Da har jeg møtt veggen...

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Først av alt, tusen takk for at du tar deg tid:)

 

Greien med den psykologen jeg gikk til i svangerskapet er at jeg måtte betale 1000,- for én time, jeg er student og det var studentrabatt... sååå, jeg har behov for å prate i hvert fall én gang i uken, kanskje to og da var det litt dyrt.. min kjære samboer sa han kunne betale dette, men det har jeg ikke samvittighet til, da vi har felles økonomi.

 

Ja, denne legen er ikke den "ekte" legen, han her er bare vikar.. men jeg har bytte lege fordi jeg har flyttet, så har heller ikke møtt han virkelige.. men jeg vurderer sterkt å bytte!

 

Jeg har bæresele, men det går ikke an å få henne til å sove i den.. det gikk når hun var mindre, men da våknet hun når jeg prøvde å lirke henne utav..

 

Samboeren min avlaster så godt han kan, men han er sliten han også - og det skjønner jeg. Han må ta seg en natt eller to iløpet av uken på sofaen for å komme til hektene. I de siste 2-3 ukene har han faktisk stått opp midt på natten om jeg trenger det, og han har stått opp gryyyytidlig om morningen og latt meg sove selvom han skulle vært på jobb for en time siden.. han er utrolig lei seg for at han får så liten tid med henne når hun skal legge seg 1830, og han kommer hjem 1630..

Nei, jeg sluttet å amme henne om natten for 1,5 mnd siden, hun ville ikke mer.

 

Jeg svarte på dette med barselgruppe litt lengre oppe:) Men jeg kom på nå at jeg kom over en artikkel i lokalavisen her i sist uke.. kommunen skal arrangere formiddagstreff for foreldre med barn i alderen 0-2 år, en gang i mnd til å begynne med, og dette har jeg i hvert fall tenkt å være med på, selvom jeg ikke kjenner et eneste menneske i denne kommunen:)

 

Men hvordan kan jeg være med på trilletur? Bor din trillegruppe i nærheten av meg?

[Mugunghwa]

jeg vet ikke hvor du bor. send meg gjerne en pm.

 

vet det er trillegrupper nesten over alt i landet.

 

det er også babysang i enkelte kirker eller bydelshus, ukentlig. da er det kaffe/te og noe enkelt, og man kan ha med matpakke, og spise i felles skap etter sangen.

 

kanskje vet de noe på helsestasjonen du tilhører.

eller du kan kontakte servicekontoret i din bydel (de pleier å ha noe oversikt over aktiviteter som finnes).

 

åpen barnehage er en annen mulighet. kanskje ikke så aktuelt når kulda setter inn. men kjekt å vite om.

 

så er det enkelte basseng, som ha såkalt åpen babysvømming.

da betaler man for vanlig adgang i basseng, men på enkelte tidspunkt, kan man møte andre som ønsker å la barna bade/plaske, uten å gå på et fast svømmekurs.

 

supert at du skal være med på formiddagstreff. da kommer du i kontakt med andre. kanskje de vil trille også. eller at noen av de du møter der, har en barselgruppe, du kan henge deg med på.

 

prøv å få deg en psykolog som har refusjonsordning. alle kommunale psykologer skal ha en slik ordning, og en del private har også det.

da betaler du vanlig pris frem til frikort grensen (egenandelskort, ca. 2000kr), også dekker staten øvrige utgifter, inneværende år.

 

jeg ringte Helfo, og fikk hjelp videre. spurte, om de kunne fortelle meg, om det finnes noen med den kompetansen, jeg trengte hjelp med, og om noen med ledig kapasitet. Det er ikke sikkert de har full oversikt over kompetanse, men de skal ha oversikt over ledig kapasitet.

 

studenthelsetjenesten, har også psykolog tilbud. ta da kontakt med din studentsamskipnad, eller se på deres hjemmeside. da er det ofte rimeligere og lettere å få behandler raskt.

 

masse lykke til videre!

 

 

 

[Mugunghwa]

PS. jeg har gått og går privat, og betaler 500kr pr. gang.

tror det er 2-300kr/pr. samtale i det offentlige.husker ikke helt.

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Var hos legen min idag, og sambo var heldigvis med! Ble ingen sykemelding på meg da, det måtte visst sambo ta opp med sin lege.. Jeg forklarte han at alt egentlig bare hadde blitt verre siden jeg var der sist(for en uke siden), og at min samboer var med for å fortelle litt om hvordan han opplever meg og hele situasjonen.

 

Endte i hvert fall med at jeg skal begynne på medisiner (Fluoxentin ratiopharm), for å være i bedre humør, ikke tenke så mye og sove bedre. Satt der helt gråtkvalt da medisiner er det siste jeg vil gå på, men jeg får gi det et forsøk...

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

..og legen konkluderte vel egentlig med at jeg hadde en fødselsdepresjon..

