Kan dere hjelpe meg å forstå..

[kevinogemilsmamma]

Leser veldig ofte her inne om bebiser som ikke vil sove selv, om bebiser som gråter og gråter og om mammer som ikke skjønner hvordan de skal få bebiser til å sove alene, i vogna, uten trøst, hele natten, skrikekurer osv...

 

Jeg lurer så veldig på hvorfor bebisene deres ikke bare kan få det de trenger, nærhet, trygghet og kjærlighet??

 

Hvorfor kan de ikke sove på dere, ved dere, bæres i søvn, koses med osv??

 

Og hvorfor skal de skrike?

 

Skjønner ikke det jeg??

[min<3]

Jeg har også lurt på det med å la babyer ligge og skrike feks i senga...jeg klarer ikke å slå meg til ro med at man bare skal la de skrike. Kommer aldri til å klare det. Hvordan kan man vite at det ikke er en grunn til at de gråter?

[april2011mamma]

ærlig talt så er det ikke så mange som lar barna ligge å skrike!! synes det er HELT unødvendig av deg å provosere med å si at " kan de ikke bare gi de nærhet og kjærlighet som de trenger??"----- personlig gir jeg mitt barn akkurat det!!! jeg gir det tilogmed kanskje for mye av meg selv, for her sitter jeg og er radmager og sliten!!! men allikavel så gjør jeg alt for at min lille skal sove godt, varmt og uten bekymringer eller smerte!.... MEN jeg skulle gjerne likt at min lille kunne sovnet i sin seng mens jeg strøk henne over hodet og sang fr henne--- sånn det er nå bærer og vugger jeg henne i søvn hver gang!!! og hun veier 8 kilo så da burde du kanksje skjønne at de tfysiske sier sitt... altså: man blir sliten fysisk, enten MAN VIL ELLER IKKE! så sånne innlegg som du legger ut gjør at jeg faktisk sitter å gråter og blir superlei meg for at noe nkan slenge ut sånt?? greit om du er en mamma med masse muskler osv som klarer å bysse ditt barn i søvn 4 ganger om dagen i 30 min av gangen i 6 måneder... kjempeflott for deg! kroppen min sier dessverre at nå må jeg slutte med det om jeg fortsatt vil at kroppen skal fungere... når DET er sagt er det ikke sånn at fordi jeg ønsker å heller få henne til å sovne ved å synge og stryke i 2 timer, så gir jeg henne ikke det hun trenger!!! Hun er den mest harmoniske, kjærlighetsfylte og bedagelige blide jenta! hehe du skulle bare vist hva jeg gir henne av kjørlighet og trygghet! jeg vugger heller henne i søvn i 1 time, sel om magen min skriker av sult, jeg velger heller å sove med henne på natten enn å ta meg et glass vann selv om jeg er tørr som en pinne i munn!

jeg gjør rett og slett alt for henne! MEN etter å ikke ha sovet mer enn 3 timer i strekk på nattes tid de siste 6 månedene må jeg virkelig få lov til å si at jeg håper: for min datters del og meg selv at hun får litt mer sammenhengende søvn! OG DET ØNSKET ER ET ØNSKET SOM BETYR NETTOPP DET DU DA MENER JEG IKKE GIR: TRYGGHET;NÆRHET OG KJÆRLIGHET!!!! beklager at dette ble kvasst, men synes hele innlegget ditt var lite gjennomtenkt!

[april2011mamma]

og en ting til: det finnes babyer som gråter selv om de får nærhet, trygghet og kjærlighet: nemlig stakkars babyer som har vondt, eller er syke og hvor det ikke hjelper med trøst og nærhet... og det er forferdelig vondt for en mor å ikke kunne gjøre noe!! men det har du kanskje vært så heldig å unngå! MEN for disse mødrene vil jeg også tro at ditt innlegg sårer enormt!

[abella]

Jeg har vært her inne en stund og jeg ser svært sjelden mødre som ikke forsøker å gi barna sine det de trenger. De aller fleste strekker seg svært langt for å gjøre det beste for sine barn. Men noen ganger har man flere hensyn å ta, det kan være søsken eller mors psykiske og fysiske helse. Dessuten er barn forskjellige. Noen barn sutrer uansett hva man gjør for dem. Selv om dine barn kanskje ikke har vært sånn, så betyr ikke det at alle barn er som dine.

 

Jeg synes egentlig innlegget ditt var useriøst.

[Pix]

Jeg er helt enig! Tror virkelig alle mammaer gjør sitt beste for sitt barn! Grr.

