned at: "Du aner ikke hvor utspekulerte de små er! Du må bare la ham grine og finne roen selv, for han utnytter deg!" Ei annen sa at :" Vi la vår ut og han måtte grine seg i søvn (gjalt dagsøvn), og etter tre dager var alt bra! Så det må du bare gjøre". Da de fikk nummer to, så skal jeg love deg det var noen som vugget og stresset! Da var det ikke lenger så enkelt..

 

Prøvde å la min første gråte når han var nesten fem måneder. Satt rett ved og passet på. Han fant ikke roen om han lå en time! Grusomt å se ham sånn!

 

Med denne fikk jeg igjen råd om å la ham gråte. Takk og lov for at jeg lot være! Viste seg at han hadde låsninger, og mye vondt. Prøvd litt etterpå, men han blir helt panisk!

 

Noe gjør vi feil, vi også -eller så har vi bare slike babyer. Nummer en ble veldig flink til å sove når han ble litt større, heldigvis.

 

Det er nok et stort spekter, men nå har de anbefalingene på skrikekur jeg har fått vært å la ham ligge der og skrike til han sovner, uansett hvor lang tid det tar. Det er ikke noe for meg!

[gulda]

Må presisere at da mener jeg å la babyen ligge der alene og skrike, og at det ikke er noe for meg. Bare fått så mange råd på det her av bedrevitende venninner at jeg har det litt opp i halsen.. ;o)

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Jeg skal ærlig innrømme at når jeg hørte ordet "skrikekur", så så jeg for meg at barnet ligger alene på et mørkt rom, og skriker helt til det ikke klarer mer og faller i søvn av utmattelse... jeg kan ikke fatte og begripe hvem som har hjerte nok til å gjøre det!

Men det jeg derimot gjorde når hun var rundt 3 mnd for å "venne" henne til å ligge i sengen og kanskje lære henne å sovne selv, var å sitte ved siden av henne og stryke mens hun gråt.. lot henne ligge der i 1-2 min, alt etter gråten. Tok henne opp og holdt henne tett inntil meg til hun hadde roet seg helt, og la henne ned igjen.. første kvelden tok det 15 min, så var hun sovnet. Dette var egentlig grusomt nok for meg, men det hjalp på i mitt mammahjerte at jeg var der for henne, og aldri gikk ut..

Hun koser seg i hvert fall i sin egen seng nå, og godtar å bli lagt i den.. så litt har det hjulpet på i hvert fall:)

 

Jeg har også forstått at det er mange som søker hjelp, og sier før hjelpen får sagt noe som helst "det er UAKTUELT med skrikekur, det vil vi ikke" for vi har selv sagt dette, hehe..

Skulle gjerne kunne regulert min lille baby akkurat sånn som jeg ville uten at hun protesterte, men det finnes ikke som drømmetenkning engang.. Søvnterapauten fortalte oss at det beste for barnet var å lære henne så tidlig som mulig å sovne selv, for det ble vanskeligere å lære jo eldre de ble. Jenten min er 6 mnd, og det var en helt perfekt tid å begynne på. Jeg har i hvert fall skjønt at det finnes flere måter å ha skrikekur på, men jeg skjønner at de som ikke vet dette er skeptisk!

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Min første baby sov ikke mye den første tiden. Først i en alder av 15-16 mnd kunne hun sovne av seg selv. Så jeg vet også meget godt hva det vil si å ikke ha en baby som ikke vil sovne av seg. Ikke sov hun noe særlig de første mnd av sitt liv heller. Skal hun sovne på dagtid nå idag så må hun fortsatt trilles i søvn.

Når de er spedbarn så tror jeg de har et ekstra behov for byssing og bæring da de er vant med det fra de lå i magen. Det er en trygghet for babyen og når jeg likevel er i permisjon så kan jeg ta på meg den støyten. Selv om jeg noen ganger hadde lyst til å rive av meg håret fordi jeg var så trøtt og hormonell. Babygråt gjør jeg meg skikkelig stressa, og jeg kan bare ikke høre på det. Så jeg gjorde alt av trilling og byssing for å ha det stille rundt ørene.

 

Men når det er sagt så må folk ta avgjørelser basert på sin magefølelse. Det som føles riktig for deg, kan føles helt feil for meg og omvendt uten at det ene er riktig eller galt.

