Jeg mistet min svoger for 1 uke siden i dag

[Leirha]

Når livet forandrer seg, så er det på sekundet.

Det er ikke første gangen jeg erfarer nettopp dette.

Nå er verden bare helt surrealistisk for meg, man ser plutselig verden i et nytt lys, når man mister en så nær og så ung samtidig som man nettopp har funnet ut at en er gravid.

 

Jeg har ikke klart å dele nyheten med resten av familien, det var heller ikke planen å si det så tidlig heller, men nå vurderer jeg det sterkt.

Jeg merker at denne ene tingen, dette lille positive blusset i livet akkurat nå, er det som holder meg oppe, jeg har så lyst til å gi dettil min mor i det minste.

Men jeg er så redd for at det vil bli verre for oss alle om jeg faktisk får en SP om jeg sier noe.

 

Det er ikke bare at svogeren min døde, men situasjonen rundt dette er så fæl så uendlig uforståelig for oss, og alt jeg klarer å gjøre er å tenke på de tre barna han etterlot seg, som jeg ikke kan holde eller trøste, da de er i et helt annet land,og ikke kommer hjem på det vi vet.

 

Nei, livet er underlig.

[Roselilly]

Jeg er bare innom fra "bli gravid"...

 

Så leit med din svoger, Leirha! Du har rett - livet er underlig. Plutselig kan det endre seg totalt fra et øyeblikk til neste - både negativt, men også positivt.

 

Ekstra vanskelig når sånt involverer forskjellige land og store avstander. Man ønsker å være nær, men fysisk avstand skiller...

 

Kanskje det likevel er godt om du deler med familien at du er gravid. Ikke for å ta bort fokus fra sorgen over din svoger, men for å få et "håndfast" tegn på at livet fortsetter tross det som har skjedd. Ikke tenkt på hva som evt skjer hvis du evt skulle få en sa. Så lenge du er gravid er du gravid. Og hvis de skulle være uheldig - så kan faktisk den "nære" sorgen også være til hjelp i den situasjonen dere er i nå. Dessuten tror jeg det er viktig for deg at familien din vet.

Ha fokuset på at din graviditet er en positiv og god nyhet som vil gjøre familien din godt å høre om - og at det SKAL gå bra!

 

Følg magefølelsen din på hva du skal gjøre, ikke "hva-om-at-hvis-at".

Jeg tror du velger det som er riktigst uansett.

 

Ta godt vare på deg selv midt oppi denne tunge tiden, Leirha!

Klem i natten til deg