Gleder alle seg til fødsel?

[Anonymor]

Er det kun jeg som sliter med angst i forbindelse med babyen?

Forstå meg rett, jeg gleder meg til å treffe babyen. Veldig masse.

Men det hele er preget av angst for at noe skal være galt med barnet eller at noe skal skje under fødselen. For meg er det ingen selvfølge å få et sprell levende friskt barn. Jeg har ei nydelig datter på 4 år, som er frisk og har det godt. Men samme angsten hadde jeg i forbindelse med hennes fødsel. Da hun kom ut var jeg nesten sjokkert over at det kom en baby ut! Å så en frisk en ! :-) Mulig nervene og hormonene er i ubalanse for tiden, men er det kun meg som gruer meg litt?

[septemberpiken]

Jeg gruer meg som bare det, og de eneste grunnene til å glede seg er fordi jeg 1) blir ferdig med å være gravid, og 2) får møte babyen. Ellers finnes det dessverre ikke en eneste positiv ting med fødsler, spør du meg... jeg har også en dårlig opplevelse fra forrige fødsel, og er en av de (tydeligvis) rare menneskene som ikke liker fødsler i det hele tatt... kunne aldri sett en episode av jordmødrene eller de programmene der, og har vært på fødselsforberedende samtale på sykehuset for å bearbeide ting fra sist og forsøke å forberede meg til det jeg snart skal igjennom nå. Så nei, du er ikke alene... men heldigvis får vi en belønning til slutt, og vi får trøste oss med at det går bra med de aller aller fleste.

[vi3]

Enig med septemberpiken

[Anonymor]

Godt å høre :-)

 

Selve fødselen gruer jeg meg ikke så til, smerter osv. Forgje fødsel var helt grei. Men er så redd det skal være noe med babyen.. Får fullstendig fødselsangst av tanken. Føler "oppgjøretstime" er kommet..............