 

Men å la babyer hylgråte helt alene uten at en voksen viser at han/hun er tilstedet det er jeg helt imot, men regner med at de fleste ikke gjør det så brutalt. Og jeg mener at man skal gjøre det veldig gradvis og forsiktig. Også syns jeg ikke man skal drive på med gråtekurer på spedbarn. (0-3 mnd). De gråter fordi de har et behov. Enten det er mat, nærhet, varme, smerte...ja et eller annet. Kanskje aller helst nærhet og trygghet. Hudkontakt og lukten fra mamma er noe av det viktigste de kan få den første tiden.

 

Så blir manjo tøffere med tiden. Det tok nesten 1.5 år før jeg tok en "skrikekur" på størstejenta. Men jeg visste jo at da var hun så stor at hun forsto at hun bare måtte legge seg. Jeg startet med å sitte ved sengekanten, så satt jeg meg på andre siden av rommet, så gikk jeg utenfor døra og tittet hodet inn av og til og sa at jeg var her. Nå er hun 2 år og hun kan sovne for seg selv, men likevel ber hun meg alltid om å synge litt for henne mens hun ligger i senga og det syns jeg jo er koselig. Så stort sett sovner hun av at jeg synger til henne

 

Med gutten min som snart er 10 mnd (en som sov mye som baby, men som har slått seg vrang nå først) har jeg allerede hatt "skrikekur" på. Jeg er tøffere nå og tåler litt mer barnegråt. Igår gikk jeg gikk ut på kjøkkenet og romsterte slik at han hørte meg, så var jeg jevnlig innom rommet og viste at jeg var tilstedet. Tilslutt sovnet han endelig etter faktisk bare 10 minutt. Brukte faktisk kortere tid på å sovne når han fikk gråte litt fremfor at jeg pjusket han over hodet x antall ganger

 

Så hva man egentlig mener med skrikekurer kan være så mangt. Men jeg regner med at de fleste her er fornuftige mødre som gjør det de gjør ut ifra hva de mener er best for barnet. Ingen gjør noe i den hensikt å være ond.

Jeg føler bare at jeg må gjøre det når det føles riktig for meg og ikke utifra når noen andre mener at babyene bør lære seg å sovne av seg selv. Jeg tror alle blir klar til ta den støyten en eller annen gang. Også er det lettere når man oppdager at babyen/barna forstår mer.

 

 

 

 

 

 

[enits40]

Jeg støtter deg der Skaubinna! Storebror var helt forferdelig om nettene, og da han nærmet seg ett år, hadde han enda ikke sovet mer enn 2-3 timer i strekk om natta. Jeg var utslitt, og min siste løsning ble det som kalles "skrikekur". Det var tøft, men nødvendig for oss. Vi lot han skrike litt og gikk inn og ut og roet ham. Etter kort tid lærte han seg å sove om natta, og vi fikk overskuddet tilbake. Det ble likevel flere runder på oss, for etter sykdomsperioder, hvor vi lot han sove sammen med oss og sto opp for det minste knyst (selvsagt), falt han ofte tilbake til gamle synder.

 

Med bedre nattesøvn fikk vi en blidere gutt, og vi ble bedre foreldre. Han ser heller ikke ut til å ha fått noen varige men!

 

Med lillemann som nå er 11 måneder, har det ikke vært nødvendig med noen skrikekur. Han har sovet fra 1930 til 06 siden han var ni måneder, og dermed virker det jo helt galskap å "la ham skrike". Han trenger rett og slett ikke lære å sove om natta, han kan det fra før!

[april2011mamma]

jeg må si jeg er overasket!! Før man regner med at mange ikke liker skrikekurer må man jo kanskje finne ut hva skrikekur er? ? når man nevner skrikekur her inne er det ikke veldig rart at mange reagerer for ordet skrikekur og dets betegnelse er at man lar ungen grine seg i søven en eller flere netter!!!! DETTE erjeg helt imot og forstår veeeldig godt at andre reagerer sterkt på dette!! ................ me4ner bare å si at det er jo vesentlig ta de som skriver at de har brukt skrikemetoden beskriver hva de legger i det ordet , når de plutselig mener at skrikekur ikke er å lsa de ligge å skrike seg i søvn??

