VLPB 1SA1MA1Engel Skrevet 10. oktober 2011 #1 Del Skrevet 10. oktober 2011 Vi mistet vår lille datter for ca 3 uker siden. Jeg var da i uke 26. Det hele begynte med at jeg -etter mye daglig aktivitet- plutselig ikke følte liv. Dro rett til gynekologen og fikk konstantert min største frykt. Dagene er forferdlig tunge og jeg har utviklet en form for sosial angst. Klarer ikke å ringe til nære venninner, ta telefoner med ukjente nummer, gå i byen/ute uten å scanne omgivelsene for kjente. Føler meg fulstendig mislykket og har fått det for meg at jeg kommer til å fylle opp familiegraven med små englebarn. Vi venter på svar fra blodprøver og obduksjon. I mens leter jeg etter svar og grunn til at dette skulle skje. Jeg klandrer meg selv for det meste. Jobbet for hardt, trente for mye, spiste for lite variert, reiste for mye +++ Til tross for vår store sorg er det eneste vi tenker på nå å bli gravide igjen. Jeg har skrevet inne på "vi mistet vår baby", men liten aktivitet der (på en måte er det jo bra. Ønsker ingen flere å oppleve det jeg har opplevd). Sykehuset var helt fantastisk da jeg fødte vår datter. Dessverre har oppfølgingen etterpå vært elendig. Både min lege og gynekolog har avlyst og skjøvet mine avtaler frem i tid. Gynekologen min vil i tillegg at jeg skal ta hormonprøver to ganger i syklus -til ulike tider. Dette skal foregå over to sykluser. Min mann skal også levere en sædprøve. Selv forstår jeg ikke hvorfor jeg skal ta hormonprøver, da vi blir gravide, men mister de til ulike tider og på ulike måter i gjennom svangerskapet. Noen som vet hvorfor? Har progresteron noe å si så sent som i uke 26? Ellers lurer jeg på om det er noen som er gravide på 4 forsøk og det ser bra ut og hvilken oppfølging de får? Jeg er livredd. Måtte skifte nick da det ikke var plass nok! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143667426-da-har-jeg-v%C3%A5r-lille-planlagte-baby-havnet-her/
Gil Skrevet 11. oktober 2011 #2 Del Skrevet 11. oktober 2011 Så utrolig trist å høre om. Jeg har et vennepar som mistet babyen sin under fødsel og har grått mange tårer sammen med dem. Det må være helt forferdelig å miste babyen sin så sent i svangerskapet som du har gjort. Jeg bør nok se på meg selv som heldig som mister så tidlig som jeg gjør.... Nå kvalifiserer du til utredning og kanskje dere får noen svar på hvorfor det går galt. Vi fikk beskjed om at alt så fint ut med begge to og da er vi jo like langt. Håper dere lykkes snart og at du får den oppfølging og hjelp du har behov for. Mange klemmer sendes din vei Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143667426-da-har-jeg-v%C3%A5r-lille-planlagte-baby-havnet-her/#findComment-143667678
Erle79 Skrevet 11. oktober 2011 #3 Del Skrevet 11. oktober 2011 Det er alltid trist å ønske nye medlemmer velkommen til forumet vårt, men dette er ekstra trist. Utrolig leit å høre om historien din, og at du mistet så sent i (det tredje) svangerskapet. Én ting er å miste tidlig i svangerskapet, det er ille nok, men for hver uke som går knytter man seg jo til det lille barnet som vokser i magen. Etter første trimester puster man forsiktig ut, etter ordinær ultralyd senker man skuldrene enda litt til, og når man kjenner liv hver dag og nærmer seg termin, så begynner man å føle seg trygg på at alt er ok. Og så en dag får man den vonde følelsen... Jeg er ikke gravid nå etter tre ufrivillige aborter, men jeg har vært det. Historien min er at jeg fødte en frisk og fin jente i 2005. Deretter hadde jeg MA i uke 13, SA i uke 9, samt SA i uke 8. I det femte og siste svangerskapet var jeg helt nervevrak fra jeg testet positivt, til fødselen startet ved fullbårent svangerskap. Det svangerskapet endte lykkelig, og vi fikk den etterlengtede prinsesse nummer to i fjor sommer. Det var flere episoder i det siste svangerskapet der jeg fikk den vonde magefølelsen slik som deg, men heldigvis