Det gikk dessverre som fryktet :-(

[Gil]

For lav hcg-stigning og ingen utvikling av fosteret. Det var nok vårt siste forsøk. Ser ikke helt poenget med å forsøke igjen når det uansett går denne veien ser det ut til. Må vel heller gå i meg selv og innse at ikke alle kan bli trebarnsmødre. Det er en velsignelse, ingen selvfølge.

 

Masse lykke til videre alle dere andre her inne. Klem

[Erle79]

Nei, kjære deg, det var utrolig trist å høre. Jeg trodde ærlig talt at det kom til å gå bra. Vi har jo en tendens til å ta sorgene på forskudd her inne på forumet, for vi har jo vært gjennom en del drama før. Men vi vet jo også hvor fort ting går galt...

 

Hvor langt var du på vei denne gangen? Og hva er historien din - når i svangerskapene mistet du de andre gangene, og hvor gamle er barna dine? Jeg skjønner at du ikke orker tanken på å forsøke igjen, men når stormen har lagt seg, og månedene har gått, så kanskje..?

 

Skulle ønske jeg kunne gi deg en ordentlig klem, for det fortjener du...

[Gil]

Takk, Erle79.

Dette ble litt langt...

Min historie er: har to gutter på 3 og 6 år. Svangerskapene var problemfrie. Siden i mai i fjor har vi forsøkt på et tredje barn. Ble gravid på første forsøk og mistet i SA uke 7. Ble kjempeoverrasket for hadde ikke tenkt så mye på at det kunne gå galt. Ventet to mnd med å prøve og ble gravid 2pp, altså fikk 4 mnd pause, og mistet i MA uke 8 etter å ha sett hjerteakt i uke 7. Ventet i 2 mnd og ble gravid på 2pp, mistet i SA uke 6 (så og si samtidig som jeg brakk ankelet - dobbel ulykke). Ventet i 4 mnd og ble gravid på 2pp. Håpet at 6 mnd pause og crinone+folsyre skulle hjelpe denne gangen, men den gang ei. Oppdaget MA i dag på ultralyd i uke 6+3. Skal tilbake til sykehuset for å få tablett på fredag (har jobb jeg ikke kan utsette pga selvstendig næringsdrivende) og setter vaginale tab på søn.

 

Har blitt utredet på Ahus, men de fant ingenting galt ved hverken meg eller mannen min. Jeg har de tre første gangene det gikk galt hatt svært svake graviditetstester, så tenkte at lav hcg hadde litt å si. Gikk på crinone denne gangen og fikk sterke tester, så trodde at jeg hadde en god sjanse.

 

Det eneste jeg ikke har gjort ennå er hysteroskopi. Har ikke fristet så veldig, men mulig jeg gjør det for å se om det faktisk er noe galt med livmoren min.

 

Vet ikke om IVF kunne hjulpet oss. Tror egentlig vi legger det på is, men det er tungt. Har alltid drømt om stor familie og det er trist å ikke kunne få flere barn når jeg ser hvor lett det er for mange andre. Vet jeg er utrolig heldig som har to barn og det gjør det selvsagt lettere, men det er likevel frusterende å ikke vite hvorfor vi er så uheldige. Det er foreløbig det sykehuset har å komme med - uflaks :-/

 

Har venner og familie som ikke forstår at vi kan gjøre dette igjen og igjen når det hele tiden går galt. Vi bør jo være fornøyd med de vi har. Det er jo mange som ikke kan få barn.....Jeg er utrolig glad i de barna jeg har og veldig takknemlig for dem begge, men det er ikke særlig støttende og trøstende å høre slikt. Kjenner jeg blir lei meg når min bestevenninne ikke forstår.

 

Har sett på et program som heter Barn for varje pris på SVT1. Ligger på nettet. Det er veldig interessant og viser mange ulike situasjoner for par som sliter med barnløshet. Anbefaler dette.

 

Lykke til alle andre prøvere.