 

er bare så lei av at mange innlegg her inne skyldes at noen tror ditt eller datt.............. det dere beskriver her med å la barnet sutre litt for så å roe det ned og la det ligge til det sutrer litt og så roe det igjen osv er absolutt ikke i nærheten av noen skrikekur!!! Synes forøvrig ta hele ordet skrikeKUR er forferdelig å i det hele tatt bruke...

 

Skrikekur er det det er så jeg for min del føler ikke at jeg må beklage min mening rundt de tjeg har skrevet når noen sier de har brukt skrikekur osv...... MEN mulig mange har brukt det ordet i hytt og pine uten å tenke etter hva det ligger i det ordet og hva slags reaksjoner det vil skape??

 

jeg mener også at barn må lære seg å sove selv.. MEEN det er faktisk ingen selvfølge... at de gjør det før de er 6 måneder! Jeg har studert barn og pedagogikk i 4 år og vet at biologisk er ikke barn nok utviklet i hjernen til å helt naturlig og lett sovne selv før 6 mnd alderen... sånn er dte bare...noen gjør det JA men de er genetisk anlagt til å sove mye....

det er mye som spiller inn på barns søvnmønster.... Men å lære de å sovne selv etter den tid er jo gull verdt!!! Og da finnes det mange inngangsporter til å få det til.... det er her jeg mener at skrikekur ikke er en av dem og det står jeg fortsatt for! DA mener jeg skrikekur i ordets rette betydning....... Alle andre metoder er jeg helt enig i at hver enkelt mor må få velge og finne ut sin egen vei <

 

barn er svært forskjellige og mødre vet nok best når det gjelder sitt barn ja så synes ingen skal ha dårlig samvittighet!! det finnes absolutt ingen perfekte mødre!!! vi har alle våre ting!! jeg har absolutt mine ting å stride med...heheh.... men det fine er jo at dens enes svakhet kanskje er dens andres styrke og omvendt?

 

ville bare si og forklare hvorfor jeg har reagert når det snakkes om skrikekurer.... min datter er nå 6 mnd og vi kommer til å la henne sutre litt i sengen når vi legger henne, men jeg kommer til å sitte ved siden av i starten og roe henne sånn at det ikke blir skriking men bare litt sutring .. belager meg på å holde på sånn ihvertfall en måned... for det tar minst en måned før barn i den alderen lærer å venne seg til en ny rutine.... faktisk.. så tålmodighet er noe vi mødre kan være stolte av

 

Ha en flott dag alle mødre og vær stolte over det dere gjør hver dag!!!

[mammantilguttensin]

Ikke for å tråkke noen på terne, men du skriver at vi "tydeligvis gjorde noe feil", og at dette foranlediget at dere måtte ty til skrikerkur. Jeg sier: ikke prøv å rette opp en feil med en annen.

 

Det tar tid å lære en baby å sovne selv, men det er ikke slik at skrikekur er eneste løsning.

 

Jeg synes dessuten vi skal være forsiktige med å konkludere at mamma alltid vet hva som er best. Spesielt ikke en trøtt, sliten og desperat mamma.

 

Når det gjelder fagmiljøet er det forskjellige meninger. Men dess mindre babyen er dess verre er det for babyen rent psykisk. Å gråte uten at noen kommer skaper ikke en trygg baby i det lange løp selv om han kanskje gir opp der å da.

 

Lykke til videre!

[Cruella De Vil]

Hei,

 

jeg vil ikke si at jeg hater skrikekurer, men jeg liker dem ikke.

 

Med eldstemann (nå 2 år) vurderte vi å gjennomføre skrikekur fordi veldig mange venner anbefalte det ("leggingen ble en drøm etterpå"). Med "skrikekur" mener jeg da opplegget til sove-Karin der man går inn og ut ved gitte intervaller når barnet skriker, slik at det skjønner at det ikke er forlatt.

 

Vi endte med å ikke gjøre det, og var så heldige at søvnen til storebror gikk seg til etter hvert. Jeg er glad jeg slapp det, for det hadde nok gjort vondt i mammahjertet mitt.