slapp jeg med skrekken. Verden er så uendelig urettferdig! Ingen burde oppleve det som du gjennomgår nå... At du og mannen din skal gjennom diverse prøver nå, inkludert hormonprøver, er trolig bare standard prosedyre ved utredning for habituell abort. Det er jo uansett greit å få bekreftet hormonbalansen, slik at dere kan utelukke at noe er galt der. Jeg har forresten skrevet en bok om mine erfaringer med habituell abort. Jeg tror at du vil finne trøst (på at du ikke er den eneste som opplever den triple tragedien), bekreftelse (på at de vonde tankene og følelsene er helt normale) og oppmuntring (til å gyve løs på et nytt svangerskap) ved å lese boken. Sosial angst, selvbebreidelse, samt redsel, oppfølging og medisiner i det siste svangerskapet - jeg har kjempet den kampen. Hvis du er interessert, kan du bestille boken fra http://www.habituellabort.com. Igjen, jeg er så lei meg på dine vegne. Det er en vanskelig periode du skal gjennom nå, men sakte men sikkert stables livet på beina igjen, selv om alt virker umulig nå. Er du sykemeldt fra jobb fremdeles forresten? Og er du fysisk ok igjen? Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143667426-da-har-jeg-v%C3%A5r-lille-planlagte-baby-havnet-her/#findComment-143668353
VLPB 1SA1MA1Engel Skrevet 12. oktober 2011 Forfatter #4 Del Skrevet 12. oktober 2011 Hei Erle79 og Gil. Takk for tilbakemelding. Jeg har en god dag i dag. Går litt opp og ned, men i dag kjennes det ut som om jeg kan være litt glad. Sitter fortsatt i morgenkåpen, men skal straks gå å kle meg for en tur rundt vannet her. Jeg har lest inne på siden din Erle og den ser veldig bra ut. Skal bestille boken din. Jeg er sykemeldt nå. Fikk egentlig beskjed fra sykehuset om automatisk 6 ukers permisjon, men NAV satte seg på bakbeina fordi de anser dødfødsel før 27 uke som en abort. Skjønner ikke helt hvordan de kan fastslå det når WHO og Norges helsedepartement sier at all "abort" etter uke 23 er dødfødsler fordi barnet er levedyktig dersom det fødes etter det. Men men.... Sykehuset gadd ikke å krangle med dem og gav meg 6 ukers sykemelding. Jeg skal nå i sykemeldingsperioden være noen timer på jobb, der jeg skal sitte på kontoret og holde på med regnskap og administrasjon. Deretter skal jeg prøve å ha en og en pasient (er tannlege). Det dumme med mitt hode er at jeg føler en så enorm skam over å ikke ha klart å holde på barnet mitt så sent. Denne følelsen forverres med at mine pasienter har sett meg med mage og plutselig er jeg tilbake uten mage. Tro hva de må tenke!!! Jeg tror jeg skal få min fastlege til henvise meg til en psykolog som kan hjelpe meg å sortere tanker og ikke minst få dem på rett spor. Jeg har ingen fysiske plager, men merker på klær at jeg har gått ned en del kilo. Har også veldig lite energi. Burde ha trent, men orker ikke. Får nøye meg meg turer og støttemedlem i SATS i første omgang. Jeg synes det er vanskelig å vente 2 måneder for å få tatt de hormonprøvene. Jeg vil jo helst bli gravid med en gang. Ikke vet jeg om vi må være avholds heller, men vil jo tro det siden et eventuelt nytt svangerskap vil forandre på hormonsammensetningen i kroppen min. Ingen har heller sagt noe til meg om vi må være avholds så så lenge. Det var en venninne som fødte for et år siden som sa at vi kanskje burde holde oss unna sex (og bading) de første 6 ukene. Ikke vet jeg. Følger det rådet jeg, selv om renselsen og alt er over. Går nå og venter på møtet med sykehuset. Håper vi får svar, men er innstilt på at vi ikke får det. Likevel er det en stor del av meg som sier at årsaken nok var blodpropp i navlestrengen. Kanskje det da er nok med tilførsel av små mengder Albyl-E og/eller Heparin i neste svangerskap!? Jeg håper nesten det.... Ha en fin dag dere -til tross for det vonde vi har måttet og noen av oss fortsatt går igjennom! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143667426-da-har-jeg-v%C3%A5r-lille-planlagte-baby-havnet-her/#findComment-143672752