[Løvemamman]

Hm,jeg skjønner ikke, kan du hjelpe meg å forstå...

Hvordan kan du skrive et innlegg som antyder at mammane som spør om eller skriver om de tingene du nevner ikke gir barnet sitt det det trenger!? Det er vel ingenting en mor vil mer enn at barnet sitt skal ha det godt!

Dette er et forum for mødre(og evt fedre) som har lyst til å dele sorger og gleder, spørre om ting og også ventilere og slippe ut frustrasjon om det er nødvendig. Jeg synes vi skal ha aksept for og respekt for hverandre og det bør være rom for å skrive det man kanskje synes det er vanskelig å si høyt, vonde følelser og annet. En skal kunne forvente å bli møtt med respekt og uten fordommer. Kanskje trenger man trøst, eller kanskje også et dytt bak. Kritikken man evt gir bør være konstruktiv.

Jeg synes ditt innlegg virker sneversynt og mangler respekt for mange av mødrene her inne, som gjør sitt beste og mye til! Jeg forstår ikke at du kan mene at de/vi ikke gjør det beste for barna våre! Nei, merker jeg blir provosert av innlegget ditt, lite gjennomtenkt og reflektert!

 

Hilsen en trøtt løvemamma som har strøket løvungen tilbake i søvn. Han gråt litt, men til slutt sovnet han,tilfreds og med en visshet om at jeg er her og passer på han, selvom han ikke blir båret og vugget i søvn. Det har tatt litt tid å få det til, men det var viktig å få til synes jeg. Og han har IKKE manglet kjærlIghet, varme og omsorg, selvom han har grått litt.

[Aiva j121110 og en i mai13]

Så fint det må være for deg at du er så perfekt mamma da, "kevinogemilsmamma"....

 

Tror de over her har svart godt for oss alle andre!

[oslo37]

Min sønn får store mengder med nærhet, omsorg og varme. Det får han av en mamma og pappa som gjør alt de kan for at han skal ha det bra, men som også har som oppgave å skape en liten familie i balanse. Så når ha i en alder av 5,5 måneder begynte å be om mat annen hver time om natta, så fikk han ikke det etterrhvert. Jeg var utslitt av søvnmangel. Han fikk heller ikke ligge å skrike, men ble ikke tatt opp. Nå klarer han seg med et nattmåltid. Han er mer uthvilt, jeg er mer uthvilt og vi har fine dager sammen fylt av overskudd og smil. Av samme grunn kuttet vi ut samsoving og la ham på eget rom da han var seks uker. Han sov bedre, vi sov bedre og gjorde våkentida så mye bedre for alle.

 

Alle familier er forskjellige og har forskjellige behov og måter å løse ting på. Jeg har tidvis misunnet de som har kunnet ta en survete baby opp i senga og bare sove videre sammen. Men det funker ikke for oss. Da har vi funnet andre måter å få det finest mulig sammen. Det er å gi sønnen min maksimalt med nærhet, trygghet og varme. Selv om det ikke passer inn i ditt bilde.

 

[C.L.H85]

Ooohh, vel tror du har misforstått litt.... Tror de fleste ikke setter igang med noen skrikekur på en baby fordi den har skreket et par kvelder, dette er noe som gjerne har kommet ut av kontroll og over laaang tid.

 

Min har ikke sovnet for egen maskin siden dag1.... De 3 første mnd sov hun oppå meg dag og natt...., men skrike gjorde hun like herlig(hadde kiss).

 

Selv skjønte jeg ikke at babyen trengte å være på meg 24/7, at jeg ikke kunne gå i dusjen uten at hun skrek fordi hun da ikke var oppå meg. For meg var det frustrerende, da jeg virkelig ikke skjønte at når folk sa at babyer liker å være nær, betyr HELE tiden!

 

Nå vet ikke jeg om du har opplevd å ha babyer som skriker,skriker og skriker, 3-4 timer søvn på ei uke og at dette gjerne varer i3-5 mnd.. Greit at baby skal ha nærhet, men går dette utover nattesøvnen til ALLE.... Da vil noe gjerne lære baby å finne roen selv... synes ikke det er så rart jeg.... Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette svaret, men ble nok provosert..

 

For det hørtes ut som om du bare ser svart/hvit på ting. Og når man blir mamma for første gang, så er det ikke alle som er klar for den totale omstilling sånn over natta. Man tror gjerne det, men er ikke alltid tilfellet....