[Mugunghwa]

legen din får kalle det det han vil, men jeg kjenner at jeg synes det er ugreit at han behandler deg slik han gjør. det er for enkelt.

 

medisiner skal man ta lite av, så lenge man ammer. enkelte typer medisiner skal man ikke ta i det hele tatt. les i pakningsvedlegget, vennen. eller ta en tel til et apotek, dersom du er usikker.

 

kanskje det hjelper, om samboeren din, tar en prat med legen sin.

 

uansett, lykke til videre!

 

klem

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Jeg ammer ikke nå lengre..

Jeg har gått et par runder med meg selv, og jeg vil virkelig ikke begynne på de medisinene altså.. føler meg helt misforstått! Jeg er utrolig sliten, og da skal man vel få seg en pause - ikke medisiner vel?

 

Jeg tror at en avlastning på 2-3 uker + samtaler hos en psykolog hadde vært greit å begynne med istedenfor de medisinene.. helsesøsteren ble jo helt fortvilet, hun mener at jeg ikke bør gå på noe..hun skulle ta seg en prat med legen imorgen, så får se hva de kommer frem til..

 

Føler meg bare verre nå, føler at de som vet at jeg har fått medisiner ser på meg som en dårlig mor.. og jeg var jo utrolig redd for å miste jenten min, så håper ikke det skjer i hvert fall..

 

Kjæresten min mener at jeg bør gi medisinene et forsøk, men jeg er så sinnsykt skeptisk.... uff, det er ikke lett!

[Mini84]

Dette hører helt vilt ut! Og jeg trodde at jeg hadde en tåplelig fastlege!!!!!

 

Jeg skjønner ikke hvorfor kjæresten din skal snakke med sin lege, det er jo du som bør bli sykemeldt, men jaja.

Hadde jeg vært deg hadde jeg gått privat. Jeg vet ikke hvor du bor, men her i Oslo er det i alle fall flere private legesentre. De kan også skrive ut sykemelding. Jeg kan ikke forstå at det skal være mulig å være så vanskelig. Medisiner synes jo ikke jeg at burde tas før andre ting er prøvd. Du må bare ikke gi deg, det er du som vet hva som er best for deg.

 

Herlighet, at det går an...

[El1]

Er det snakk om antidepressiva? Jeg har brukt det ved depresjon før, og da reddet det livet mitt, men jeg slapp heldigvis å begynne på det da jeg fikk fødselsdepresjon. Hadde jeg vært deg hadde jeg sett an litt, hvis du ikke har et akutt behov for tabletter vent litt å se om du ikke får det bedre ved å ha litt avlastning av samboer. Se om det hjelper å hvile litt, hvis ikke er tabletter effektiv hjelp. Lykke til nok engang.

[El1]

Og ja, det er du som må sjukemeldes og ikke mannen.

[abella]

Hvis det er du som skal sykemeldes er det vel ikke noe poeng at mannen din snakker med sin lege?

 

Hva feiler det legen din?

 

Om du vil ta medisiner er ditt valg. Hvis du ikke vil så gjør du ikke det og ingen skal presse deg. Jeg synes du skal gå til en annen lege og få en second opinion.

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Ja, det er antideprissiva...føler at det er litt overdramatisk å gi meg medisin, for han hører jo ikke på meg! For en uke siden var jeg ikke deprimert nok til å få medisiner, nå er jeg plutselig det...? Jeg har vært med min lille, krevende jente dag og natt siden hun ble født for 6 mnd siden, det er jo ikke rart at jeg er utbrent og sliten da vel...?

 

Jo, vi trodde også at det var jeg som måtte sykemeldes, men legen sa at siden jeg ikke var i jobb nå i permisjonen, så kunne ikke jeg sykemeldes. Så da måtte han gå til sin lege og fortelle situasjonen. Var han heldig fikk han sykemelding, hvis ikke kunne han få en legeerklæring på at han måtte komme hjem fra jobb når jeg trengte han. Høres helt på trynet ut...

 

Jeg vet ikke hva som feiler legen min, han er heldigvis kun vikar uten at jeg vet hvor lenge. Jeg og sambo har snakket om at jeg kan snakke litt med psykolog først, og høre hva h*n syns ang medisinene..

[El1]

Legen virker litt rar ja. Det var endel att og fram her også angående hvem som skulle sjukemeldes. Men tilslutt var det sånn at jeg måtte sjukemeldes fra permisjonen sånn at mannen min fikk tatt over den. Det var jo jeg som var sjuk og ikke mannen min. Legen til mannen min ville jo ikke sjukemelde han så da ringte denne legen til NAV og de fortalte hvordan det skulle være. Men får dere legen hans til å skrive under på det går jo sikkert det også, da er han sjukemeldt mens du har permisjon. Men det er ikke helt riktig sånn egentlig Lykke til med alt, det blir godt for deg å snakke med en psykolog også er det fint når de rundt deg veit om dette og kan ta litt hensyn og hjelpe til.