Student+gravid?

[*Håper*]

Hei!

 

Er det noen her som prøver og bli gravide, som også er studenter? =)

[SallySue]

Hei! Ja, jeg gjør Går siste året på bachelor sykepleie, så er mye praksis .

[*Mamma09*]

Hei Jeg er student og prøver på nr to

 

Jeg gikk første året førskolelærer da jeg ble gravid med første nå går jeg tredjeåret og prøver å få en til

 

 

[Kristiiin]

Jeg går andre året på førskolelærer deltid (av fire år), prøver på nr to :-) Det er til en hver tid minst fire barnevogner i klasserommet vårt så

 

[Hippiopp]

Jeg går på et 6 årig studie og vi satser på å bli gravide med nummer to nå i disse tider. Hadde passet perfekt med en sommerbaby mellom vår og høstsemesteret=) Mye stress, men jeg tror det er mye bedre å være student enn å jobbe 100% med barn i hus.

[***Curious***]

Jeg hadde lyst på barn mens jeg studerte, men nå er jeg VLDIG glad for at jeg ikke gjorde det! Så hvor mye mer de slet da som fikk barn i studietiden, og hvor dårlig det ble mottatt på skolen... Men det kommer vel helt ann på hva du studerer. I hvertfall VELDIG glad for at jeg ikke fikk gjennom viljen min den gang. Godt å vite at man får max. permisjonspenger også...

[*Håper*]

Har du tenkt til å fortsette å studere etter at barnet har kommet? eller tar du permisjon? Har det gått bra å studere etter du fikk nr 1? Jeg studerer 2. året nå, og har to år igjen.. Prøver på nr 1, men har lyst til å fortsette på studiet selvom jeg får barn.. Så lurer på hvordan dere har klart det?

[***Curious***]

Kan jeg spørre hva du studerer? (Skjønner hvis du ikke vil svare...)

[*Mamma09*]

Jeg har tenkt å studere ett år videreutdanning etter endt bachelor i førskolelærer. (spesial pedaogikk + fordypningsfag) Men skal ha ett år permisjon. Det hadde jeg etter at jeg fikk første barnet også. Det året hjemme med han var helt topp

 

Det har gått kjempe fint å studere etter at jeg fikk nr 1. Ikke noe problem i det hele tatt.

 

Han er i bhg på formiddagen, da er jeg på skolen, så koser vi oss sammen hele ettermiddagen, når han er i seng leser jeg fag Blir en strukturert hverdag, men funker fint, samboeren min og jeg er flinke til å bytte på å ha "frikvelder" så får tid med venninder også

 

Jeg leverer stort sett alltid seint, også jobber samboeren min skift så sønnen vår blir alltid hentet tidlig, han har heller ikke lange dager i barnehagen. Helt topp familieliv synes nå jeg

 

[Hippiopp]

Enig med deg *Iselin*! Vi leverer sent og er blant de første som henter=) Det er selvfølgelig stress i eksamenstiden, men ellers nytes livet til det fulle. Jeg går på psykologi og det krever endel obligatorisk oppmøte, så neste mann vil jeg ha 1 års permisjon. Jeg skal nok melde meg opp til noen eksamener og se hva jeg får tatt. Men neste gang skal jeg ikke stresse, bare nyte=)

[LieblingsLipp]

Hei! Unnskyld at jeg spör, men hvordan klarer dere dere?

 

Er ogsaa gravid naa og fortsatt student. Blir ferdig med B.A. för födsel, men hadde egentlig planlagt aa gaa videre til Master ganske fort. Denne planen maa jeg legge paa is inntil videre. Regner med aa rett og slett ikke ha raad til aa studere med en gang barnet kommer i barnehagen. Har riktignok en samboer som er i fast jobb, men det blir veldig trangt for oss hvis han er eneforsörger, og jeg i tillegg skal studere videre, paa lang sikt...

 

Dere som er midt i studier, og er gravide (planlegger aa bli det): hvordan klarer dere det??? Dette er ikke ment som kritikk eller noe. Jeg er rett og slett nysjerrig og litt paa leting etter et lite haap om at jeg ogsaa skal faa til en ordning for aa studere videre...

[*hopeful87* gutt '10 +spire]

Ja, det er det. Går siste året på sykepleie, og prøver på nr. 2

[Hali]

Jeg er student, går 3. året i bachelor i barnevern.

