Forsinket bursdagsgave - er jeg utakknemlig?

[Anonym bruker]

Trenger deres synspunkt på noe, damer. Jeg hadde fødselsdag for to måneder siden, og fikk ingenting i bursdagsgave fra min samboer, faren til mitt barn. Vi har vært sammen i snart 9 år, og jeg vil påstå han vet godt hva som er min smak og hva jeg liker. Dette mener han at han IKKE gjør, og at jeg er umulig å kjøpe gave til.

Jeg er en person som elsker å gi gaver, og ser sjelden på prisen. Han bruker få mer verdifulle gaver av meg enn han gir tilbake, men det ser jeg på som uviktig siden det i bunn og grunn er våre penger alt sammen likevel.

Då bursdagen var overstått "klagde" jeg på denne gaven som var uteblitt. Han mener da at det var grunnet mangel på en skriftlig ønskeliste fra meg han ikke hadde gitt meg noe ennå. Dette ble nevnt senere også, og jeg gjentok at jeg syns han godt kunne komme på noe selv (slik som jeg gjør når jeg gir han gave, og skyter stort sett blink hver gang) Til slutt skrev jeg en liste med ein fem-seks ting som jeg ønsket meg, alt var ting som kostet langt over 1000 kroner, noe jeg gjorde litt på trass da jeg irriterte meg over dette som i bunn og grunn er latskap fra hans side (mener jeg). Hadde han dukket opp med gave på dagen hadde jeg ikke forventer slike summer, nødvendigvis.

La det være sagt - jeg har flere ganger sagt at om han syns det er vanskelig å finne ut noe å gi meg, så kan jeg gjerne kjøpe det selv mot å få penger av han. Det vil han IKKE. Denne listen har ligget i hjemmet vårt og slengt i fem-seks uker, og han har hatt plenty med anledninger til å kjøpe denne gaven, da han har gått i sentrum og handlet ting til seg selv, gjort andre ærend osv flere ganger. I dag var til slutt dagen da han skulle ordne bursdagsgaven min, så han tar listen og stryker på dør. Når han kommer hjem er han irritert fordi jeg svarte han frekt for noe annet, og mener at jeg ikke har gjort meg fortjent til gave likevel (tingene står i poser i gangen). Jeg er av den oppfatning at man ikke trenger gjøre mye annet enn å bli eldre for å gjøre seg fortjent til bursdagsgave, men men..

En av tingene jeg hadde skrevet på listen; var en strikket omslagsjakke fra Odd Molly. Denne viste jeg han bilde av på finn for en uke eller to siden. Han har idag gått i en av butikkene som jeg listet opp som førte merket, og bedt etter omslagsjakke. Han har kjøpt en omslagskjole som ikke ligner i det hele tatt; og som på toppen av det hele jeg har kjøpt meg selv tidligere, men måtte selge på finn da den var for liten og for trang over brystet. Denne annonnsen viste jeg han da jeg la den ut. Han har elendig hukommelse, det må sies - men i dag toppet alt seg for meg likevel..

Når han endelig gidder å gi meg en fødselsdagsgave to måneder for sent så sier han at han mener at jeg ikke har fortjent den. I tillegg har han unnskyldt forsinkelsen med at han manglet en ønskeliste, likevel så gir han meg noe som ikke er i nærheten av det jeg har skrevet på ønskelisten uansett. Da kunne han vel kjøpt det han selv fant for godt DA jeg hadde bursdag, da?

Jeg takket og smilte, men begynte å gråte etter at han gikk ut senere. (litt over the top, kanskje..) Jeg vet at han kommer til å si at jeg er utakknemlig når han kommer tilbake i kveld. Er jeg det?

Godt mulig at mange syns det er barnslig å vere så opptatt av gaver, også. Tar takknemlig mot innspill.

[Anonym bruker]

Hmm - dette ble veldig langt. Takknemlig om noen gidder lese likevel.

 

HI

[Anonym bruker]

smil pent og si takk, men den var for liten eller ikke passe. så går du og bytter den i den jakken du vil ha. synes det var mye bal for en gave til en voksen dame.

[Anonym bruker]

Det var det jeg gjorde også, og skal selvsagt bytte når jeg får sjansen.

Det jeg er skuffet over er at det å gi han gaver er såpass gledelig for meg, mens den andre veien så er det tydeligvis et skikkelig ork.

[Anonym bruker]

Hmm, syns det var dårlig gjort å si "at du fortjente ikke gaven".... Den hadde du vel "opparbeidd" deg da du HADDE dag....

 

Men hva med å bytte den kjolen i den jakken du ønsket deg?? Fordi den ikke PASSER, og husken hans er elendig??

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt sur om jeg ikke hadde fått gave. Syns heller ikke 1000 kr er i overkant. Likevel er det å sende en mann i klesbutikken, som å sende en elefant på minerydding... Risikofyllt!

[Anonym bruker]

Viser til svar over her, gitt kl. 16:29.

Er klar over at jeg kan bytte, og det skal jeg også.

[Anonym bruker]

Jeg skrev opp ting som kostet fra 1500 til 5000. Den jakken var nok det billigste på listen :-)

Hadde han kjøpt noe på eget initiativ til jeg faktisk fylte år, så hadde jeg syns det var helt topp om det bare kostet 200-300 også. Hadde følt meg mer "verdsatt" (i mangel på bedre ord) av det.

[Anonym bruker]

Det var HI altså..

[Anonym bruker]

Syns ikke du overreagerer. For en dust av en mann du har!

 

Jeg hadde blitt oppriktig lei meg og såret. Ikke fordi at det er en GAVE det er snakk om. Men fordi det vise hvor lite han bryr seg.

 

Han burde ha hatt et ønske om å gi deg noe han vet du blir skikkelig glad for. Han burde undersøkt og ordnet opp. Gjort en skikkelig innsats liksom. Virker ikke som om han bryr seg særlig når han ikke gir deg gave på bursdagen din! Han kunne ha kjøpt en god parfyme til deg, skrevet et fint kort, blomster og middag. Men han gidder ikke.

 

Jeg hadde virkelig blitt bitter.

[Anonym bruker]

Bytt gaven han (til slutt) kjøpte og vær glad for at han kjøpte den i en butikk som har noe som du ønsker deg

 

På et senere tidspunkt (la det gå noen måneder, kanskje før jul) ville jeg tatt det opp med ham. Ikke på noen kritiserende måte, men fortell ham at for deg så er det viktig at han viser deg oppmerksomhet på dagen din, og at det betyr mye for ham at han ordner med en gave til deg også.

 

Noen menn synes ikke dette er viktig i det hele tatt (i tillegg til at noen HATER å handle, spesielt i damebutikker!), så jeg tror de må gjøres veldig oppmerksom på det. Si at når han viser at han er oppmerksom på sånne (for ham) små ting som betyr noe for deg, ja da føler deg enda mer "wanted" og elsket.

 

Man kan godt argumentere med at hvis dere ellers har et godt forhold så er dette bare bagateller. Men det betyr tydeligvis noe for deg (det gjør det for meg også), og da tenker jeg at en partner godt kan gjøre en minimal anstrengelse for å vise at han bryr seg.

 

Neste år kan du kanskje minne ham på det, og at du for å hjelpe ham lager en liste noen uker før bursdagen. Det kan du jo gjøre til jul også.

 

En jeg kjenner kjøpte sjeldent gaver til dama, men fikk kjeft pga det, og da begynte han å kjøpe ting til bilen til dama si.... han syntes han var veldig oppmerksom og omtenksom - han hadde jo lagt merke til noe hun trengte og han kjøpte det! Etter at han ble gjort oppmerksom på at de fleste damer ikke ser på bilting som romantiske, har han etter hvert blitt nærmest "ønskemannen". Han planlegger faktisk både jule- og bursdagsgaver og plukker alltid ut ting hun virkelig ønsker seg. Så det er håp!!! )

[Anonym bruker]

Vet du, det der er typisk mannfolk. Jeg har sagt rett ut til min samboer i 3 år at jeg ønsker meg kamera til gave, jul og bursdager i 3 år har jeg sagt det. Jeg tror hver gang at han kommer til å kjøpe det til meg men det skjer aldri.