[Solskinnsbolle]

Å nei, Gil, dette var virkelig trist! Jeg tenkte mye på deg i dag, håpet så inderlig det skulle gå bra for dere. Uff, jeg føler sånn med deg, håper det går bra med deg. Virkelig synd at dere ikke orker å prøve igjen, jeg har hørt om en som hadde 9 aborter og så gikk det plutselig bra. Hm, vet ikke om det er så veldig oppløftende, men det viser i alle fall at det kan gå til slutt Og du har jo bevist for deg selv at det går i og med at du allerede har to barn. Kanskje dere orker om et par måneder. Hvis ikke, ønsker jeg deg lykke til med alt annet du ønsker deg i livet ditt Stor klem fra meg!

[erm]

Hei. Det var nesten som min historie dette... har to barn fra før og ønsket så gjerne et tredje... Hadde en MA i uke 12 i des 2010, så en SA i uke 7 i juni 2011 og en ny SA i uke 9 nå for to uker siden.... har også hatt to problemfrie svangerskap- og aldri opplevd SA-MA tidligere.... har vært utrolig tøft og har innsett at jeg ikke kan gjennomgå dette en gang til- men det er trist fordi jeg også så gjerne ønsker et barn til. Samtidig når jeg leser historiene her inne så får jeg nesten dårlig samvittighet for at jeg "sørger" fordi jeg tross alt har to friske barn..... derfor var det veldig trist å lese din historie, men samtidig godt å høre om andre i samme situasjon også... lykke til videre ihvertfall..

[erm]

... og ja jeg også hører ofte at vi må da være glade for de to vi har... og ja det er jeg selvfølgelig også, men det hjelper så lite når sorgen over å miste er der :-(

[Barbarella og froskebarna]

Hei,

 

så trist å høre!! :-( Jeg håpet sånn at det skulle gå denne gangen for deg.

 

Jeg ville ha blitt sjekket med hysteroskopi, kan jo være en skillevegg eller noe som gjør at morkaken ikke får den næringen den skal ha eller noe...

 

Hvordan går det med deg nå? Har du funnet ut noe mer om IVF? Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med det, for vet ingenting om det selv.

Har dere bestemt dere for om dere skal gi det et nytt forsøk?

 

Stor klem!

[Gil]

Takk for støtten, alle sammen. Selv om det ikke er så mye aktivitet på dette forumet, heldigvis egentlig, er det veldig godt å få luftet litt tanker og følelser her inne med alle dere som forstår så godt.

 

Jeg har fått satt opp time til hysteroskopi i slutten av november. Skal tilbake til ultralyd for å se at alt er ute etter aborten neste fredag. Tenkte jeg skulle bestille time hos en privat gynekolog og få han til å undersøke meg skikkelig. Ingen som har nevnt pcos eller endometriose til meg og jeg vet jo at slikt kan føre til flere aborter. Aner ikke om jeg kan ha noe slikt, men vil utelukke mest mulig.

 

Egentlig hadde vi bestemt oss for å ikke prøve mer, men så kom mannen min (som har måtte bli overtalt til å prøve gang på gang) og spurte om jeg ville prøve igjen....og jeg kjenner at jeg vil jo det. Har så utrolig lyst til at vi også skal få det til til slutt.

 

Leser om en del på nettet som henger seg på lavkarbo-diett og lurer på om det kan ha noe for seg. Jeg er et stort matvrak og søtmoms og ser at det kan bli vanskelig, men hva gjør man ikke hvis det kan hjelpe?

 

Har etterlyst prøvesvarene etter utredningen min og venter på svarene. Sykehuset sa bare at dersom jeg ikke hørte noe ville alt være fint, men kjenner jeg ikke slår meg til ro med det. Vil se det svart på hvitt.

 

Barbarella & frosken - husker nicket ditt fra en av mine tidligere aborter. Hvor langt er du på vei nå? Masse lykke til i tiden du har igjen.

 

Har tatt meg noen dager fri fra jobben og skal tilbake i morgen. Håper færrest mulig vet om det for kjenner det er veldig vanskelig å prate om det når folk viser medfølelse og spør hvordan det går. Har mest lyst til å bare si at alt er bra for å slippe å prate om det, men det er jo ikke akkurat sant. Stort sett går det fint, men jeg har lett for å bli veldig trist på kvelden når jeg setter meg ned og begynner å tenke.

 

 

[Anonym bruker]

Er nå 26 uker på vei etter utallige tidlige aborter (10-15). Litt i tvil om man skal kalle det aborter eller forsinket mens. Positive tester så begynner jeg å blø i 5-6 uke, kjemiske graviditeter er vel det riktige betegnelsen. Har i tillegg mistet i uke 10 og 18. Innomellom dette har vi har vi hatt lange pauser slik at ikke det å prøve å bli gravid tar overhånd, det er jo totalt altoppslukende (og destrukktivt). Har et barn på nesten 8 år.

Har blitt utredet uten funn men ville prøve "alt" før jeg innfant meg med at det ikke ble flere barn.

Oppsøkte privat fertilitetsklinikk der eggløsning ble fulgt, brukte prednisolon, albyl-e og cyclogest (de siste to fra eggløsning).

Idet vi ga opp pga alderen ble jeg gravid ) -og denne gangen sitter det og jeg får tett om mye oppfølgeing i graviditeten.

Hvorvidt medisinene gjorde utslaget kan man bare spekulere i men uansett ser det ut som vi kommer i mål etter mange år med forsøk!

Jeg tror personlig ikke det er tilfeldig men at cyclogest og prednisolon har gitt gode forhold for at det skal feste seg skikkelig.

Vet ikke om du begynte på crinone fra positiv test? -jeg personlig tror dette er for sent og at det bør brukes fra eggløsning.

Det er mulig )

[Gil]

Hei Anonym!

Så hyggelig å høre at det ser ut til å gå bra for deg denne gangen. Du har jo virkelig vært igjennom mange prøvelser. Cyclogest har jeg ikke vært borti. Hva bruker du dette for? Hva er grunnen til at du bruker prednisolon og har du merket mange bivirkninger? Har skjønt at man bruker kortison dersom man mistenker at kroppens immunforsvar støter i fra seg embyoet fordi det oppfattes som et fremmedlegeme. Er dette tilfelle hos deg?

Jeg startet med crinone fra positiv test, men tenker at jeg tar det fra eggløsning dersom vi prøver igjen. Tenkte forrige gang at jeg skulle ta det fra pos test fordi det er så kostbart, men etter å ha opplevd dette forferdelige igjen tenker jeg at de kr får det bare koste. Tross alt bare penger.....verre å oppleve aborter gang på gang.

 

Masse lykke til videre i svangerskapet ditt. Hold oss oppdatert.

 

 

[Anonym bruker]

Man blir ganske hardhudet! -jeg er ganske rasjonell av type og prøver fokusere på det positive ;o) Det skal sies at vi har hatt lange opphold i forsøkene på å få nr 2, livet mitt må dreie seg om annet enn å få barn.

Cyclogest er progesteron-tilskudd tilsvarende crinone, stikkpiller som ikke er så "grisete" som crinone.

Jeg hadde ingen bivirkninger av prednisolon men tok en lav dose (tror det var 50 mg daglig) -derimot merket jeg at det ble mye progesteron i kroppen rundt uke 8. Vet at kroppen tar til seg det den trenger men følte alikevel at det ble litt mye. Det føltes godt å avslutte med prednisolon og cyclogest uke 8-10.

Prednisolonen brukes som du sier for å unngå at kroppen støter fra seg embryoet. Ingen av legene jeg har møtt tror verken det ene eller det andre (iallefall ikke høyt) men sier det kan ha noe for seg. For min del tror jeg det dreier seg om dette eller progesteronet, selv om prøver ikke har vist mangel.

Som jeg har sagt så blir dette spekulasjoner og det kan være tilfeldig at det festet seg skikkelig denne gangen.

Siden dette har en lykkelig utgang for oss har jeg ingen problemer med å anbefale dette i tilsvarende situasjoner.

Hvis du går på igjen ville jeg tatt medisiner fra eggløsning, ikke vente til positiv test. Jeg har prøvd mediner fra positiv test et par ganger men tror det er for sent.

Ta deg en pause og nyt livet til du er klar for nye runder, lykke til!

Forøvrig er det ikke så dyrt å følge syklus/eggløsning hos fertilitetsklinikk eller gynekolog. De vil jo også sjekke for cyster etc som du har vært inne på over. Vi betalt 300,- pr konsultasjon med innvendig UL.