Blir så sliten av å bekymre meg :(

[Honningmelon]

Har skrevet mange ganger om spiseproblemene til jenta mi på snart 6 mnd. Hun er jo så vanskelig å få i mat, og hun liker ingenting heller

Prøver å ta en dag av gangen, men bekymringene sniker seg inn i hodet hele dagen, uten at jeg er klar over det. Bekymrer meg for tida framover... Hun blir jo større og trenger mer mat. Og mer fast føde etter hvert. Men, hvordan i all verden skal jeg få det til? Og hva om vi ikke får i henne nok framover? Er livredd for å ende opp med sonde igjen.

 

Det er ingen fare med henne akkurat nå. Hun er lang og slank, men hun går opp i vekt, selv om lengden øker mer enn vekta. Alikevel bekymrer jeg meg så jeg blir utslitt hver dag. Det tar all energien... Hvordan blir tida framover? Hvordan skal jeg få i henne mer fast føde, og hva? Hvordan skal jeg få henne til å like ting? Med en gang hun får noe i munnen hun ikke syns noe om, så slutter hun å gape. Da nytter det heller ikke å få i henne noe hun liker etterpå.

 

Og all forandring i oppførselen hennes tolker jeg i retningen at hun er sulten, at hun får i seg for lite mat. Hele døgnet jobber hodet mitt med å bekymre meg, lete etter løsninger, mat, mat og mat.

 

Nå har dette holdt på i snart 6 mnd. Jeg går hos psykolog, har søkt råd hos eksperter, men føler likevel at jeg famler i mørket, og klarer ikke å slappe av.

 

Jeg aner jo heller ikke hva som er normalt og ikke lenger i forhold til mat"oppførselen" hennes. Noe er muligens normalt. Men, vi har bare hatt problemer, så hva som er normalt og ikke er vanskelig for meg å skille ut. Er jo på tå hev i forhold til matinga. Livredd jeg skal gjøre noe som fører til forverring av problemet.

 

Unnskyld langt innlegg, men er så lei og sliten!

[Løvinna82]

uff og huff stakkars deg!! Jeg kan kaskje nesten sette meg inn i situasjonen din. Var innlagt selv med babyen når han var 2 uker gammel pgs av for lite mat og han trengte næring. Det ordnet seg heldigvis for oss med nan og flaske, men den følelsen i forkant når jeg kjempet med ammingen for å få i han nok mat, og vekten bare raste. GRUSOMT! Du må ha det helt forfærdelig! Kan jeg komme med noen tips? Noe liker hun siden hun legger på seg, så kjør på med det. Drit i om det er ensidig! Gå til lege jevnlig for å holde øye med jern og sånne ting, kommer det i ubalanse så tar du det derifra hvis det. Legg smaksprøvene på nye ting til slutten av måltidet når jenta har fått i seg mat hun liker først. Ikke gjør noe nummer ut av det, bare lat som ingeniting og smiiil og gi gode tilbakemeldinger når hun får "ny" mat. Alternativt innenfor grøt finnes grøt lagd av grovt brød lagt i bløt i vann eller kavringer lagti bløt i melk ( da morsmelkerstatning eller morsmelk før 1 år) eller vann. Kan tilsettes fruktmos for en enda bedre smak om jenta liker frukt. Husk å bløte godt opp slik at konsistensen blir bra. Gi rein leverpostei uten skiven for å få nok jern. En kavring å knaske på, er godt for kløende tenner og smaker godt. Ikke tenk så altfor mye på sukker. Det viktigste er vel at jenta di lærer seg å spise, og får i seg nok, Jeg vet om en gutt som kun spiser sjokade eller nugatti, han er 2 år gammel. Resten får han gjennom sonde. Han får lov til å spise så mye han bare vil av dette, netopp for å øve seg til å spise og at det å spise skla være lyst-betont og positivt. Forstår det som om dere har vært igjennom en periode hvor jenta har fått sonde. Da tenker jeg (er sykepleier) at så lenge hun legger på seg og spiser et eller annet, så er det litt det samme hva det er. Ta heller som sagt oftere blodprøve. Hun må oppleve over tid at det å spise er lystbetont, positivt og godt. Da nytter det ikke å komme med "vonde" ting. Gi henne det hun vil ha, bestem deg for at hun skla smake en ting hun "burde" spist en gang hver eller annenhver dag, og gi det på slutten av måltidet. De sier at barn må smake på nye ting 16 ganger før de liker det, gjennomsnittlig. Håper dette hjalp deg. Skriv gjerne flere spm til meg hvis du synes det hjalp. Jeg er ingen ekspert på babyer og mat, men jeg intr meg for det!