VLPB 1SA1MA1Engel Skrevet 12. oktober 2011 Forfatter #5 Del Skrevet 12. oktober 2011 Hei Erle79 og Gil. Takk for tilbakemelding. Jeg har en god dag i dag. Går litt opp og ned, men i dag kjennes det ut som om jeg kan være litt glad. Sitter fortsatt i morgenkåpen, men skal straks gå å kle meg for en tur rundt vannet her. Jeg har lest inne på siden din Erle og den ser veldig bra ut. Skal bestille boken din. Jeg er sykemeldt nå. Fikk egentlig beskjed fra sykehuset om automatisk 6 ukers permisjon, men NAV satte seg på bakbeina fordi de anser dødfødsel før 27 uke som en abort. Skjønner ikke helt hvordan de kan fastslå det når WHO og Norges helsedepartement sier at all "abort" etter uke 23 er dødfødsler fordi barnet er levedyktig dersom det fødes etter det. Men men.... Sykehuset gadd ikke å krangle med dem og gav meg 6 ukers sykemelding. Jeg skal nå i sykemeldingsperioden være noen timer på jobb, der jeg skal sitte på kontoret og holde på med regnskap og administrasjon. Deretter skal jeg prøve å ha en og en pasient (er tannlege). Det dumme med mitt hode er at jeg føler en så enorm skam over å ikke ha klart å holde på barnet mitt så sent. Denne følelsen forverres med at mine pasienter har sett meg med mage og plutselig er jeg tilbake uten mage. Tro hva de må tenke!!! Jeg tror jeg skal få min fastlege til henvise meg til en psykolog som kan hjelpe meg å sortere tanker og ikke minst få dem på rett spor. Jeg har ingen fysiske plager, men merker på klær at jeg har gått ned en del kilo. Har også veldig lite energi. Burde ha trent, men orker ikke. Får nøye meg meg turer og støttemedlem i SATS i første omgang. Jeg synes det er vanskelig å vente 2 måneder for å få tatt de hormonprøvene. Jeg vil jo helst bli gravid med en gang. Ikke vet jeg om vi må være avholds heller, men vil jo tro det siden et eventuelt nytt svangerskap vil forandre på hormonsammensetningen i kroppen min. Ingen har heller sagt noe til meg om vi må være avholds så så lenge. Det var en venninne som fødte for et år siden som sa at vi kanskje burde holde oss unna sex (og bading) de første 6 ukene. Ikke vet jeg. Følger det rådet jeg, selv om renselsen og alt er over. Går nå og venter på møtet med sykehuset. Håper vi får svar, men er innstilt på at vi ikke får det. Likevel er det en stor del av meg som sier at årsaken nok var blodpropp i navlestrengen. Kanskje det da er nok med tilførsel av små mengder Albyl-E og/eller Heparin i neste svangerskap!? Jeg håper nesten det.... Ha en fin dag dere -til tross for det vonde vi har måttet og noen av oss fortsatt går igjennom! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143667426-da-har-jeg-v%C3%A5r-lille-planlagte-baby-havnet-her/#findComment-143672761
Erle79 Skrevet 12. oktober 2011 #6 Del Skrevet 12. oktober 2011 Kjempefint at du fikk de seks ukene med sykemelding av legen på sykehuset, ettersom NAV nektet å innvilge permisjon. Man trenger tid til å stable seg på beina igjen etter en ufrivillig abort, og ikke minst etter det som du har vært gjennom nå. Det er fascinerende når du forteller om tankene dine, for akkurat sånn følte jeg det også - skam over ikke å være gravid lenger. Jeg følte at jeg hadde sviktet mannen min, og skuffet alle rundt meg. "Alle" klarer jo å bringe barn frem til termin, bare ikke jeg, følte jeg. Når jeg nå har fått det litt på avstand, skjønner jeg jo at jeg selvsagt ikke hadde noe å være skamfull over. Det var jo ikke min feil at det endte som det gjorde. Og det er heller ikke din feil at det endte som det gjorde! Et normalt svangerskap tåler alt; jobb, trening, ferier, sex, stress, osv. Vi har ikke gjort noe galt. Jeg gikk til psykolog etter den tredje aborten min, da var jeg helt nede i kjelleren mentalt. På helsestasjonen som jeg tilhører, jobber det en psykolog som er ekspert på