Usikker på følelsene mine :(

[elisabeth89]

Hei jenter:)

vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men jeg trenger å dele dette med noen, og få noen gode råd!!

Kan begynne med å si at samboeren er steril og at vi har vært gjennom 1ivf og 1frys, begge mislykket!

Jeg er kjempeglad i samboeren min, men er litt redd for at vi ikke klerer oss med barn i hus...er redd for at jeg begynner å miste følelser for han, for jeg klarer ikke si "jeg elsker deg" til han lenger, for jeg vet ikke hva det ordet betyr for meg lenger! Er disse tankene knyttet til det at han er steril, og alt det vonde jeg må gjennom for å få barn med han?? Jeg gruer meg veldig til vi skal på nytt IVF forsøk:( samtidig så gleder jeg meg litt til å få en liten bebis.

I tillegg har jeg begynt å tenke litt på eksen min igjen! det er 7 år siden vi var sammen, hadde veldig sterke følelser for han.. men før det hadde vi et veldig godt vennskap, kunne tulle med han og prate med han om alt, tror kanskje det er det jeg savner mest med han.. med blir så usikker på følelsene mine rundt alt sammen!! Har veldig lite kontakt med eksen nå.. men føler vi skulle møttes naturlig så klart, som på fest eller noe sånt.. hmm..

TRENGER DERES RÅD :)

[utålmodig-11]

Det som umiddelbart slo meg er at du gruer deg VELDIG, og gleder deg LITT. Jeg ville ikke forsøkt på nytt da, for å si det rett ut!

 

At du tenker på eksen, er vel et tegn på at du kunne hatt det bedre enn du har det nå med din nåværende samboer. Det er ikke dermed sagt at din eks er den som vil gjøre deg lykkelig i fremtiden, for det var vel en grunn til at dere gikk fra hverandre?

 

Mitt råd er å tenke nøye gjennom hvordan du har det, og hvordan du ønsker å ha det. Det er faktisk bare du som kan ta ansvar for ditt liv! Det er skummelt å hive seg ut i noe nytt, fordi man vet hva man har, men ikke hva man får. Redselen for at det blir verre er absolutt til stede. Men tenk om det blir bedre? Min erfaring er at hvis man først våger å ta steget ut i det ukjente, angrer man ikke på at man gjorde det, men på at man ikke gjorde det for lenge siden.

 

Har du noen du kan snakke med? En god venninne er gull verd, men det går også an å snakke med noen profesjonelle, eller ringe en "pratetelefon" for den saks skyld. Få noen andres perspektiv på saken, slik at du ikke kjører deg fast i dine egne tanker.

Og snakk med samboeren din! Dere er unge begge to, biologisk sett gjør det ingen verdens ting om dere utsetter babyplanene noen år. Finn ut om han er "den rette", før dere går videre med ivf.

 

Lykke til :-)

[elisabeth89]

Takk for godt svar:) Tror grunnen til at jeg gruer meg, er fordi jeg hadde så store smerter forrige gang, og alt det psykiske rundt det...

 

Ja jeg tenker jo på eksen min, men når jeg gjør det tenker jeg mer på den tiden vi bare var venner, savner den tiden.. klart den var ganske så bekymringsfri også da.. nå føler jeg at jeg har et mer komplisert liv.. og vi har allerede brukt over 70 000 kr på forsøk, og må ut med 30 000kr neste gang vi skal oppover til trondheim på ny IVF..

 

Vi kommer nok uansett ikke til å dra før om et års tid.. det er jeg ikke klar for, og det skjønner samboeren min også..

 

Tror noe av grunnen for at jeg føler som jeg gjør, er at bestevenninna mi akkurat har gått fra sin samboer etter 8 år.. De har to barn sammen og bruddet har vært et rent helvete, og jeg har jo stått midt oppi dette, og er redd for å havne i samme fella selv.. de fikk sitt første barn når hun var 18år og ett og et halvt år etter kom nr 2!!

Kan jo hende jeg bare har en sånn fase, og at det går over??

Elisabeth:)