Klarer ikke glede meg over graviditeten!!

[Anonym bruker]

Er 6+0 og klarer ikke ta inn over meg at jeg faktisk er gravid og skal ha nr 3. Grunnen er at jeg i 2010 hadde to MA som ble oppdaget i uke 7 og 11. fosteret hadde stoppet og utvikle seg selv om det var påvist hjerteaktivitet i uke 6.

 

Uff å gå slik å vente på at dagene skal gå fort er helt forferdelig. skal til Tidlig UL neste uke (7+2) og selvom det da vil bli på vist liv tror jeg ikke jeg klarer å få ro i tankene.

Skulle bare ønske jeg var over de kritiske ukene og at denne gangen skal det gå bra.....

 

Er også i overraskende "bra" form og dette bekymrer meg jo selvfølgelig, kvalmen er ikke kommet, bate trøtt og ømmebryster og litt uggen

 

dette var barenoen tanker fra meg!!!

[ubaduba]

Hei. sitter med samme følelse som deg. Har ingen barn fra før,men har mistet 3 ganger. Fram til nå er det bare samboeren min som vet om det. Han hopper ikke taket over det her,vil vente å se. Det gjør at jeg ikke er like gla får det heller, er derfor redd får at kroppen skal støte spiren ifra seg. Er det noen som har noen tanker om dette.??

[Mamma til to guttegull]

Jeg er også i samme båt!

 

Idag er jeg 5+4 fullgåtte uker, så veldig tidlig. Bare mannen min som vet. Har to MA'er bak meg + verdens skjønneste lille gutt ) Begge MA'er var ca i uke 8-9. Den siste gangen hadde jeg også sett hjerteaktivitet. Skulle bare tilbake for en kontroll av en muskelknute, og da hadde hjertet stoppet ...

 

Prøver å glede meg over svangerskapet, men jeg vet med meg selv, at den virkelig store gleden kommer ikke før barnet evt er født og alt er bra.

 

Mange følelser som snurrer rundt i hodet her ja ...

 

Ønsker dere lykke til, og håper at vi alle kan komme oss trygt over målstreken i juni

[babyglad31]

Er i samme bås som dere. Jeg hadde ett svangerskapsavbrudd i uke 24. Det skjedde 24 mai, og nå er jeg 8 uker på vei. Jeg klarer nok ikke slappe helt av. Men man må bare prøve å tenke positivt, og ikke glede seg for mye. For da er sorgen støre å slukke. Men som regel går alt bra.

[Sandvik11]

 

Skjønner litt frustrasjonen din, og har det litt på samme måte, selv om jeg ikke helt vet hva MA er, så mistet vi i uke 24 da jeg hadde dobbel livmor, og den ene sprakk ( delvfølgelig den babyen vår lå i)

 

Nå, knapt et halvt år etter er vi gravide igjen, ( dette blir da nr 3)

og jeg kjenner at dette er ikke noe jeg klarer å glede meg over. jeg er engstelig, og føler meg ikke "sikker" før vi har passert uke 35 eller noe der omkring...

 

Jeg er også i god form, men kjenner at noe fester seg da jeg har disse "mensen kommer hvert øyeblikk"- smertene...

 

jeg er også henvist til tidlig ul, men det vil nå vise seg hvor fort de klarer å få ut fingeren på st.olavs. de har ikke akkuratt lagt igjenn gullstatus hos meg iallefall.