Litt inspirert av vardøger innlegget, har dere noensinne fått forvarsel om noe trist som skal skje?

[Anonym bruker]

Jeg våknet en periode av en voldsom angst, litt uklar følelse av at noen jeg var glad i skulle bli borte. Dette skjedde nok en 3-4 ganger, rett i forkant av at en jeg er veldig glad i døde.

 

Jeg hadde også en sånn oppelevelse rett i forkant av en tragisk hendelse, der jeg ikke kjente de involverte.

 

Kan jo være bare noe jeg innbiller meg, men...

[Anonym bruker]

Jeg har alltid en skikkelig ekkel magefølelse på at nå skjer det noe\dødsfall med noen jeg kjenner før jeg får vite det. Vet som oftest at noen er døde før jeg får beskjed.

 

Pleier å skremme vannet av samboeren min da.

[Anonym bruker]

Ja det har jeg opplevd flere ganger, liker det ikke. Har "gitt beskjed" om at jeg ikke vil ha disse beskjedene, så har sluppet unna ved de siste to dødsfallene.

[Anonym bruker]

Får alltid en ekkel følelse av at noe ikke stemmer.

 

Husker da bestefar døde, jeg var på skolen og hadde en ekkel følelse av at noe ikke stemte/at noe trist hadde skjedd. Husker jeg kom hjem fra skolen og med det samme jeg kommer inn døra så roper jeg på pappa og sier "Er det bestefar?"

 

Husker også da jeg fikk vite at onkelen min var død. Jeg satt på toget til jobb og tenkte at jeg kunne ikke sove nå, brukte å sove hver dag på toget. Satt med telefonen i hånda, den lå alltid i vesken. Da jeg var halveis til jobb så ringte broren min og fortalte at onkel hadde endt sitt eget liv.

 

Og lignende har også skjedd meg i ettertid. Skulle på en måte ønske at jeg ikke fikk denne "følelsen"...

[Anonym bruker]

Jeg har alltid fått forvarsel før familiemedlemmer dør. Som regel vet jeg hvem som dør også. Først skremte det meg. Men så begynte jeg å sette pris på at jeg faktisk fikk muligheten til å forberede meg på det. Men nå har det stort sett vært eldre eller voksne det har vært snakk om også. Når noen blir alvorlig syk kan jeg også spørre om personen kommer til å dø - og svaret stemmer også alltid. Men skal man beholde denne "evnen" og ha det godt så må man ikke være redd det. Jeg kan f.eks. også bli redd for noen av mine kjære om de blir alvorlig syk, men går jeg inn og spør om det er min redsel som frembringer følelsen eller om de faktisk dør, så får jeg alltid et riktig svar. Det har også gjort at jeg har kunnet støtte noen av mine nære og vist dem en veldig tro på at det ville gå bra - noe de i ettertid har satt pris på. Men ikke mange vet at jeg har denne "evnen". Jeg har lært meg å leve med det...

 

Hvis det skremmer deg så kan du be om å slippe å få disse forvarslene, bruker gjerne å slutte da. Eller hvis du vil beholde evnen så du kan oppsøke folk som kan lære deg hvordan du kan leve med det på en ok måte.