depresjon i forbindelse med svangerskap og fødsel. Jeg tror mange helsestasjoner har et tilsvarende tilbud. Psykolog-tilbudet på helsestasjonen er gratis. Du kan jo høre om det finnes noe slikt der du bor? Det er uansett kjempeviktig å prate med noen - hvem som helst - mannen din, en god venninne, et familiemedlem, en fremmed for den saks skyld (psykologen eller oss her inne duger også). Jeg brukte Albyl-E og Crinone (progesteron-tilskudd) i det siste svangerskapet mitt, det som endte godt. Mange norske kvinner med habituell abort får disse medisinene, selv om vi ikke har fått påvist noe galt ved utredning. Det er ikke påvist at disse medisinene er skadelig for fosteret på noen måte, og det hjalp meg veldig å vite at jeg gjorde noe annerledes i det siste svangerskapet. Jeg skjønner at du er keen på å bli gravid igjen raskt. Det mangler rett og slett noe i magen din... Vanligvis er det ingen grunn til å vente med å bli gravid igjen etter en ufrivillig abort, men i deres tilfelle er det gjerne greit å få utredning før dere prøver på ny, ettersom dere mistet såpass sent i svangeskapet denne gangen? For å foreta enkelte av utredningsprøvene er det et krav at man ikke er gravid, da behandling for enkelte tilstander skal starte allerede før selve svangerskapet, altså fra forsøks-stadiet. Så lenge dere bruker prevensjon er det ingen grunn til å være avholds (bortsett fra at infeksjonsfaren er litt forhøyet like etter fødsel), så lenge du føler at kroppen er ok igjen. Man trenger ofte litt nærhet etter en sånn opplevelse... Når begynner du så smått å jobbe igjen da? Du nevnte at du skulle jobbe litt administrativt til å begynne med, er det etter de seks sykemeldings-ukene, eller har du startet allerede? Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143667426-da-har-jeg-v%C3%A5r-lille-planlagte-baby-havnet-her/#findComment-143673505
Solskinnsbolle Skrevet 12. oktober 2011 #7 Del Skrevet 12. oktober 2011 Uff, jeg fikk tårer i øynene da jeg leste innlegget ditt. Kan ikke forestille meg hva du har vært igjennom. Det er ille nok å miste tidlig i svangerskapet, men uke 26...! Da skal man jo være trygg! Å, jeg blir så sint når jeg hører slikt, det er så utrolig urettferdig! Håper virkelig det går bra med deg og at du har noen å prate med, jeg tror jeg ville blitt gal om dette skjedde med meg. Har du barn fra før? Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143667426-da-har-jeg-v%C3%A5r-lille-planlagte-baby-havnet-her/#findComment-143674925
Barbarella og froskebarna Skrevet 19. oktober 2011 #8 Del Skrevet 19. oktober 2011 Hei, kjære deg... Så utrolig trist å lese!! Det må være forferdelig vondt å miste så sent i svangerskapet, jeg kan ikke forestille meg hvor fælt det må være. Får du oppfølging hos psykolog/psykiater? Dette tror jeg kan være en god ide. Jeg har selv mistet 4 ganger og gikk på trynet psykisk etter den siste, som i tillegg var en blæremola. Jeg var langt nede i noen måneder, men kom meg sakte men sikkert opp igjen. Ble henvist til psykolog, men ventelistene var for lange, og det ble ikke noe vits til slutt fordi jeg hadde kommet meg. Men nå ser jeg at jeg burde ha fått hjelp da allikevel, for nå har jeg gått på en ny smell. Jeg er 25 uker på vei og burde være overlykkelig for det, men jeg føler meg bare tung og deprimert og har en voldsom skyldfølelse fordi jeg ikke klarer å knytte meg til den lille i magen slik jeg gjorde med gutten vår. Er nå henvist til psykolog og denne gangen kommer det til å gå fortere. Anbefaler virkelig alle å ta imot den hjelpen de kan få etter så mange aborter, det er en gjentatt sorg som i tillegg fører til mye usikkerhet og angst ved nye svangerskap. Ta imot all den utredning og oppfølging du kan få, selv om det virker unødvendig så er det nok fint å få kartlagt så mye som mulig. Hvordan går det med deg nå? Tenker på deg, og synes forferdelig synd på deg. God klem! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143667426-da-har-jeg-v%C3%A5r-lille-planlagte-baby-havnet-her/#findComment-143696915
