Raserianfall hos 17mnd gammelt barn

[Anonym bruker]

Har en liten gutt på 17mnd som får noen raserianfall som ikke ligner grisen. Han skriker, hiver seg rundt og spenner seg stiv som en stokk. Disse anfallene får han som regel når vi skal kle på han, eller når han ikke får det som han vil. Er det mangen av dere som opplever det samme? Hvordan skal vi håndtere disse raserianfallene, skal vi ignorer han, holde han fast eller bare la han ligge på gulvet å skrike?

Mannen min var å hentet han i bhg i dag, og da holdt han på i 20min før han ga seg, men satt igang igjen da de kom ut til bilen.

Besteforeldrene var dagmamma for han fra vi begynte i arb. igjen til han begynte i bhg (ca 6mnd. periode) og de var veldig at de plukket han opp og stresset med at han skulle få det som han ville bare han viste antydning til å begynne å grine, har dette utløst dette? Noen med lignende erfaringer, eller tips og råd om hva vi skal gjøre når han får disse anfallene?

Tenkte oss ned på helsestasjonen imorgen for å høre hva de har å si...

[Anonym bruker]

Datteren min kan være slik særlig når jeg skal kle på henne og ved bleieskift.

Det jeg gjør er at jeg rett og slett ignorerer trassen og kler på henne / skifter bleie med en "bestemt mine". Jeg viker ikke en tomme og da gir hun seg ganske så fort.

 

Jeg fant fort ut at å lokke, lure og å avlede eskalerte situasjonen og trakk den ut. Kort prosess er det som fungerer her.

[B-gjengen]

Sønnen min er 18 månerder, og har hatt sånne raserianfall siden han var et halvt år. først prøvde jeg å overse det, men det kunne ende med at han dunkna hodet i flisene eller i vegger. Så jeg må holde han fast og prate rolig til han, det er et slit, men det eneste som fungerer for oss.

 

men ingen barn er like, så kanskje lurt å høre hva helsestasjonen har til råd. Lykke til:)

[Trultemor73]

Nesten som om jeg skulle har skrivd det selv. Men nå er gutten min blitt 18 mnd, men har jo vært sånne en liten stund. Jeg lar han ikke vinne kampen, bleier og sånn må jo skiftes alikevel. Han nekte å sitte i spisestolen, men han må jo ha mat. Noen ganger må jeg sette frem maten først, da han er superglad i mat så da går det lettere.

[*LillaMeg*]

Min er på samme måte. Her så varer det ikke så lenge, men det kommer ofte. For en jernvilje på en liten kropp altså.

 

Hva vi gjør avhenger av situasjonen egentlig.

 

Er vi på butikken eller andre plasser i offentligheten, holder vi han fast, og lar han rase fra seg. Snakker rolig til han, men ignorerer det han vil. Vil han springe å løpe i butikken og kaste matvarer overalt, så får han selvsagt ikke det, da tar vi han opp, forklarer rolig at han ikke kan gjøre det, mens han raser.

 

Er vi hjemme så er det ofte at vi bare lar han ligge på gulvet å rase fra seg, så forklarer vi rolig etterpå. Evt setter oss ved siden han, mens han er på gulvet å raser.

Kaster han leker osv, så holder vi han heller.

 

Skjer det under bleieskift eller påkldning, så bare forter jeg meg å bli ferdig, mens jeg prøver å underholde han på en eller annen måte, avledning.

 

Om vi gjør rett eller galt, vet jeg ikke, men er hvertfall sånn jeg føler er best her. Vet ikke annet jeg kan gjøre heller.