Hvem skaper vanene til babyene?

[☀ Lille prinsesse - juli2011 ☀]

Jeg la inn dette på 0-1 år, men tenkte kanskje dere som venter barn snart vil tenke litt på vaner hos de små?

 

Jeg er førstegangsmor og lillemor er bare 3 mnd, så ta dette innlegget med en klype salt, men jeg tror det er vi som lager (u)vanene til babyene våre, og tenker gjennom alt jeg begynner med om jeg orker å holde på med dette over lang tid. Når det gjelder vår baby:

 

❤ Smokk = nei (hun ville ikke ha det selv), har nå funnet hendene sine og tommelen sin og smatter i vei når hun har behov for det.

 

❤ Vugging = nei (kun om hun er urolig), ellers sitter vi stille og nyter

 

❤ Natta = mørke og stillhet (ikke bad, pysj, sang...)

 

❤ Sovested = egen seng fra dag 1. På dagtid ligger hun i stua, men ikke der hun har uroer og div aktiviteter rundt seg.

 

❤ Rutiner = ja, fra morgen til kveld (hun lager de selv, jeg er bare tilgjengelig for mat, søvn, aktivisering når hun er våken)

 

❤ Tur med vogna = ikke fast, men utenom sovetidene, så hun er ofte våken og titter. Ingen bruk av vogn som sovemiddel her altså

 

❤ Legging = våken, men trøtt. Finner søvnen selv. Er hun urolig hjelper jeg henne med innsovingen ( har skjedd kanskje 10 ganger ) På dagen har jeg det stille den første timen, og etter det kan et tog kjøre gjennom stua uten at hun våkner

 

❤ Nattasang = nei, vi synger og leker masse når hun er våken, og har det rolig når det er sovetid.

 

❤ Sosialt = så lite som mulig, og aldri på dagtid. Gode rutiner på dagen gir mer våkenhet og hun er mer fornøyd på kveldene. Besøk, handling og div. tar vi på ettermiddagene, da hun er mest opplagt.

 

Men, ingen regler uten unntak. Jeg tar henne opp med en gang hun piper, er urolig, eller ikke virker fornøyd. Vi har masse kos og sang og tøys og tull, men dette når hun er våken og aktiv. Hun gråter nesten aldri, er rolig i kroppen, smiler masse og virker som en trygg baby.

 

Så da er mitt spørsmål: Har vi det sånn fordi hun er en rolig baby, eller er hun en rolig baby fordi vi har det sånn?

 

*krysser fingrene for at det fortsetter*

[Ikkesåallerværst]

Jeg tror du tar feil. Jeg tror du har fått en baby med enkelt temperament, og som ikke har mye plager (mage, nakke, tenner). Men jeg tror at får man et urolig barn, så kom er man inn i en ond sirkel, hvor strategier man la til seg i de vanskelige periodene fortsetter. Har du et spedbarn som er våken 8-10 ganger om natten og kun sover 30 min om gangen på dagen, så er du så sliten etter tre måneder at du gjør hva som helst for å sove, og så sliten at to netter med søvn ikke hjelper, og du bruker det neste året på å tenke på at alt du vil er å sove.

[Ikkesåallerværst]

He he, så spørsmålet ditt nederst nå, så å svare "jeg tror du tar feil" ble ikke helt bra. Jeg tror som jeg skrev, at du har et rolig barn .

[solfrøken-♂♂♂]

Ja, vi kan lage uvaner for babyene våre, men jeg tror ikke det er på de områdene su nevner her vi gir dem Uvaner!!!

 

Jeg øsnker selv at babyen skal sove i vogn (da kan man være ute på turer osv, med storesøsken og familie og likevel la babyen sove + at de fleste sover ute i vogn i bhg-jeg ser ikke på det som noen Uvane!

 

Jeg ønsker selv å være sosial (til en viss grad) og kommer til å ta handling på dagen, besøke venninner med baby, får besøk..... Jeg ser heller ikke på dette som en Uvane!!

 

Smokk, førstemann ville ha/trengte det... hadde et stooort sugebehov og fant ingen annen løsning selv.....+ at det er lettere å slutte med smokk enn tommeltott-det er ihvertfall ingen Uvane!!!

 

Dagsoving- i vogna-i kurven-i lekegrinda- hva med den dagen vi er et annet sted og ikke på den eneste plassen babyen er vant til å sove... da vil jo ikke babyen få ro på seg heller.....

 

Natta = kveldsro =rutiner.... bad noen ganger, pysj, pupp/flaske og seng! Mine babyer har sovet i egne senger, men også i vår seng.. De har alltid visst at de skal sove i dems egen seng som en hovedregel, selv om de sov ofte i våres seng som babyer! Det viktigeste for meg er å selv få nok søvn og at babyen sover mest mulig jevnt... Hvis det betyr å ha babyen i vår seng etter første amming på natta så får det være sånn (jeg skal være der for storesøskene også)

 

Jeg tenker at du har en rolig baby, som er klar for det enkle... Jeg har hatt en av hver så langt og er spent på hvordan 3.mann blir... Jeg tenker at man må finne sine metoder og Vaner, slik at det er det beste for babyen og resten av familien!

 

Beeklager at dette ble langt, men måtte bare sammenligne litt... dere har deres behov... vi har helt andre behov og trenger da naturlignok andre Vaner!!! =) =)

 

 

 

[To tette <3]

Hei

 

Enig med deg i at det ikke er så lurt å lære barnet og bli vogget i søvn osv (men for enkelte er jo det helt nødvendig, så de har ikke noe valg).

 

Selv fødte jeg med flere komplikasjoner og var sykemeldt en god stund etter fødsel, så da ble det til at jeg la babyen uten noe ritualer osv, men min sov også i senga si på dagtid, i mørke. Han sov aldri på stua eller andre plasser, bortsett fra noen ganger i vogna da. Han fikk mat på natta de første ukene, men så sluttet han å ville ha nattmat, så da sov han hele natta og gjør det fremdeles. Jeg tror at hvis jeg ikke hadde vært funksjonshemmet selv hadde jeg sikkert bysset og båret han til han sovnet, og sikkert samsovet også, så kom nå noe godt ut av tilstanden min Så nå blir det samme opplegget med nestemann.

 

Hvis jeg var deg ville jeg prøvd å heller fått henne til å ta smokk fremfor tommelen da. Jeg tok med smokk på føden og han brukte den litt, men mistet etter hvert interessen, nå bruker han den kun når han legger seg.

 

Jeg vil nå tror at babyen din har en rolig gemytt, det har min også, og han har vært rolig og snill hele tiden. Både arv og miljø har betydning, mener nå jeg, så det du gjør fungerer nå i hvert fall

[vi3]

Arv og miljø, tror dine rutiner har fungert godt for Ditt barn )

[Ms.Smith]

Jeg tror absolutt at man er med på å skape gode vaner for baby! Jeg fikk min første for noen år siden. Hun fikk (takket være meg) litt for gode vaner, som ble vanskelig å avvende etterhvert. Hun sovnet bare i vogn pga at jeg busset henne i søvn litt for ofte, og endte med at jeg måtte ut å trille hver kveld. Hun sov nesten ingenting pga disse vanene jeg hadde gitt henne. Jeg var så utslitt at jeg tilslutt sovnet stående i dusjen og slo hodet. Hun var da ca 6mnd. Fikk beskjed av helsesøster å bare la henne skrike seg i søvn om kvelden. Dette var fryktelig tungt, men det gikk noen få dager, og etter dette sov hun fra syv om kvelden til ni om morgenen. Jeg måtte da vekke henne, og gjorde jeg ikke det sov hun veldig lenge. Snakk om luksus!