simsone Skrevet 10. oktober 2011 #1 Skrevet 10. oktober 2011 Lille barn Lille barn i magen min hva foregår i ditt sinn? Er du lykkelig og glad? Jeg vil at du skal ha det bra! Elskede engel dypt der inne vil du mening i livet finne? Vil du finne kjærlighet vil du finne ærlighet? Vil du nå dine mål leve ut dine drømmer? Tenker du på sånt nå som du svømmer? Bittelille barnet mitt mamma lurer jo litt! Er jeg go' mot deg er jeg tro mot deg Gjør jeg feil gjør jeg riktig? Alle mine handlinger er blitt så viktig! Jeg vil gjøre alt for å beskytte deg på livets lange farefulle vei. Jeg vil, jeg må, jeg skal klare det her for du er meg så inderlig kjær! Til vi møtes, ha det godt, voks og gro for vi skal få det så fint, vi to! Ørsmå hender Ørsmå hender Slike ørsmå hender med et varig grep om hjertene våre. Tanker om deg lille venn... Jeg bar deg under hjertet og skjermet deg for alt Som kunne kaste skygge og virke trist og galt. Du lå så trygt der inne, i duvende herlighet, Jeg skulle gjerne gått slik i tid og evighet! Men du var full av livslyst og tittet modig opp Mot verdens skarpe dagslys, du lille stolte kropp. Da sendte jeg en hilsen, en stille takk til Han Som laget deg så velskapt og ga meg mamma navn. Du fant deg snart til rette, ved mammas varme bryst Og suget melken i deg, med kjærlighet og lyst. Du strøk din hånd forsiktig, som for å føle og forstå At denne mammaens kjærlighet er ikke å forsmå! De sier det er strevsomt å ha en liten en.. Og selvsagt kan jeg føle meg, trett og sliten men Hver gang jeg ser deg smile, tilfreds, mett og god Vet jeg DU er den, som gir det meste av oss to. Et dunete lite hode, en kropp så myk og fin Det har den lille gaven, som jeg får kalle min. Må alle gode feer og makter stå deg bi Så livet ditt kan fylles med glede sol og liv. Tanker om deg lille venn... Jeg bar deg under hjertet og skjermet deg for alt Som kunne kaste skygge og virke trist og galt. Du lå så trygt der inne, i duvende herlighet, Jeg skulle gjerne gått slik i tid og evighet! Men du var full av livslyst og tittet modig opp Mot verdens skarpe dagslys, du lille stolte kropp. Da sendte jeg en hilsen, en stille takk til Han Som laget deg så velskapt og ga meg mamma navn. Du fant deg snart til rette, ved mammas varme bryst Og suget melken i deg, med kjærlighet og lyst. Du strøk din hånd forsiktig, som for å føle og forstå At denne mammaens kjærlighet er ikke å forsmå! De sier det er strevsomt å ha en liten en.. Og selvsagt kan jeg føle meg, trett og sliten men Hver gang jeg ser deg smile, tilfreds, mett og god Vet jeg DU er den, som gir det meste av oss to. Et dunete lite hode, en kropp så myk og fin Det har den lille gaven, som jeg får kalle min. Må alle gode feer og makter stå deg bi Så livet ditt kan fylles med glede sol og liv.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå