<3 Lille Mateo kom to dager før termin - Fødselshistorien

[Mamma i lykkerus]

Etter modningsakupunktur tirsdag var håpet om fødsel før helgen langt borte. Akupunktøren sa at jeg ikke hadde "fødepuls" enda, så jeg dro hjem litt skuffet.

Onsdag morgen var jeg hos jordmor for kontroll, alt var fortsatt fint i magen. Det eneste var at symfysen hadde sunket litt, men det kunne være fordi magen hadde sunket og han lå veldig langt nede. Han kunne faktisk ikke komme lenger ned. Hun kjente halsen han når hun kjente etter hodet.

 

Jeg dro hjem og forsøkte å forberede meg på å gå over termin, man vil jo liksom ikke håpe for mye på at han skal komme før termin og bli skuffet. Hele dagen hadde jeg litt andre vondter enn tidligere, men turte fortsatt ikke håpe på at det var noe som skjedde.

 

Onsdag kveld brukte vi på sofaen etter middag. Rundt klokken halv ni startet litt vondere følelser i magen og jeg fortalte samboer at jeg hadde hatt litt annerledes følelser hele dagen.

For moro skyld ba jeg han åpne rieteller-programmet han hadde lastet ned på mobilen bare for å se om de var regelmessige. En gang måtte vi jo begynne å måle. Vi ble overrasket da vi målte 5 minutter mellom de første riene. Hentet arket med tegn på at fødselen var igang og ble nesten litt redde. 2-10 minutter mellom så skulle førstegangsfødende dra inn på sykehuset. Var ting egentlig igang? Vi satt med mange spørsmål. Riene kjentes som sterke kynnere, men jeg var litt usikker på om det faktisk var rier så vi ringte ikke sykehuset.

Etter noen timer med måling dabbet de av, ble mellom 8-15 minutter mellom de og da klokka var 01.00 ringte vi sykehuset og forklarte hvordan kvelden hadde vært og om det gikk bra at vi gikk og la oss. Og hva vi evnt skulle gjøre om det tok seg opp iløpet av natten. Vi fikk beskjed om å legge oss og forberede oss på at natten/dagen etter kunne bli lang.

 

Vi sov delvis gjennom natten, men begge var jo veldig spente og oppspilte. I tillegg fikk jeg noen kjempevonde rier innimellom som fikk meg til å våkne.

Klokken 06.30 våknet jeg av rier, vonde rier. Nå visste jeg at det var rier, vondere enn kvelden før. Etter 30 minutter med veldig regelmessige rier med 4 minutter mellom ringte vi føden. Siden vi bor like ved sykehuset ba de oss spise godt og stelle oss før vi kom inn. Kjæresten pakket ferdig bagen mens jeg dusjet og vi kjørte avgårde.

 

Inne på føden kom vi inn på et rom for ctg-undersøkelse. Men etter at de tittet på papirene mine og så at jeg hadde vært veldig frisk hele svangerskapet ble vi flyttet over på en annen avdeling. Vi kom inn til samtale og de sjekket åpningen. 2 cm, jeg ble strippet (AU!) og vi fikk beskjed om å gå ut og gå en tur og regne med å være i fødsel om 2 timer.

 

Vi tok bilen og dro på et kjøpesenter i nærheten, det dummeste vi har gjort på en stund. Etter strippingen ble riene så vonde at hver eneste bevegelse i bilen gjorde med forbanna. Vi gikk inn i en butikk for å kjøpe frokost. Damen i butikken spøkte med at jeg ikke måtte føde der, jeg gikk krokbøyd og hadde virkelig vondt. Nå måtte jeg på do, tja, det var vel min lengste gåtur noensinne. Endelig tilbake i bilen og rett på sykehuset, jeg klarte knapt å sitte i bilen lenger. Klokka 11.15 fikk vi en fødestue og de sjekket åpning igjen, 3 cm.

 

Jeg ble sjekket hver time, fortsatt 3-3,5 cm åpning. Rundt klokka 14 fikk jeg lystgass for å få dempet litt av smerten fra riene. Klokken 18 var korsryggen i så mye smerte at jeg ba om å få noe for det. De satte to saltvannspapler som bedøvet ryggen, rompa og nedover bak beina. Det var veldig deilig.

 

Klokka 19 hadde jeg full åpinng, "nå er det bare pressingen igjen" sa jordmødrene oppmuntrende. Ok, på dette punktet var jeg så sliten av å ta imot rier at jeg følte at det kunne jo uansett ikke vare veldig mye lenger. Jeg hadde ingen anelse om hvor lenge vi hadde vært der eller hvor lenge det kunne være igjen. Jeg var høy på lystgass og sovnet mellom riene, da jeg sa til samboeren min at jeg ikke klarte å skille mellom fantasi og virkelighet lenger ryddet de bort lystgassen og jeg fikk mye bedre kontroll over riene ved å puste ordentlig selv.

 

Jeg byttet stilling mellom stående i prekestol, på alle fire over sakkosekk, liggende på enden av en lenestol og liggende på enden av sengen. Fikk presse ca 5-6 ganger mellom hvert bytte. Det var utrolig slitsomt.

Klokka 22.00 var ikke riene sterke nok lenger og de måtte sette drypp. Det satt fart på ting og 3 kvarter senere var han endelig ute.

 

Fire timer hadde jeg presset med full åpning, hodet kom ut, men sank inn igjen hver gang. Hvorfor? Han hadde navlestrengen rundt halsen to ganger og dermed ble den for kort og dro hodet inn igjen.

 

Etter tolv timer kom endelig lille Mateo, en vakker og perfekt gutt med masse mørkt hår! Født 29.09.2011 kl 22.45, veide 3185 gram og var 49 cm lang.

 

Vi er så betatte og lykkelige! <3

[Gjest yrild]

Gratulerer :-) jeg håper jeg får en like fin fødsel som deg!

[Nuffy]

Gratulerer så mye!

[♥ Min engel ♥]

Gratulerer så masse med lille Mateo

[Alessi med 2 fine gutter]

Gratulerer så mye )

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Gratulerer så masse:)

[♥tosmåtroll♥]

Gratulerer så masse!! Nyt denne tia...den går aaalt for fort ;-)) Gleder meg til å møte prinsen min også!!

[81-Mamma<3<3]

ååååå..... Gratulerer så mye med den lille gutten! Det er så herlig å være ferdig! Kos dere masse sammen i barselperioden!