 

Men det sagt, hadde vi altså et barn som det var nokså greit å legge, og som fortsatt er nokså grei å legge, med visse unntak av og til, selvfølgelig. Hvis vi hadde hatt masse problemer med legging, ville vi kanskje forsøkt opplegget til sove-Karin likevel. Og hvis lillesøster nå viser seg å bli vanskelig å legge, kan jeg ikke love at jeg ikke forsøker "skrikekuren", men jeg prøver uten i det lengste.

 

Så kort oppsummert var vel det jeg forsøkte å si her at jeg personlig ikke liker denne kuren. Dog har jeg forståelse for de som har det såpass vanskelig ved legging at de forsøker det også. Men å fremme "skrikekuren" som det eneste rette har jeg ikke noe særlig sansen for (ikke at noen her gjør det, men noen venner av meg gjorde) - jeg personlig ville prøvd mange andre ting før jeg forsøkte "skrikekuren" som siste utvei.

[Høna08]

Jeg synes det er rart at folk uttaler seg om ting som de virkelig ikke har satt sett inn i.... "Opplegget til Sove-Karin"??? Akkurat som hun har en løsning som passer for alle?

 

Jeg har boka til Karin Naphaug og der har hun beskrevet mange forskjellige søvnmetoder, bl.a en hvor man skal gå inn og ut med gitte intervaller: men hun har også beskrevet metoder som innebærer at man sitter inne med ungen hele tiden og til om med tar den opp for å trøste hvis det blir for hysterisk gråting. Hun sier at man selv må finne den metoden som passer enn best....

 

Jeg har selv brukt metoden med å sitte inne å holde på babyen og hysje på begge mine og det har fungert meget godt. Begge er trygge unger som ikke har noe problem med å legge seg. Ja det ble noen netter hvor de gråt før de sovnet, men da begynte de til gjengjeld å sove godt og sammenhengende. Den tiden hvor vi bysset, ammet og gjorde mer våknet de hele kvelden/natta og var stuptrøtte om morgenen. Da er det på tide å skifte taktikk mener jeg.

[mammantilguttensin]

Men er det nå slik at man er "heldig" dersom man har et barn som sover godt og som er enkel å legge?

 

Kan det ikke like gjerne være at man har gjort noe riktig?

 

Det finnes dessuten en mellomting mellom skrikekur og byssing. Nemlig å sitte ved siden av sengen mens babyen prøver å sove. Gjerne med en hånd på brystet i starten slik at de kjenner at du er der. Og dersom det blir skriking tar man dem opp og bysser, for så å prøve igjen neste kveld.

 

Det fungerer selvfølgelig ikke dersom babyen er overtrøtt, så en viktig del av dette er å lese når babyen er trøtt. Når man tar dem tidlig nok kan det være en fin tid å øve på å sovne uten byssing.

[Høna08]

Men hva hvis man tar opp og bysser og babyen våkner hver gang den legges ned igjen, eller sove maks 30 minutter i strekk. Og så må man opp å bysse igjen og igjen og igjen (eller amme) hele natta og man har holdt på med dette i noen måneder? Er ikke alle babyer som lar seg bysse i søvn for deretter å sove godt videre av seg selv. Hadde alle gjort det så hadde vel de fleste akseptert litt byssing. Er ikke alle som klarer å samsove heller....

 

Det er jo når byssing/bæring/amming etc fører til hyppig oppvåkninger hele kvelden og natta og deretter til overtrøtt unge på dagen at man innser at noe annet må gjøres.....

[april2011mamma]

mitthjerteerditt... je ger så enig med deg i at man kanksje har gjort noe riktig når man har barn som sover og er fornøyde... veldig lett for mange å tro at barna bare er født snille og greie.... min datter har jeg vært der for hvert sekund.. det har tappet meg for enormt mye krefter , men til gjengjeld er hun blid og harmonisk.. men blir litt frustrert når svigeforeldre kommenterer at oi så lett dere har det, dere må da orke masse sosialt siden den lille er så grei... ååå.. nei.. hun har blitt så grei nettopp fordi vi har gjort såpass mye for henne... men det er slitsomt !!!! det krever enorm tilstedeværesle fra oss hele tiden.. så.. ja det er ikke bare de med skrikerunger som har "lov" til å være slitne....

[mammantilguttensin]

Løsningen for oss var bæresjal de gangene lille ikke ville sovne i sengen. Men da må babyen få sove i over 30 min før man legger det i sengen, dette da de endrer søvnfase etter ca 30 min.

 

Noen vet jeg varmer opp sengen med en varmeflaske slik at overgangen skal gå lettere, men dette var ikke nødvendig for oss.

 

Jeg mener det finnes (mange) andre løsninger enn skrikekur. At babyen sovner av utmattelse etter skriking bør være ALLER siste utvei.

 

 

 

 

 

 

[Cruella De Vil]

Det var da fælt så krass man skulle være her, da... Det er to år siden jeg leste sove-Karin sin bok, så jeg husket ikke alle detaljer i hodet akkurat mens jeg skrev innlegget, men det var det hvor man skulle gå inn og ut med gitte intervaller jeg refererte til, ja. (Jeg trodde det kom klart ut fra teksten min, men jeg var kanskje uklar.) Det at jeg ikke husker alle detaljer konkret akkurat nå, betyr ikke at jeg ikke satte meg inn i det i sin tid - ettersom jeg vurderte å benytte opplegget selv er det vel nokså selvklart at jeg satte meg inn i detaljene? Og jeg har lest om andre "skrikekurer" også, men det fleste er jo bare varianter av sove-Karin sin. Hvis du mener det ikke er slik (kanskje det har kommet nye typer skrikekurer siden for to år siden), kan du jo opplyse oss om hva det er i stedet for å bare beskylde folk for å snakke om ting de ikke kan noe om?

 

Og hysje-metoden er vel ikke det folk refererer til når de snakker om "skrikekur", da.

[www.sovehjerte.no]

Jeg kan si at lille sovehjerte her i hus på 5 mnd kan fortsatt ikke sovne 100% av seg selv. Jeg har lært henne å sovne uten puppen og så lært henne at når jeg legger henne ned etter amming da skal hun sove. Hun er en vanskelig liten sjel når det kommer til soving. Dagsøvnen får hun ta i bæretøy, hun klager så innmari når hun skal sove i seng eller vogn på dagen. Så jeg bærer mye. Jeg ser at hun er på vei til å lære seg å sovne selv, etter at jeg har lagt henne ned om kvelden er det 50/50 sjanse for at hun vrir og vender på seg og begynner å syteklage. Men hun er på god vei. Selvfølgelig må man tåle litt gråt. Og jeg er av den oppfatning av at hvis man ikke _tilrettelegger_ for søvnen og _hjelper_ babyen på rett spor så blir det veldig vanskelig når babyen blir større. Babyen kan jo ikke gå å legge seg selv når den blir trøtt, og ikke vet babyen at han skal sove når han blir trøtt heller. Hun bare kjenner følelsen som litt ubehagelig.

 

Jeg har prøvd en hel del her hos oss, og til de som vurderer skrikekurer håper jeg at de tar seg tid til å lese "The no cry sleep solution!" Og da mener jeg ikke surf på nett og les det du finner der, nei, bestill boka (den koster 100 spenn) og så tilrettelegger man så godt man kan for babyen. Sier ikke at jeg er imot skrikekur, her har jeg som sagt prøvd det meste med mye gråt. Men ofte så er skrikekur den siste løsningen som tar kortest tid. i The no-cry sleep solution har forfatteren mange tips og der lager man sin egen plan med egne mål hun har mange sove løsninger, og man finner nok noen som funker for seg. Man må bare være tålmodig, også er det lurt å begynne med små triks fra starten av som å legge barnet ned når hun skal sove, venne babyen til å sove alene (ikke inntil deg eller pappan) osv osv.

 

Uff, jeg er ganske hard på den søvnen selv, og har holdt henne masse i hånda når tårene har trillet (hos begge 2). Men jeg kunne aldri ha funnet på å forlatt rommet (over lengre tid) mens jeg hadde hørt gråting der inne. Men jeg har forståelse for dem som maler seg selv inn i et hjørne og som trenger at baby sover nå, tar tak i problemet og viser babyen at nå skal man sove.

 

Tror man må være bevisst fra starten av på alle problemene som kan dukke opp med søvnen (sier ikke at jeg har full peiling altså ) Jeg har lest opp og ned i mente på nett om dette siden lille sovehjerte her var 1 mnd, og skjønte at jeg måtte begynne å øve tidlig slik at jeg skulle slippe noen "skrikekur" når hun var 6 mnd...