VLPB 1SA1MA1Engel Skrevet 7. november 2011 Forfatter #9 Del Skrevet 7. november 2011 Hei igjen dere. Er en stund siden sist jeg har vært her inne. Vil bare oppdatere. Oppfølgingen er fortsatt elendig. Det meste må kreves, og det er som regel min samboer som gjør det, for jeg orker ikke. Det verste er om jeg får et nei eller blir avvist på noen slags måte. Da orker jeg ikke å "ta opp kampen" og finner meg heller i det. Har fått henvisning til psykolog. Det tar veldig lang tid. Jeg mener at min fastlege burde ha kalt meg inn rett etter fødselen og skrevet den da, i stede for å gjøre det på seksukers kontrollen. Fikk en kopi og kan gå til en privat dersom vi ønsker det. Problemet er at jeg er veldig opp og ned i humør. Den ene dagen er alt helt fantastisk og jeg føler at jeg ikke behøver noen psykolog, mens den andre dagen er jeg helt nede og innser at jeg behøver det. Det fører bare til at når jeg er nede orker jeg ikke å ringe og bestille time, og når jeg er oppe så ringer jeg ihvertfall ikke for da føler jeg at det kommer til å bli kleint, og at jeg bruker opp ressurser. Slik har jeg holdt på i 1,5 ukes tid, men heldigvis har min samboer skjønt greia og ringt og bestilt time for meg. Gruer meg veldig!!! Har begynt å jobbe 50%. I begynnelsen var det helt jævlig. Klarte ikke å konsentrere meg. Ramlet ut av samtaler og tok meg selv i glemme hva jeg holdt på med. I tillegg er jobben min veldig hektisk og det var slitsom å skulle jobbe "fort" slik som før, samt vise empati og forståelse for mine pasienter. Det ble liksom litt for dumt at de kom å klaget på selvforskylte tannsmerter når jeg satt der med en enorm sorg og smerte inni meg. Det har blitt litt bedre, men jeg sliter fortsatt med å "like" jobben min. Jeg elsket den før dette og jobbet kanskje litt mer enn det andre i mitt yrke gjør (litt til dels for at jeg ikke har barn og litt fordi jeg var litt kontrollfrik) Tenker litt på tanken om å omskolere meg dersom dette fortsetter. Vi har dessverre ikke fått noen svar på hvorfor det skjedde. Det var ingenting galt med henne og ingenting med meg. Så noen flere graviditeter er helt utelukkende nå. Er så redd for at dette skal gjentas og orker ikke mer sorg. Aner ikke hva jeg skulle ha gjort anderledes ved en eventuell neste gang. Det må i såfall være å ligge horisontalt i 6 mnd og det er jo helt utelukket. Håper det iallefall går bedre med dere andre. Takker uansett så mye for omtanke og meldinger fra dere:) Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143667426-da-har-jeg-v%C3%A5r-lille-planlagte-baby-havnet-her/#findComment-143761309
lykke73 Skrevet 8. november 2011 #10 Del Skrevet 8. november 2011 Åh, kjære deg for en opplevelse du har måttet gå igjennom. Jeg kjenner smerten og kan knapt forestille meg hvordan du har det. Jeg har mistet noen ganger, ja, men det har vært helt tidlig i svangerskapene, så da har det gått over etter noen uker, men å komme seg helt til uke 26!! Ja det må være en prøvelse. Som du skrev i det siste innlegget at du ikke er helt klar når du er på jobb, klart kroppen og tankene dine er sikkert inne i modus med at du kunne vært kommet så og så langt. Uff håper du får krefter til å komme deg igjennom dagene. Om ikke må du be om lengre sykemelding. Ikke tenk på hva andre tenker og tror om deg, lytt til kroppen og de signalene den gir deg og kom deg til hektene. Ønsker deg all mulig lykke og hell videre. Jeg for min del håper at jeg skal bli gravid igjen og at det skal gå bra da:-) Klem fra meg - skulle ønske jeg kunne hjulpet deg!! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143667426-da-har-jeg-v%C3%A5r-lille-planlagte-baby-havnet-her/#findComment-143764793
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå