Lettere med nr 2?

[abella]

Fikk nr 2 for snart 6 uker siden. Storebror er snart 2 år. Da jeg fikk ham syntes jeg omstillingen var så stor! Jeg var sliten og deppa og trivdes ikke med meg selv på flere måneder. Må sies at vi hadde veldig mye ammeproblemer da, som ødela hele babyperioden hans, helt til jeg kapitulerte og gikk over til flaske. Husker den tida som svært slitsom og en stor omstilling i livet vårt.

 

Derfor tenkte jeg at at det ble enda mer slitsomt når nr 2 kom såpass tett. Men nå synes jeg alt er lekende lett! Tar alle utfordringer på strak arm og stresser ikke med noe. Det henger sikkert sammen med at babyen er enkel å ha med å gjøre og alt går bra. Men merker at hun bare sklir inn i de rutinene vi allerede har så enkelt og greit. Humøret mitt er på topp, jeg har masse overskudd og stortrives!

 

Hvordan opplevde dere andre med flere barn det da nr 2 kom?

[knerten09+ knerteline11]

Opplever egentlig akkurat det samme. Her er storebror litt over 2 år. Han var også en forholdsvis krevende baby. Men lillesøster er mye mindre krevende og jeg er nok mye mer avslappet og trygg på meg selv i tillegg.

Med nr 1 begynte jeg først å finne sånn noenlunde tilbake til meg selv og trives med baby i hus når han var rundt 5 mnd. Nå synes jeg ting går veldig bra allerede etter 5 uker :-)

[Guttaboys]

Er helt enig! Min er seks uker i dag, og storebror er 2,5 år. Endelig noen som forstår meg når jeg sier det er lettere med to barn enn med ett! Jeg synes det er rart at det er sånn, for jeg forberedte meg på "et par år med helvete" når nr. 2 var underveis:/ Begge barna har (så langt) vært enkle når det gjelder soving og spising, så ingen forskjell på dem der. Ga opp amming, pumping, mating gjennom kopp etter 1-2 uker på begge to, og jeg har fått en helt annen ro med flaske.

 

Etter første fødsel ble jeg ganske dårlig, så det tok litt tid før jeg var meg selv igjen. Denne gangen har jeg vært i knallform fra dag 1, så det har selvfølgelig mye å si. Bortsett fra vondt bekken, som setter meg en del tilbake fysisk. Men ikke på langt nær så mye som i graviditeten! Da kunne jeg nesten ikke være alene med storebror, fordi jeg hadde så vondt... Så det at jeg er mer mobil nå enn jeg har vært det siste halvåret, gjør mye med selvfølelsen og humøret.

 

Så jeg har det som deg; topp humør og masse overskudd:) Godt å høre at det er flere! Trodde det hadde klikket for meg eller noe;)

[abella]

I likhet med deg hadde jeg store bekkenplager da jeg var gravid, var helt invalid den siste tida. Men mine bekkenplager forsvant mirakuløst 2 uker etter fødsel. Så nå er jeg også strålende fornøyd med min nyvunnende "frihet". Kan jo plutselig bare ta med vogna og dra rundt over alt! Herlig!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg kjenner meg godt igjen her! Barseltiden med nummer 1 var mest stress egentlig, mens med nr 2 kooste jeg meg glugg ihjel og svevde på en lyserosa sky helt fra første sekund:) Og selv om jeg fikk en krevende baby denne gangen, så synes jeg ikke det ble noe slitsomt med to barn før minsta ble mer mobil og "overalt hele tiden" da hun bikket 9-10 mnd. Nå er de 1 år og 3 år gamle, og det er travle dager fordi minsta er duracellkanin som løper rundt og undersøker høyt og lavt fra morgen til kveld, og det er også et noe høyere konfliktnivå når minsta ødelegger eller tar lekene til storesøster.

 

Men så lenge de begge sover godt på natta (bank i bordet!), så er det null problem med travle dager, og vi koser oss som tobarnsforeldre til to tette (23 mnd mellom dem). Søskensjalusi har vi nesten ikke opplevd enda, bortsett fra en litt heftig måned da minsta begynte å åle seg fremover og kreve mer plass i familien da hun var 6-7 mnd gammel; da var det mye dytting og slåing, men heldigvis og takk og lov så gikk det fort over igjen!! Og det at de nå virkelig begynner å få glede av hverandre, det er en stor bonus- og ingenting er vel herligere enn når de løper inn på stua sammen, og ler og gjemmer seg og tøyser med hverandre- med høy latter og gode klemmer

[Cruella De Vil]

Hei,

 

jeg har en gutt på 2 år og 4 måneder og en liten jente på 6 uker, og jeg synes også det er mye enklere med babyen denne gangen enn sist. Jeg fikk ganske mye baby blues med eldstemann, og det gjorde barselperioden veldig tøff, og det tok en god stund for jeg "forsonte" meg med det nye livet mitt.

 

Men jeg må også si at det er slitsomt med to så tette barn, da... Med eldstemann kunne vi i hvert fall bytte litt på og den ene ha litt fri en gang i blant, men nå må vi "ta en hver", og hvis vi er heldige får vi kanskje en time "fri" på kveldstid. Men alt dette blir vel bedre straks minstejenta blir bittelitt større og kommer inn i fastere rutiner og sover hele natten. Så humøret mitt er vel som deg ganske bra, men masse overskudd kan jeg ikke skryte av akkurat nå...

[Lemonia]

Jeg syntes også det var lettere med nr 2, selv om begge barna mine har vært greie og lite krevende. Det kom nok rett og slett av at når man allerede har barn er man vant til at hverdagen er lagt rundt barnet, samtidig som et eldre barn vanligvis krever mye mer av deg slik at babykravene blir veldig små i sammenligning.

[Tired mama]

Da jeg fikk nr 2 synes jeg alt gikk lekende lett. De tre første månedene vel og merke... Babyen sov hele tiden.

 

Men da han rundet tre måneder ble alt mye tyngre. Minsten var mer våken og krevde mer. Samtidig som 3-åringen også krevde sitt.

 

Nå har jeg fått nr tre, og ting er ganske kaotiske! Fordi minstemann sliter med søvnen. Gleder meg til han blir litt eldre. :-)

 

Men elsker alle de tre herlige småtrollene mine over alt på denne jord!! :-)