Jeg har begynt å bli så redd :(

[babytilhøsten]

Jeg er 37 uker i dag og helt frem til nå har jeg bare gledet meg til alt, til og med til fødsel. Men nå de siste dagene, har jeg blitt så redd, jeg er redd for:

 

å bli mamma, jeg gleder meg egentlig som bare det og har gjort det hele livet, men nå har jeg blitt redd for at, tenk hvis jeg ikke klarer det, tenk hvis barnet bare gråter og gråter og jeg ikke klarer å trøste det.

Tenkt hvis jeg ikke klarer å amme!

Jeg er redd for fødselen, tenk hvis noe skjer, jeg er redd for smerten, jeg er redd for at de kanskje ikke hører på meg, at jeg ikke får epidural.

Redd for at jeg ikke skal nå frem til sykehuset i tide også føder jeg i bilen eller hjemme.

Redd form stormrier, redd for å bli satt i gang!

Redd for at det skal skje noe med barnet mitt under fødselen og at alt blir dramatisk...

 

Ja dere forstår sikker, alt skremmer meg om dagen og jeg har virkelig ikke hatt det sånn tidligere i svangerskapet. Jeg går jo å håper at fødselen skal starte hver eneste dag, for det jeg har mest lyst til er jo å ha min nydelige baby i armene mine.. men akkurat nå så føles det så uvirkelig!

 

Det eneste jeg vil er å bli verdens beste mamma, og jeg vil ha bort den redd følelsen!

 

Er det noen andre som føler det sånn også, eller er det bare jeg som har blitt veldig tullete?

 

[oktoberjente2011, fødeklar :)]

Forstår kjempegodt hva du mener.... men du kommer til å bli en mamma med stor M fordi du bryr deg!! Det er naturlig å bekymre seg, det er faktisk ett sunnhetstegn etter min mening. Det betyr at du vil gjøre alt du kan for ditt lille mirakel.

Ingen tvil om at fødselen setter enhver på prøve, men den oppturen og den vanvittige lykken som strømmer på når det er over overskygger alt.

Følelsene er overveldene og fantastiske.

Ammingen ber du bare om hjelp til, ikke alle som får det til eller vil, men vær trygg på din beslutning. Min første jente var liten og jeg slet med ammingen. Jente nummer to ammet jeg i over ett år.... ingen oppskrift på hverken det ene eller andre.

Stol på deg selv og magefølelsen, selvom barseltiden er litt tåkete.

Jeg kan fortsatt ikke forstå at jeg har enda ei jente i magen...og vi har termin denne helgen. Det hele føles helt utenkelig at jeg skal få kose meg hjemme nesten ett år med noe som setter følelsene så voldsomt i sving...ingen lykke er større enn å være nyforelsket i en liten baby

 

Ønsker deg masse lykke til med den siste tiden

 

[babytilhøsten]

Å det var godt å høre

 

Jeg gleder meg jo egentlig bare, men etter at den redselen kom så har jeg begynt å grue meg. Jeg har fått et ark med noen spørsmål som jeg skal gi til jordmoren som skal være der under fødselen og der skal jeg skrive alt dette, det sa jordmoren min at var lurt. Jeg skal be om hjelp til ammingen for det er noe jeg har veldig lyst til å få til. Og alle blir vel tatt godt vare på under en fødsel?

 

Nå får jeg bare prøve å tenke positivt de siste ukene, å kose meg med magen og de søte sparkene

 

Tusen takk for at du svarte, og masse lykke til til deg også

 

PS! spis sterk mat, det har jeg hørt at setter fart på ting, at vannet har gått og fødselen har startet