Dere som er gravide og har en 1åring.

[Anonym bruker]

Hvordan er dagene? Jeg tenker på løfting, bæring, søvn, bekkenet? Føler dere at graviditeten svekker dere med tanke på at dere har et lite barn som skal ha oppmerksomhet.? Og hvordan er denne graviditeten iforhold til forrige?

 

Vi skal kjøre igang med nr 2 nå snart og ble plutselig redd for alt dette.. :-(

[Giss]

Jeg er ikke gravid nå men den eldste var litt over året da jeg ble gravid med nr to.

Det var ikke noe problem å fortsatt gi nr 1 oppmerksomhet. Den problematikk kommer først rigtig etter fødslen.

Mot slutten var det vanskelig å tungt å bære. Da satte jeg en stol ved hennes seng f eks så jeg kunne sitte der og lese og kose. Det var i blant litt vanskelig fysisk med henting/påkledning i barnehagen. Om hun slo seg vrang og la seg på gulvet f eks. Men alle så jo tydelig mine problemer så folk var utrolig flinke til å hjelpe meg litt.

Den store forskjellen fra første graviditet var vel at det ikke var tid og overskud til å fokusere så mye på babyen i magen. Og så kan man ikke bare slenge seg på sofaen og bli liggende så snart man kommer inn av døren etter jobb. Jeg var utrolig sliten på kvelden og la meg tidlig. Jeg var heldig og hadde ikke mye bækkenproblemer. Får man det er man nok mye mer avhengig av at noen andre kan overta en del av oppgavene i forhold til stell og underholdning av nr 1 - faren, besteforeldrer, naboer, veninder.....

Men jeg angrer ikke et eneste sekund på at vi fik våre to såpass tett! De har virkelig god kontakt og stor glede av hverandre.

Lykke til med nr 2. Det blir fantastisk!

[abella]

Jeg ble gravid da eldste var akkurat 1 år og fødte nr 2 for 6 uker siden.

 

Problemet mitt var at jeg fikk store bekkenplager med nr 2. Hadde ikke dette i det hele tatt med nr 1. Så da jeg var halvvegs måtte jeg slutte helt med all løfting og bæring av førstemann. De siste månedene var jeg omtrent helt invalid. Kunne ikke sitte på gulvet og leke med gutten min, kunne ikke gå ut med ham i det hele tatt, kunne ikke gjøre husarbeid.

 

Så det plaget meg ganske mye ja. Heldigvis er mannen min veldig tilstede så han tok omtrent alt av husarbeid + stell av gutten.

 

Men bekkenplagene forsvant med en gang etter fødsel. Nå har jeg to herlig barn og angrer absolutt ikke på at vi fikk to tette selv om det var tøft noen måneder.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg ble gravid da eldste var 14 mnd gammel, og det gikk helt supert, selv om jeg var hjemmeværende med henne og hadde henne alene hele dagen Var litt kvalm i starten, men ikke så ille at jeg ble helt ødelagt, og fikk ikke noe verre bekkenplager andre gangen kontra første! Så løft, bæring osv gikk over all forventning, og jeg følte at jeg hadde masser av energi og overskudd til tross for dårlig gravidsøvn og nattevåk med eldste! Rare greier det der

[sepgutt10<3novjente11]

Har en gutt på 13 mnd. Er gravid og har igjen bare 3 uker så jeg ble gravid ganske raskt etter første fødsel (ikke planlagt).

Må si at i starten fram til uke 31 gikk dette svangerskapet ganske enkelt og greit. Guttungen fikk den oppmerksomheten han trengte. Men så fikk jeg prematur rier i uke 31 og i uke 32. Ble stoppet 2 ganger. Rakk akkurat 1 årsdagen hans. Han fikk ikke den bursdagen jeg syns han fortjente men vi gjorde det beste ut av det siden jeg ble utskrevet i fra sykehuset dagen før den store dagen! Etter dette har det blitt vanskeligere å gi guttungen den oppmerksomheten jeg føler han trenger. Han blir sur og kaster leker rundt seg viss jeg ikke kommer på gulvet osv. Men heldigvis var mannen min hjemme med oss til jeg var i uke 35 ca så problemet nå er bare bekkenet og sammentrekninger i hypp som happ. Vært ett tøft 3-trimester av svangerskapet men nå er det ikke noe farlig at lille snuppa kommer så jeg leker og koser meg mest som mulig med god gutten min =)

[Gullblomst]

Jeg ble gravid omtrent på ettårsdagen til førstemann og hadde et svangerskap helt uten plager. Jeg sov godt alle netter og løftet, bar, lekte og stelte gutten uten problemer hele graviditeten.

 

Det eneste jeg gjorde annerledes enn vanlig var at jeg la meg tidlig hver kveld fordi jeg var trettere enn normalt.

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg var 6 mnd på vei da jenta vår fylte 1 år.

Jeg må jo ærlig innrømme at for min del var det tøft. Jeg var utmattet og i elendig form frem til uke 15. Og 3. trimester sov jeg kjempedårlig om nettene, slik at det også gjorde meg ganske utmattet. Med et barn fra før får man selvsagt ikke like mye hvile og det tærer på.

Det var perioder hvor jeg ikke klarte å gi den oppmerksomheten jeg ville fordi jeg var så sliten og i kjempedårlig form.