[Mamma`n til Ole Kristian]

Hei kjære deg:) Har tenkt masse på dere og vært spent på hvordan det går hos dere....

 

Forstår godt at du er engstelig og veldig veldig sliten:/ Av erfaring kverner dette i hodet hele tiden, tar masse krefter og energi. Selv kjenner jeg på at det skal så lite til før jeg blir sint og lei meg:/ Noe som ikke er bra i lengden.....

 

Men som jeg sa i et innlegg til Madolyn, når de er så små som 6 mnd. er vel melk fortsatt den viktigste ingrediensen i måltidene og den andre faste føden skal komme på toppen......nå husker ikke jeg fra dine tidligere innlegg om tuppa di får mm eller mme. Og det er vel denne hun legger på seg av kanskje????

 

Føler så med deg, skulle virkelig ønske både du og hun fikk god hjelp og støtte. Passe deg min venn så du ikke møter veggen skikkelig....varm klem fra meg:)

[Skaubinna]

Hei du!

 

Har lest flere av innleggene dine, men ikke skrevet til deg før. HAr ikke visst hva jeg kunne si, for jeg har (heldigvis) aldri opplevd det dere går gjennom. Men jeg føler med dere!!!

 

Jeg vet ikke hva jeg selv hadde gjort om det hadde vært oss! Syns dere har stått på og gjort alt for jentungen og jeg forstår veldig godt at du er sliten og deppa og bekymret.

 

Har du lest artikkelen som er på førstesiden når man klikker inn på dinbaby.com? Der står det om Sunniva 1 år som ikke spiser. Du har ikke vurdert og evt se hva de har gjort av prøver og tester og undersøkelser. På den jenta har de ikke funnet noe fysisk galt og legene har til og med sagt (ref artikkelen) at barn som lider av spisevegring ofte vokser det av seg etterhvert. Det kan jo være noe å fokusere på? :-)

 

Den jenta har visst fått sånn greie i magen for hun får næring fra for at hun skal få i seg nok og riktig væske, vitaminer og næringstoffer. Samtidig får hun tilbud om ALT, hva som helst inkl kjeks, godis osv, for prøve å gi henne et naturlig syn på mat. Og det spiller ingen rolle om det er usunt iom at hun får næringsstoffene gjennom magen.

 

Nå sier jeg absolutt ikke at sonde i magen er noe å trakte etter, og jeg mener på ingen måte å bagatellisere dette problemet. MEN, bare tenkte å nevne artikkelen, fordi jeg faktisk tenkte på deg da jeg leste det. Den familien som det står om, har to eldre barn også, og det mener jeg dere også har....?

Kanskje det kan være en ide å kontakte denne familien? Få snakke med noen som virkelig vet hvordan dere har det, kanskje også dere kan bli kjent, få støtte og hjelp fra hverandre slik at det er lettere å komme seg gjennom dagene?!

 

Jeg beklager at jeg ikke kan si noe som kan hjelpe, men jeg syns du er steintøff og jeg tror ikke jeg hadde klart å være så sterk som deg hadde jeg vært i liknende situasjon.

 

LYKKE TIL!!

[Mamma`n til Ole Kristian]

Tenkte også litt som Skaubinna sier, at mulig det finnes en støtte gruppe eller andre foreldre med samme problem som dere kan komme i kontakt med......