 

Så bra at du gjør det på den RIKTIGE måten da, så får resten av oss gå i skammekroken...

[www.gladerebarn.blogg.no]

Da jeg leste innlegget ditt i går kveld måtte jeg smile. Jeg tenker du har et veldig snillt barn selv, eller har akkurat fått et som til nå har oppført seg eksemplarisk. Som trebarnsmamma har jeg flere grunner til at min baby kan måtte skrike: fordi jeg er utslitt selv, ikke orker at min baby holder meg våken i min seng hele natten, fordi søsken skal i barnehage eller på skole, fordi jeg må på toalettet, fordi jeg trenger en dusj, fordi jeg skal rekken en time på hos legen, det fins da MANGE ting man bare MÅ gjøre innimellom. Selv når babyen er mett, har tørr bleie, varme klær, fått masse omsorg, og er på et trygt sted er han likevel ikke alltid fornøyd. Desverre er ikke tilværelsen helt svart/hvit selv om det hadde vært det letteste. Nå er jeg så heldig å ha en veldig snill baby som stort sett bare gråter når jeg skjønner hvorfor. Og av prinsipp lar jeg SELVFØLGELIG ikke han fortsette å gråte hvis det er i min makt å få han til å slutte. Hvis det da ikke er fordi han VIL dra ned glassvasen fra bordet, herpe med pcen eller tømme innholdet i søpla utover kjøkkengulvet. Etterhvert kommer det oppdragelse inn i bildet også..... men jeg skjønner poenget ditt. Man bør ikke la baby gråte sårt hvis det står i vår makt å stoppe det. Spesielt i begynnelsen. Fordi det trenger massevis av kjærlighet. Det tror jeg faktisk de aller fleste mødre gir sine barn.

[Jojo x3]

Veldig enig med deg gladerebarn.blogg.no

Av og til skriker mitt barn fordi jeg er nødt til å hjelpe ett av de andre barna mine. Et par ganger har jeg vært så utslitt etter å ha bysset, gitt melk, stappet tutten, vandret rundt på gulvet i to timer at jeg lar han skrike en liten stund før jeg tar han opp igjen og vandrer videre. Ikke alltid jeg forstår hvorfor han griner. Jeg er ingen dårlig mamma for det om!

Syns du skal være litt forsiktig med sånne innlegg! Vi er forskjellige og ungene våre er forskjellige, det viktigste er nok at alle gir sine barn kjærlighet og omsorg!

[Billie Jean]

Det er litt spesielt at du, kevinogemilsmamma, later som du er nysgjerrig på det med søvn/skriking, men samtidig lar det skinne gjennom en utrolig fordomsfull tilnærming til hele problemstillingen.

 

Det du egentlig skriver er at babyer som skriker mye ikke får nok kjærlighet og er et ondt spark mot de mødrene som har urolige babyer.

 

Du har lov til å mene det du skriver, men ikke prøv å kamufler de kyniske meningene dine bak ondskapsfulle spørsmål!

[Cybele]

Jeg skjønner hvor levinogemilsmamma vil hen, tror jeg. Det er ikke å kritisere andre mødre, men å sette spørsmålstegn ved ulike metoder som i særlig grad helsestasjon og lignende anbefaler og oppfordrer til, og som vi som mødre dermed føler vi kanskje burde prøve osv. I følge "boka" i dag sies det for eksempel at babyer på 6 mnd skal kunne sove natta gjennom. Og metoden helsestasjoner flest anbefaler er en skrikekur i en eller annen variant. Og trådstarter har all grunn til å sette spørsmålstegn ved dette. Tror ikke hun er ute etter å kritisere oss andre mødre her inne på forumet, men å hjelpe oss til å legge bort "helsestasjonspresset" Sånn velger iallefall jeg å forstå det. I Vesten i dag "skal" babyer sove i egen seng og jo fortere de sover på eget rom uavbrutt gjennom hele natten, jo "snillere" babyer har vi, og jo "bedre" mammaer er vi. Dette er jo helt på trynet! Svigermor spør meg ofte om poden er snill om nettene. Snill??? Ja, sier jeg. Han er veldig snill, men han våkner veldig ofte. I vestlig standard er jo dette et "slemt" barn, det da. I store deler av verden benytter mødre seg av bæretøy og samsover og nattamming (referanse: Gro Nylander) de første leveårene. Med i Europa har vi en kultur på å la babyene utelukkende bruke vogn, egen seng og nattavvenning etter et bittelite halvt år. Etter min mening og smak, er det på tide å revolusjonere helsestansjoene og anbefalinger til mødre og spedbarn. Jeg håper det er dette trådstarter også prøver å få frem, om enn på en noe klønete måte;)