 

Det med løfting og bæring gikk greit. Hun kunne ikke gå før hun var nesten 14 mnd og da var da bare 1 mnd igjen til fødsel. Så hun var avhengig av å bli bært hele veien. Det var ikke noe problem før jeg fikk mage og ikke hadde noen hofte å sette henne på lenger. Da ble hun bært som en tømmerstokk i vannrett posisjon. Hadde jeg bæreposer i ene hånden, bærte jeg henne under albuen i den andre. Var litt tungt når man måtte gå opp trapper og slikt, men det gikk jo selvsagt. Utrolig hva man klarer når man må

 

Nå skal det sies at siden vi kjøpte hus i den perioden var mannen borte hele dagene på jobb eller opptatt med oppussing, derfor var jeg mye alene. Derfor føltes det kanskje ekstra tungt. Hadde mannen vært mer hjemme i den perioden hadde jeg fått større anledning til å hvile selvsagt. Og hadde førstemann vært stor nok til å gå i barnehage, så kunne jeg f.eks ha sykemeldt meg fra jobb den verste perioden hvor jeg var dårlig og hvilt meg mens ungen gikk i barnehagen på dagtid.

 

MEN, når det er sagt så er jeg kjempeglad nå i ettertid for at jeg har to tette. Det har jeg aldri angret på. Siden jeg allerede nettopp hadde vært igjennom babytiden så var det ikke noe problem andre gang. Jeg var så godt forberedt på hva en baby krevde, så barseltiden og resten av permisjonstiden har gått kjempegreit. Den føltes ikke tung i det hele tatt kontra første gang jeg ble mamma.

Og nå begynner søsken kjærligheten mellom dem å blomstre på godt og vondt. Litt krangling og dytting, men også mye klemming og sussing. Kjempekoselig!

 

Graviditeten er bare en kort periode av livet (selv om det ikke føles så kort når man står midt oppi det), men det er glemt når barnet er født. Ihvertfall nesten

 

Bare vær forberedt på at det kommer til å bli litt tyngre enn første gang, men er du forberedt kan du også planlegge litt. Hvil så ofte som du har muligheten. Har du mulighet for litt avlastning innimellom så bruk det for alt det er verdt. Og kanskje er du så heldig og får et smertefritt svangerskap der du faktisk ikke blir så dårlig?

 

Skjønner at du er redd for dette, men jeg for min del sier bare: KJØR PÅ!!

 

 

[Blåbærmuffins]

Jeg er bare 15 uker så merker ikke så mye i forhold til løfting pog bæring enda. Tror nok det er fint å ha en ettåring å løpe etter. Ble mye sofasliting under forrige svangerskap

[mammatetogansketette:))]

Du kunne få min historie også, men ingen kan jo fortelle deg hvordan neste sv.skap blir, og heller ikke hvor krevende førstemann blir på det tidspunkt;) Jeg ser i ettertid at det ville vært (minst) like krevende å bli gravid med en gryende trassig 2.5- åring i hus, så å vente ville i mitt tilfelle ikke være lurt (Jeg ble gravid da førstemann var 8 mnd. Planlagt.)

Syns ikke du trenger være redd for dette, anonym, om du blir gravid nå eller senere, så kan man uansett ikke forutsi noe som helst, det å ha to tette er flott, er dere ellers klare for en til, så trø til, er mitt råd:)

[Trio?]

Hei :-)

 

Vår første var 11 mnd da jeg ble gravid med nr. 2. Vi ville ha 2 tette av flere grunner, så jeg var innstilt på at dette svangerskapet kunne bli mer utfordrende med tanke på at jeg ikke har fullstendig "fri" etter jobb (les; kunne slenge meg på sofaen og bare bli der hele kvelden). Jeg er ikke langt unna halvveis og til tross for dårligere form i svangerskapet så langt, så går det ganske greit likevel.

 

Vi har leggetid i halv syv - syv tiden så fra barnehage og til legging så er det mat og kos sammen. Deretter så får mor heller slappe litt på sofaen. Nå gjør jeg jo litt husarbeid men vi deler stort sett det og matlaging oss i mellom. Jeg er som sagt dårligere denne gangen men det går på et vis og stadig bedre. Jeg straks halvveis og tenker at dette er en fase i livet. Kort fase sådan om man ser ting i større perspektiv...

 

Vi gleder oss over at gullungen vår får søsken om ikke så lenge, og det er jo litt premie for å holde ut :-)

 

[respektatauten]

jeg har ei på snart to og har termin om 8 uker.. har vert i elendig form stort sett hele svangerskapet og absolutt ikke hatt noe overskudd..

 

for å være helt ærlig så har jeg veldig dårlig samvittighet siden jeg har sovet vekk nesten 25 uker av lilles liv.. hun har jo vert i barnehagen når jeg har sovet, men jeg kunne virkelig ha tenkt meg å gjort det annerledes, ventet til hun ble litt eldre, slik jeg kunne kost meg med både hennes småbarnstid, denne graviditeten og ja.. prioritert henne en stund til da det snart blir baby og hun må dele oppmerksommheten..

 

men på den andre siden så har hun jo ikke lidd noe nød og kjeder seg fortere hjemme enn det hun gjør i barnehagen.. men har jo dårlig samvittighet likevel..

 

ellers er ikke det fysiske noe særlig hindring, da det er helt greitt å løfte det en er vand til å løfte osv..

[bamali 2rosa og 1blå]

Jeg er gravid (18 uker) med min tredje nå og lillemor er 13 mnd. Jeg har i denne graviditeten som med nr to hatt en del blødninger. Derfor prøver jeg å ikke løfte så mye på lillemor. Hun går ikke selv enda så det er ikke alltid like lett.

 

Jeg er forferdelig trøtt om dagene, så bruker formiddagene når lillemor er i barnehagen til å sove og slappe av mest mulig slik at jeg har energi til barna på ettermiddagen (har ei på 7 år også).

 

Jeg er sykemeldt (heldigvis) på grunn av blødningene og tror nok ting hadde vært veldig mye verre om jeg hadde hatt en jobb i tillegg.