[enits40]

Åååå... stor klem herfra også! Ikke rart du er sliten og bekymret!! Du er superflink og vil gjøre alt du kan for jenta di,derfor får du ikke fred for tankene! Jeg kjenner godt igjen den altoppslukende, grenseløse bekymringsfølelsen, selv om jeg ikke har opplevd spiseproblemer hos baby.... Heldigvis har mange av mine bekymringer vist seg å være overdrevne , og mange problemer har løst seg etterhvert, men det vet du jo ikke nå, der du sitter midt oppi det...

 

Jeg håper du har funnet fram til noen gode hjelpere i helsevesenet! Jeg håper at jenta di fortsetter å legge på seg og spiser bedre og bedre! Og så håper jeg at de verste bekymringene snart slipper taket så du kan puste friere og bare kose deg med vesla! Stå på - det blir bedre!

[Honningmelon]

Tusen takk for svar! Dere er så gode Og takk for mange gode råd, Løvinna. Så konkrete råd har jeg savnet fra helsepersonell i laaang tid. Jeg skal virkelig prøve ut rådene dine.

 

Har fått kontakt med ei her på DiB som har et barn med ganske lik historie som vår, med innleggelse, spisenekt osv. Det hjelper mye, og bare det å vite at det går bedre ettersom hun har blitt større.

 

Dette er så altoppslukende. I dag tok hun 30 ml et måltid, og 40 ml neste måltid, og jeg takler det DÅRLIG! Hvorfor i svarte kan hun ikke spise når hun er sulten?! Dagen blir ødelagt...

 

Kjenner jeg er bitter. Bitter over at hele permisjonen blir ødelagt, bitter over at jeg skulle ha kost meg nå, misunnelig på andre med barn som spiser godt og frivillig.

 

Hver gang vi er inne i en bedre periode håper og ber jeg om at det ikke snur. Men, det gjør det, Hver gang. Nå har vi vært inne i en bedre periode med grøtmåltidene, men nå har hun begynt å nekte igjen, selv om hun er sulten. Får høre at hun jeg ikke skal lure i henne grøten. Men, alt i meg, som mor, stritter i mot å legge ungen min for natta, uten mat, når hun sutrer av sult. Hvordan i all verden skal jeg klare å gjennomføre det?!

 

Har virkelig vært langt nedi kjelleren pga dette, og innimellom føles det ut som om jeg detter ned igjen. Prøver å holde hodet over vannet, å tenke på at de ofte vokser det av seg. Men, det funker ikke alltid. Og det virker så uendelig langt fram i tid.

 

Hvorfor kan hun ikke bare spise normalt...

[Aiva j121110 og en i mai13]

Jeg har også fulgt med på innleggene dine. Skulle ønske jeg hadde noen gode råd her, men har ingen erfaring på dette området.

Jeg ville bare si at jeg er glad du har kommet i kontakt med noen med lik historie, så får du i det minste litt oppmuntring på den måten, at ting blir bedre når hun blir større.

LYKKE TIL videre! :-)

[minimera]

Hei

 

Huff, høres ikke så greit ut! Det er såå vanskelig å slutte å tenke på noe som bekymrer en så mye! Jeg har ikke så mange råd, men jeg tenker at du kan tenke, at det tar den tid det tar. Du gjør jo så godt du kan, hun går opp i vekt, og så er hun jo bare 6 mnd. Hun har mange mnd igjen til å like å spise!

Vet det er vanskelig, men prøv å slapp av, det ordner seg til slutt, du vil jo få hjelp om det skulle bli værre! kanskje hun merker at du er stresset med maten?

 

Min pode stoppet helt å spise for litt siden, har holdt bare munnen igjen. Kan ikke sammenlignes med din situasjon, men det ble bedre når jeg gav han en skje selv, når jeg gav han grøt. Og så fikk han spise noe av det vi spiste. Vi bare la litt biter av en kjøttlkake foran han, og de ble borte fort Hun er vel kanskje for liten for det enda, men om litt så vill det derfor kanskje bli bedre. Å holde flasken selv gjorde også at han spiste mer.

 

Finnes også noen babykjeks til barn på 8 mnd, de er gode og lette å spise!

 

lykke lykke til!!