Vil dele min historie ang det å få barn...

[ducatifru]

Hei

Vi er et par i midten av 30 årene som slet i 5 år med å bli gravide. Jeg har endometriose og måtte til slutt fjerne livmora. Da fikk jeg et nytt liv, smerter og ubehag. Men tanken på egne barn ble jo da borte for alltid.

 

Vi tok Pride kurs hos bufetat og ble godkjente. Litt etter ble vi spurt om å hjelpe et ufødt barn. Det var helt helt utrolig å oppleve. Et nyfødt barn som skulle vokse opp hos oss. Vi er verdens heldigste sånn sett, med at vi har fått blitt kjent med et lite vakkert menneske som ikke hadde de beste utsiktene hos sin biologiske mor. Og vi elsker barnet høyere enn alt. Det er en langtidsplassering sier bvn, men man kan aldri vite. Vi nyter hver dag vi får med barnet og gjør alt vi kan for at det skal ha det så bra som over hodet mulig. Alle i familien har tatt det til sitt hjerte og vi kunne ikke vært mer heldige.

 

På den annen side tenker jeg ofte på biologiske mor og familien. Det er ikke lett for dem. Og jeg føler med dem i mine tanker. Jeg er ydmyk over å ha omsorgen for barnet dems, og jeg respekterer de veldig mye. Vi har samvær noen ganger i året, noe som er både og. Noen ganger går det fint, andre er det litt vanskeligere. Men dette er jo fordi det er så mange følelser inn i bildet.

 

Ihvertfall...med dette innlegget ville jeg fortelle litt om hvordan vi var så heldige å oppleve å bli mor og far. Å være fosterforeldre er ingen lettvint vei til å få barn, men kan være et alternativ om man ønsker å hjelpe et barn som blir overlatt til bvn. Fremtiden er fortsatt usikker, men vi gjør så godt vi kan. Om det skulle gå slik at barnet skal tilbake til biologisk mor, så vet vi at vi har gitt et vakkert lite barn en god start på livet og de beste forutsetninger for å få et bra liv. Men selvsagt vil jo sorgen vår bli stor..men det fokuserer vi ikke på..

 

I Norge er det mange 100 barn som hver dag trenger et nytt hjem å bo i. Det er så utrolig viktig at andre også åpner sin dør og ønsker å hjelpe et eller flere barn som av mange grunner har det vanskelig hjemme. Tenk litt over fosterhjem vs adopsjon feks.

 

Dette ble langt...ønsker alle her inne lykke til..