 

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Kjente at jeg ble litt provosert nå altså.. for jeg har da også vært der for jenten min hvert eneste sekund, hun har tappet meg for krefter - men hun sovner ikke av den grunn av seg selv!! Bare fordi "skrikeungen" min ikke finner søvnen sin om kvelden OG dagen, vil det ikke dermed si at det KUN er derfor jeg er sliten. Alle mødre har lov å være slitne uavhengig om de har krevende babyer eller ei!

 

Selvfølgelig har man gjort en god jobb om man har fått en baby til å sovne av seg selv, og jeg kunne ikke misunnet dere mer!

At jeg har gjort noe feil underveis ikke skal følges opp av feks en mild skrikekur som også er feil, hva er rett å gjøre da? Det er jo like feil å bysse, vugge, dille og dalle for babyen sovner jo ikke av seg selv i egen seng da heller!

 

Jeg kommer ALDRI til å la mitt barn ligge alene og skrike så mye at det sovner av utmattelse, men at jeg må ty til forandringer som gjør at jenten min protesterer i form av gråt - må desverre til!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg må si at jeg skjønner ikke helt logikken ved slike skrikekurer jeg da.. Altså, om en pasient på et sykehus drar i snora, så iler man til for å hjelpe, og ser man et barn som står og gråter ved veien så spør man om han trenger hjelp. Men om den lille babyen gråter hysterisk i sengen sin, så skal hun liksom bare bli liggende der i "evigheter", uten å få noe faktisk hjelp?

 

Den store forskjellen på små babyer og oss voksne er jo at vi klarer å roe oss ned selv etter f.eks et sinneutbrudd, mens babyer ikke har den samme evnen enda. Den delen av hjernen som roer kroppen vår ned er nemlig ikke moden enda, den modnes først i 1-2-årsalder. Derfor vil det å få kroppen tilbake i normaltilstand etter et følelsesutbrudd være noe som babyen er avhengig av hjelp for å klare. Så selv om hun først gråter i protest mot å bli lagt ned alene i sengen sin, så er det ikke ren protestgråt det er snakk om den neste halvtimen f.eks, men snarere et rop om hjelp til å få roet seg ned igjen, få respons på følelsene sine og en bekreftelse på at hun ikke er forlatt.

 

Og så er det såklart viktig å skille mellom gråt alene og gråt med mor i samme rom. Å forlate det gråtende barnet i intervaller alene på rommet er det mange fagfolk som advarer mot før barnet blir nærmere 1 år gammelt, siden det er først da barnet forstår at vi eksisterer selv om vi er utenfor synsvidden deres. Se f.eks her;

 

Helsenett anbefaler å ikke benytte Ferber-metoden på barn under 1 år. Grunnen er at barna i denne aldersgruppen kan tro at foreldrene er borte for alltid når de forlater rommet. Forståelsen av at de eksisterer også når de ikke er til stede (såkalt objekt-konstans) utvikles mot slutten av de første leveåret.

 

http://www.helsenett.no/index.php?option=c...tent&task=view&id=15388&Itemid=97

 

 

Og heldigvis finnes det mange alternative søvntreningsmetoder også, som ikke betyr at baby må skrike seg i søvn. Det vil nok ta litt lenger tid og kreve en stor porsjon tålmodighet, men resultatet vil være det samme som med skrikekuren- en baby som sovner av seg selv i egen seng, men med litt trøst og hjelp underveis (opp-ned metoden el lign.)

 

Skrikekuren er nok den mest effektive, den som gir raskest resultater, og kanskje derfor den mest brukte fortsatt. Men en av mange ulemper (spør du meg), er at det som regel ikke vil være nok med bare én runde, men gjentatte runder etter sykdom, ferier osv. Og til sist men ikke minst så er det absolutt ikke alle babyer som får bedre søvn av slike kurer heller- det er ikke et magisk trylleformular som passer for samtlige babyer dessverre.

 

Det er mange veier til Rom, og alle får gjøre det de selv mener er best for seg og sine. Jeg har nå to jenter som sover godt om natta og som legger seg uten protester, og dette har jeg oppnådd helt uten skrikekur, selv om de begge har vært av typen "vanskelige" når det gjelder nattesøvn =)