[El1]

Jeg forstår liksom ikke helt hva hi vil med innlegget... Lurer du på dette og vil ha svar på spørsmål? Vil du at vi skal tenke over hva vi gjør? Eller prøver du bare dømme? Det er liksom så rart skrevet. Først ble jeg provosert så lo jeg litt av det... Jeg har en sønn som er kjempesnill og er kjent for aldri å gråte og jeg er så TAKKNEMLIG for det. Jeg har hatt fødselsdepresjon og tør ikke tenke på hvordan alt hadde gått dersom han grått mye og var "krevende". Jeg blir så utrolig imponert over mødrene her inne som skriver om en slitsom hverdag. Jeg tenker mange ganger i løpet av dagen: det der hadde jeg ikke orket! Det kunne aldrialdrialdri falt meg inn å skrevet dette innlegget selvom jeg ikke har et barn som gråter mye. Du veit tydeligvis ikke hva du snakker om mamman til Kevin og Emil og hvis du mener å være dømmende er ikke det greit!

[Knotten & lille persille]

Jeg opplever faktisk ikke innlegget til hi som dømmende jeg......

 

Har tre barn,de 2 første var vanskelige å få til å sove. Den første sov ikke natten igjennom før han var 4 år, nr 2 sov godt om natten, men ikke om dagen. Har forsøkt alle gode råd fra hs, leger og søvneksperter. Har fått ei lita jente til nå som heller ikke sover spesielt godt om dagen, men til gjengjeld sover hun mye på natten.

 

Denne gangen bestemte jeg meg for å ignorere alle gode råd og lot babyen først sove oppå meg hele natten. Etter et par uker ble hun flyttet vedsiden av meg og nå ligger hun i motsatt ende av sengen min. Jeg har latt henne styre det selv og lar henne få nærhet akkurat når hun vil. Livet er satt på vent en stund, men det er ok. Selvfølgelig må hun skrike litt mens jeg f.eks steller et søsken eller lager middag til resten av flokken, men det er ytterst skjelden hun gjør det.

 

Jeg tror som ei over her at vi presses inn i en kultur hvor barna skal være selvstendige fra starten av. Da jeg innfant meg med at slik vil det neste året faktisk være, så sluttet jeg også å stresse med søvnen. Hun får ligge på meg hele formiddagen om det er det som skal til, jeg skal uansett ikke rekke noe.

Pappaen må trå til litt mer enn vanlig for de eldre barna og nattevåk er ikke lenger mitt ansvar alene (vi har en til som ikke sover hele natten). Jeg har tilgode å høre om barn som sover med foreldrene til de står til konfirmasjon og enn sålenge koser jeg meg med både nattamming og samsoving. Nytter ikke å være sur når vesla gliser tannløst for å få pupp for 7. gang når klokka fortsatt ikke har bikket 5.

 

For all del, jeg er klar over at enkelte har store søvnproblemer( som vår første) og ja, det er grusomt når det står på. Men jeg tror at å akseptere situasjonen istedetfor å kjempe for forandring hele tiden gjør at man får en bedre hverdag.

Plutselig er de skoleklare og vi lurer på hvor tiden ble av. Til sommeren er sannsynligvis alt glemt:-)

[Mini84]

Dersom det er sånn at du ikke ønsker å dømme, men faktisk lurer HI, så tror jeg du skal legge om stilen.

 

Jeg har det alle kaller "snilt barn" (alle barn er snille, men hun sover både dag og natt uten problemer). Men selv jeg forstår at det ikke er så lett som du, og enkelte andre her, vil ha det til.

 

Hadde det vært så enkelt som å si til seg selv "Jaja, så får hun sove her i armene mine til hun vil noe annet. Det aksepterer jeg, de vokser jo så fort" så tror jeg ikke søvn ville være noen stort problem for så veldig mange.

 

Les og lær, mange med mye erfaring her inne!

[Knotten & lille persille]

Tror kanskje du misforstod meg litt Mini84, jeg sier at jeg er klar over hvor grusomt det er med lite søvn. Rent ut tortur til tider, jeg har en gutt som var vekstretardert i mange år pga lite søvn og mat. Det jeg mener er at etter 3 barn har jeg sluttet å stresse med det. Vanskelige situasjoner er lettere (for meg) å takle med en slik innstilling. Sier ikke at det er sånn for alle.