Gravid med tredjemann - noen andre?

[Emil & Røra]

Er i 6 uke, termin 12 juni. Føler meg litt vill og gal som har gjort dette, har egentlig alltid sett meg selv som to-barns mamma. Det kom forholdsvis overraskende på oss. Har vært forsiktige, men tenkt at vi skulle begynne å prøve aktivt etter jul. Har en treåring og en femåring fra før, de blir jo nærmere fire og seks når tredjemann kommer, hvis det går som det skal. Noen andre som er i samme situasjon, eller som allerede har tre og vil fortelle meg litt?

 

 

[Leirha]

Jeg har to gutter fra før, 14 år og 3 år.

Jeg venter tredjemann 10ende juni (sikkert rundt 20ende skal jeg følge min kropp).

Jeg føler meg også litt vill og gal når vi har satt ignag det å få en tredje unge.

Føler at ting endelig har slått seg til ro, så velger vi å få en til

Nei, ting slå seg aldri til ro hos oss, her er det bare til å hoppe i det, hvis vi skal vente til det passer aller best..Må vi vente til vi blir pensjonister.

 

Jeg har alltid sett for meg tre, så jeg er faktisk ganske lykkelig nå

ELsker å gå gravid, elsker fødsel, og er veldig glad jeg skal gjennom dette en gang til.

[Emil & Røra]

Jeg synes også graviditet og fødsel er fantastisk :-) Og et barn til vi sikkert bli fantastisk både for oss foreldre og for storesøsknene.

 

Men jeg kjenner jo hvordan de to første har tæret på kroppen og tror nok det vil kreve ganske mye mer å komme seg etter denne gangen. Jeg har også litt sprø tanker om at jeg har "brukt opp flaksen min" og hatt to flotte graviditeter og født to friske velskapte barn.

 

Men det er jo veldig normalt med tre barn, en trend for tiden har jeg hørt. Viste ikke at jeg var så opptatt av trender ;-)

[Leirha]

Jeg vokste opp i en søskenflokk på tre, mulig det er derfor jeg ønsker meg tre barn, ikke vet jeg.

Men det som var viktig for meg, var at det var litt tid imellom andre og tredjemann, jeg har opplevd at det ikke alltid er like greit å være den i midten hvis det blir for tett. Spesielt ikke hvis den i midten er en ganske rolig type (jeg var eldst, jeg skrek høyest uansett).

Yngste blir 4 når barnet kommer, det passer meg perfekt

 

Jeg merker også at jeg tenker på de ting som kan gå gale, jeg tror vi har mer erfaring å bygge på gjerne, vi vet mer, og mer å bekymre oss for.

Jeg har også jobbet på fødeavdelingen i sommer, og snakket med både leger og jordmødre, og selvfølgelig tatt del ein hel god del fødsler. Det jeg ville fram til er det, det var en lege der som sa til meg, hvis kvinner virkelig viste hvilken risiko de setter kroppen i når de velger å gå gravid og føde..Så hadde de vel aldri gjort det.

Men vi bare lo av det, hun med, for dette er jo noe vi egentlig vet, alle.

 

Men for å si som de sier på fødeavdelingen,det kan lett gå godt

 

Mine to gutter er begge født med skavanker, så jeg håper at sistemann blir født uten.

Det er ikke snakk om store ting, eldste har kraftig ADHD (lover det kjennes nå i når han er ungdom), han yngste er blind på ene øye.

Men herlig, nydelige gutter erde begge to.

 

 

[Emilia m ♥j08, g10+maispire12♥]

Jeg også! Har ei jente på 3 og en gutt på 1,5 år :-) Og termin med nr. 3 den 15. mai :-) Denne tredjemann var absolutt ikke planlagt og har klamret seg fast selvom jeg har spist p-pillen min hver dag.

 

Men jeg gleder meg, tror det blir en flott gjeng jeg får!

[Florida11]

Jeg venter også nr 3. Jentene mine er snart 12 og 9 1/2, så vi får oss en real attpåklatt :-) Etter datter nr 1 hadde vi lyst på tre barn, så fikk vi datter nr 2 som hadde kollikk og greier og skrek omtrent døgnet rundt til hun var 13 mnd. Da sa vi to var nok. Har ikke hatt lyst på flere siden egentlig, helt til rundt juletider i fjor. Jeg har liksom fått min babydose på jobb (er sykepleier og jobber med kuvøsebarn og syke nyfødte), Men etter lang sykemelding fikk jeg ikke den daglige dosen lengre og begynte å lengte etter egen baby igjen. Sjokket ble stort når jeg luftet ideèn for mannen og han var enig :-o...

 

Så det prøvde vi på nr tre. Etter tre mnd ble jeg gravid (var litt redd det skulle bli vanskelig pga bare en eggleder igjen etter Ex.u tidligere og at jeg var blitt så "gammel" - 37 år). Men synes det gikk raskt. Men mistet dessverre i MA. Prøvde på nytt etterpå og ble gravid igjen på første forsøk. Mine jenter er såpass store da, at jeg regner med vi får litt hjelp av de :-) Men det er litt sånn sjokkartet, og man tenker litt sånn: hva er det vi gjør, skaffer oss baby når barna trenger oss mindre liksom... Men jeg savner at de trenger meg mer jeg, så jeg tror dette blir kos jeg :-)