 

Han kjøper billige gaver til meg mens jeg aldri kjøper noe under 1000 kroner til han, det er jo våre penger, men likevel. Bursdag og jul er liksom da man skal få noe man ikke unner seg til vanlig.

 

I fjor fikk jeg en blender!! Jeg ønsket meg jo fotoapparat jeg da, som vanlig, men fikk altså en blender. KJØKKENUTSTYR??? Fader ;-P

 

I år fikk jeg riktignok øredobber og et smykke, men jeg bruker ikke det og det var i tillegg billig sølvgreier som koster 450 kr. til sammen.

 

Han har fått surroundsound, nye høytalere til pc, entertainment center, ytterjakker, utstyr til data (han er en gamer) og slike ting. Ting til HAN som han synes er morsomt.

 

Jeg vil ha et fandens kamera!!!

 

Nå skal jeg kjøpe meg et selv, jeg har gitt opp og vi venter baby om 8 uker så jeg må ha et kamera til da.

 

Mobil også, jeg ønsket meg ny mobil til bursdagen sist for min er eldgammel og knapper har gått av med pensjon - trodde virkelig han kom til å kjøpe det, for det er jo til og med noe jeg trenger, men neiiida. For dyrt sikkert.

 

Mannfolk.

Ingen vits å bli lei seg, de har rett og slett ikke snøring.

 

[Anonym bruker]

16:44 : Hihi:-) Den var søt da! Kjøpe ting til bilen, hihi Ser ham for meg der han kommer stolt hjem med setevarmere til kjæresten i bursdagsgave.

Fin fyr og søt historie :-)

[Anonym bruker]

Heisann damer - takker for alle svar!

Samboeren min er elendig på gavegiving, men han har kjempemange flotte sider også. Føler jeg må si det siden jeg driver og "klager her".. :-)

 

Disse tipsene om å forklare at det å bli gitt gaver får meg til å føle meg sett, elsket og whatnot; har jeg prøvd mange ganger oppigjennom årene. Det går liksom ikke inn, og det eneste han tolker ut av det, er at jeg er en materialistisk og snobbete person som bare vil ha mer og mer av både ting og klær. Når det gjelder klær og interiør har jeg absolutt en dyrere smak enn han har, så litt rett har han vel i det.

Det elementet om at å bli gitt en gave som føles ektefølt betyr mye emosjonelt for meg, det tror jeg han aldri kommer til å forstå. Men det kan jo være at jeg viser han denne tråden..

 

HI

 

[Anonym bruker]

Min mann er en skikkelig mannemann. Men han elsker å gi meg gaver han VET jeg blir glad for. Og det er fordi han elsker å se meg glad! Det burde din mann skjønne HI.. Så idiot går det ikke ann å være, selv om han er "mann"....

[Anonym bruker]

Først skriver du at det du fikk ikke var i nærheten av det som sto på listen, og så skriver du at jakken du fikk var av det billigste som sto på listen. Skal du finne på ting, så må du liksom følge din egen røde tråd om det skal være troverdig. Her mistet du meg.... Fritidsproblemer, eller veldig oppmerksomhetssyk?

[Anonym bruker]

Jakken jeg ØNSKET MEG var det billigste på listen. Jeg fikk en kjole som ikke lignet.

[Omnipakk]

17:07, du virkar ikkje særleg vanskeleg å "miste"

[Anonym bruker]

Mannen min er litt som din. eller jeg får julepresang av han, men ikke bursdagspresang. han ønsker ditten og datten av meg til sin bursdag.

 

Men frem til han kjøpe bursdagpresang til meg så kjøper jeg det jeg har lyst og gi til han ikke hva han ønsker seg. eller så kjøper jeg ikke noe.

 

Det er ikke veldig viktig for meg og få bursdagspresang, men dersom han vil ha av meg så får han kjøpe til meg også. det får jammen meg gå begge veier.

[Anonym bruker]

Har lest alt. Tror du jør lurt i å la det gå et par dager før du gjør noe mer med saken. Før jul lager du skikkelig ønskeliste og ber om det samme fra ham. Det kan jo hende du ikke treffer så godt med dine gaver som du tror og at det er derfor han oppfører seg slik. Det kan også hende han bare er veldig dårlig med gaver.

Snakk med ham på en hyggelig, rolig måte, uten å være sur, men vent noen dager til du har roet deg litt og ser humoren i den siste gaen. Det er faktisk litt morsomt, selv om du trenger litt mer tid på å se det ;-)

[Anonym bruker]

Det jeg reagerer på her var at han sa du ikke fortjente gave.

 

Når det er sagt så virker du litt bortskjemt og krevende. Bursdagsgaver er ikke noe man er berettiget til, og å lage lister og klage er veldig lite sjarmerende.

[Hufsla]

Jeg var negativ i begynnelsen av innlegget ditt, men snudde snart. Jeg hadde blitt så såret og skuffet! Både fordi han ikke kjente meg godt nok, og når han endelig fikk listen han bad om så gikk det flere UKER før han prioriterte meg, og når han endelig gjorde det så brukte han ikke listen engang!

 

Jeg hadde nok begynt å gråte mens han var der jeg. Og det handler ikke om at det han kjøpte ikke var fint eller dyrt nok, men at han ikke ønsket å glede meg, unnet meg en gave.

 

Verdien har ingenting å si, det er tanken som teller, og her har ikke tanken vært med i det hele tatt...

[Anonym bruker]

Tja, bortskjemt.. Kanskje litt på andre ting, men ikke på gaver fra min kjære vil jeg påstå. Vi har hatt mellom åtte og ni av hver merkedag sammen. Jeg gir han gave på bursdag, til jul, på farsdag og til jubileum på dagen vi ble sammen. Det siste forventer jeg alldeles ikke i retur, men jeg tenker at det er normalt å gi gaver på de tre førstnevnte. Det blir da nesten 25 anledninger. Jeg vil si at jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har fått noe jeg kunne bruke eller likte. Jeg fikk en kjempefin gave til jul i fjor; men den kom i midten av mai i år..

Listene skrev jeg etter flere gangers etterspørsel, jeg har ikke for vane å gi folk ønskelister uoppfordret.

Dette har vel irritert meg i alle år og blitt enn større "sak" enn nødvendig, grunnet flere skuffelser gang på gang. Som det ble nevnt ovenfor, så er jo ikke dette en stor brikke i det helhetlige bildet om man ellers har det bra sammen. Det innser også jeg, så helt urimelig er jeg ikke, selv om du kanskje tolket meg dithen.

[Anonym bruker]

Jeg får stort sett alltid verbal tilbakemelding om at gavene jeg gir faller i smak, og i tillegg så blir de flittig brukt. Så jeg tror ikke at det er en intrikat gjengjeldelsesstrategi som ligger bak. Han er ikke utspekulert nok til det (heldigvis) :-)

Vi har pratet om dette mange ganger og jeg tror ikke det vil bli noen endring om jeg tar det opp igjen. Men takker alle for gode råd altså - så det er sagt!

Mest av alt ville jeg bare høre hva dere andre damer syns. Liker DiB!

Når det gjelder å se humoren i det hele, så har vi begge ledd av noen av hans merkeligste krumspring på gavefronten mang en gang. Jeg går ikke rundt og er like opptatt av dette kontinuerlig, og er aldri langsint/-sur/-furten. Hovedinnlegget skrev jeg få minutter etter seansen foregikk..

[Anonym bruker]

Dropp gaven til han eller kjøp noe helt upraktisk, kanskje det får han til å forstå...