Ble gravid med førstemann når jeg gikk første året, men tok permisjon og begynte på'n igjen etter det.

 

Jeg jobber en del ekstra ved siden av studiene. Så det skal nok gå på et viss Klarte det med forrige mann med faren som lærling og jeg student.

[*Mamma09*]

Hei LieblingsLipp

 

Vi klarer oss veldig greit Samboeren min har full jobb, jeg har stipend og lån fra Lånekassa. Når jeg gikk ut i permisjon med sønnen min så fikk jeg permisjon fra skolen og fult fødselsstipend, som utgjør det jeg til vanlig får i stipend og lån. ( fødselsstipendet er bare stipend)

 

Nå går jeg tredje og siste året og har igjen stipend og lån. Når jeg forhåpentligvis går ut i permisjon igjen vil jeg få fødselsstipend samme som sist og ta permisjon fra det studiet jeg da går (ønsker å ta noe videreutddaning)

 

Håper du fikk litt svar på spørsmålet ditt

 

 

[Minimikro]

Jeg studerer første semesteret på masteren min, og prøver å bli gravid... Jeg er jo enda ikke gravid, men tenker å ta det som det kommer! Er lite obligatorisk på masteren, så det kan faktisk gå uten permisjon... Vi får se!

[VinterSol+2]

jeg er også første semester på masteren, -har to barn fra før, og vi prøver nå igjen!

 

håper jo at jeg skal kunne klare meg med bare et halvt års utsettelse på masteroppgaven, -nå har jo reglene endret seg så far har rett til permisjonspenger selvom mor er student, -sakte men sikkert i riktig retning.. håper at jeg kan studere og han ta ut permisjon de dagene jeg trenger å studere uten baby

 

men med to unger hjemme fra før, så får vi se hvordan det går! vår minste nå har astma, så jeg vet av erfaring at det ikke alltid blir som man planlegger. første to årene til yngste har vært veldig tøffe med mye sykdom og lite søvn og sånn. vi får se vi får se! går på me dfriskt mot, iallefall

[Temperance]

Jeg er også student, og vi prøver på vårt første barn

 

Jeg har gått 2 av 4 år på lærerutdanningen, og vil da være ferdig med hvertfall 3 år før et eventuelt barn kommer.. Er visst ikke bare å bestille barn har jeg funnet ut:) hadde passet fint å fått i sommerferien, men vi er litt sent ute allerede.. Mannen min er noen år eldre enn meg, derfor føler jeg at vi må komme i gang med barn nå

 

Jeg har tenkt å ta nettstudier siste året, og siden mannen har full jobb kan han ha permisjon. Alt ligger jo ikke til rette for barn, men når gjør det vel det? Vi har et godt (og langt) forhold, OK økonomi og et sterkt ønske om barn (og det er vel det viktigste!)

[3smaa]

Førsteårs student som sykepleier, men vi har veldig lyst til å ha tettebarn så derfor prøver vi nå og håper at det blir en juli barn slik at jeg kan ta ett fri år også begynne på nytt når han/hun er 1 år.

[snupsi87]

Jeg er helt ny her inne, men vil veldig gjerne svare på ditt innlegg, fordi jeg føler vi er i veldig lik situasjon. Jeg studere og er forlovet med en som er en del år eldre enn meg. Vi har vært sammen i seks og halvt år. Jeg har alltid tenkt at jeg skal være ferdig utdannet før jeg får barn, men tilfeldighetene har gjort det slik at jeg enda ikke er ferdig utdannet. Derfor tenker vi nå at det kanskje begynner å bli på tide å tenke på å prøve å bli gravid, selv om utdanningen ikke er i boks enda.. Men vi er helt i startgropa, og har ikke tatt det steget å slutte me p-pillene enda. Jeg leste og leste i forumene her, men fant ingen som skrev om det å ta det skrittet.. så derfor skriver jeg her og hopper ut i det. Det er så spennende og skummelt på en gang. Men jeg tenker at ettersom jeg har gått på p-piller i 8 år, så kan det kanskje ta en stund før jeg får tilbake den vanlige syklusen min og i tillegg tar det (kanskje) lang tid å bli gravid. Å mannen min blir ikke yngre med tiden.. Hva tenker du/dere om dette? Vil gjerne få noe råd fra dere om dette. For det er som du LystpåSommerspire<3 skirver, når ligger alt til rette for å få barn da? Vi kan ikke planlegge akkurat når vi skal ha barn, men en må ta et valg om når en vil prøve iallefall, også skjer det når det skjer tenke jeg=)

[Temperance]

Jeg synes du bare skal hoppe i det dersom du føler deg klar for det! Det er jo en stor fordel dersom forloveden din har fast jobb, da har dere hvertfall en fast inntekt han er jo også kanskje mer klar enn mange andre menn, siden han er litt eldre. Min kjæreste er 30, så det er jo ikke så gammelt, men jeg føler det er på tide. Jeg sluttet på p-piller i sommer, slik at jeg skulle få litt "fri" fra dem før vi begynte å prøve, og jeg ville "time" det til neste vår/sommer men det er visst ikke så enkelt da jeg har hatt to lange sykluser. Tror jeg er litt stressa Så jeg prøver bare å slappe av og ta det som det kommer. Selv om jeg er litt redd så ligger det jo mer til rette enn for mange andre. Og dere er jo to om det uansett hva som skjer! Du kan gjerne sende meg en pm

[snupsi87]

Jeg ønsker deg lykke til! Håper du kan slappe av og fokusere på andre ting, så kanskje det skjer et under;) Ja, min kjære er i grunn veldig klar for baby og har mast litt i lang tid.. det er jeg som alltid har vært så bestemt på å være ferdig med utdanningen, men tror det kan være lurt å sette i gang snart pga min forlovedes alder. Mine foreldre var 35 & 37 da de fikk meg, og jeg har aldri følt at de har vært for gamle, men at de kanskje va gamle nok, tror jeg... :/ Nå er min kjære allerede 38, og jeg vil gjerne at mine barn skal ha en far som er ung og sprek.. og da må vi vel bare sette i gang;) Jeg føler meg ikke presset til noe over hodet, jeg har bare plutselig endret mening.. Men litt skremmende er det med tanke på økonomi og hvordan det skal gå med studiene etter et barn evnt har kommet til verden. Hva tror dere?=)

[Minimikro]

Snupsi 87, jeg syns du skal hoppe i det snarest! Min mor var 39 da hun fikk meg, og jeg skulle virkelig ønske hun var yngre... Kjæresten min sine foreldre var bare 21 og 20 år, og kommer (forhåpentligvis) til å bli besteforeldre før de er 50! Tenk så flott å få oppleve både egne barn og barnebarn mens man er ved relativ god helse Da jeg ble født var det kun min farmor som levde, og hun var allerede rukket og blitt 75 år! Til gjengjeld ble hun da 94 år, så jeg fikk min tid med henne også. Men jeg ønsker så inderlig at mine barn skal få ha besteforeldrene sine lenge!

[snupsi87]

Ja, jeg må innrømme at jo mer jeg tenker på alle de gode grunnen til at vi kan sette i gang nå, dessto mindre grunner finner jeg til å ikke sette i gang. Jeg forventer tr på mandag og regner med jeg ikke fortsetter på et nytt brett etter det =) =) Så spennende...!=) Jeg blir 25 i januar, så jeg kan vel ikke definere meg som veldig "ung" enda, eller...? neida.. Jeg må tenke på hvordan det blir for mine barn og vokse opp med en eldre far. Så nå får vi bare håpe på positive resultater snart.. Hvordan går det med dere da?

[Minimikro]

Jeg er bare i pp 2 enda, og sluttet med p-piller etter 5 år i august... Men min mor har 5 barn og min bror 4, så jeg får håpe at jeg er like produktiv som resten av slekta! Er litt av grunnen til at jeg har lyst til å starte relativt tidlig også (er 23 år, kjæresten er 25), fordi hvis man plutselig sliter med å få barn, så har man i hvert fall god tid

 

Får håpe det sitter relativt kjapt hos deg, da tiden er mer knapp hos dere

 

Lykke til! Og hadde jeg vært deg ville jeg sluttet på pilla I DAG.

[snupsi87]

Wooow, ja da skjønner jeg du er gira på å være produktiv ja! Bra du vil starte i rett tid, støtter deg der!=) Må bare få si tusen takk, blir så sykt gira kjenner jeg... og ja, tok siste pilla i dag=)