Dere med flere barn, har noen av barna vært mer krevende enn andre?

[Vicky 83]

Er det et eller flere barn du blir mer sliten av enn andre av barna dine? Hvis for eksempel det tredje barnet ditt hadde vært nr. 2, kan det tenkes at du hadde stoppet med to da?

 

Vi har en skjønn 17 mnd. gammel gutt. Vi elsker han over alt på jord, men det er ikke til å komme bort fra at han er krevende for oss. Jeg tenker at det er helt normalt, men jeg ser også andre barn som virker mye roligere og lettere å gjøre til lags. Gutten vår er meget aktiv og oppmerksomhetssøkende. Og han har en sterk vilje. Dette er helt sikkert ikke unormalt. Da han var baby hadde han KISS/KIDD og vi har enda ikke opplevd at han har sovet fra han blir lagt om kvelden frem til neste morgen. I løpet av kvelden og natten våkner han vanligvis flere ganger. På dagtid skal det nesten alltid skje noe sammen med oss. Noen ganger kan han sitte på gulvet og bla i en avis eller leke med lekene sine i et par minutter, men lenger enn det kan han ikke sitte i ro. Jeg hører at noen andre ser på barne TV og leser bok(ja, virkelig leser, ikke bare blar fort et par sider i boken og så kaster den vekk). Det høres veldig fint ut, men sånt har ikke gutten vår tålmodighet til.

 

Selv om vi egentlig ønsker oss tre barn, sier mannen min at hvis neste unge blir like slitsom, da blir det bare to stk. Jeg har ikke tenkt å gå i mot han på det, for jeg opplever det som slitsomt jeg også. Min svigermor sier så fint at det er alltid mest slitsomt med førstemann, og jeg kan jo håpe at hun har litt rett. Da kan nr. 2 leke litt med storebroren sin også, og ikke bare oss foreldre. Men så er det jo dette med at " en er en og to er ti" også da. Håper virkelig ikke at det stemmer for vår del.

 

Og en ting som forundrer meg er de som sier at det er så deilig å jobbe redusert og være hjemme noen dager i uken og bare slappe av sammen med barna. Jeg for min del synes det er mer slitrsomt å være hjemme med barn enn å være på jobb. (Jeg er lærer, så jeg må forholde meg til massevis av unger, nye situasjoner, konflikter og utfordringer hver dag). Jeg er i grunnen litt skuffet over meg selv på dette punktet. Trodde jeg kom til å stortrives hjemme med mitt kjære barn.

 

 

[*Lissi*]

Jeg har 5 barn, og kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har et par veeeldig rolige barn og et par som skriker etter oppmerksomhet:-)

Merkelig at søsken kan bli så forskjellige i grunn.

Vesla på 10 mnd. feks. er så rolig at vi nesten ikke merker at vi har henne i hus. Søsteren på 3 år derimot er en hissig og bestemt frøken, som vil ha absolutt alt på sin måte. Broren på 5 år er av den rolige typen igjen:-)

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg har tre barn, og alle er forskjellige! Førstemann var en krevende baby, men er nå en rolig og snill gutt på fire. Nummer to var en rolig baby, men er nå en oppmerksomhetssyk jente på snart tre som er veldig aktiv og ganske trassete. Nummer tre er bare tre måneder, men han har hatt kolikk, og sover fremdeles lite...

 

Barn er forskjellige, og man vet aldri hva man får. Men selv om jeg er sliten, elsker jeg jo alle barna mine grenseløst og er overlykkelig for at vi bestemte oss for å få tre! Samtidig er jeg glad for at vi har bhg plass til de to eldste, for å være hjemme med dem hele dagen hadde vært utrolig utmattende for meg og lite tilfredsstillende for dem.

[Vicky 83]

5 barn, ja. Godt jobbet! Vi får håpe neste barnet vårt er litt roligere og at det kan ha litt selskap i storebror. Snodig å tenke på at en baby på 10 mnd. kan være så rolig som du beskriver.

[Vicky 83]

Merethe: Jeg vet jo egentlig at barn er forskjellige, men siden vi bare har erfaring fra ett barn, er det litt vanskelig å vite om han objektivt sett er krevende eller om det bare er vi som opplever det slik.

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Ja, jeg skjønner det. Jeg synes det virker som om dere har fått et litt krevende barn. Han kan kanskje ha godt av søsken også? Mitt poeng er også at selv om man får en rolig baby, kan dette endre seg, så ikke kjør på med nummer tre med en gang...

 

Dere kan jo planlegge nummer to når dere er klare for det, og ta det derfra! To barn blir ofte mer slitsomt på en annen måte. Hos oss er de temmelig tette, og de krangler mye. Begge trenger også mye hjelp, men de underholder jo hverandre også, så på den måten er det litt lettere. Lykke til!

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Har bare to barn, men nr. 1 var mer krevende enn nr. 2. MYE mer krevende vil jeg si. Hun skrek mye, har alltid vært skeptisk til fremmede og har sterk vilje. Hun er 2 år nå og har blitt mye mindre krevende etter at hun begynte å snakke. Da får hun uttrykket sine behov mye kjappere.

 

Nr.2 var en rolig og enkel baby, men ble litt mer krevende etter 6 mnd alder. Men langt ifra sånn som nr. 1. Det var bare det at det plutselig ble mye mer sutring, men sånn var jo nr.1 også i den alderen. Tror det hører med, men så går det også over.

 

Jeg er nok en person som trenger å være ute i jobb, selv om jeg også trives hjemme. Men jeg blir helt utslitt av gå hjemme med barn en halv dag. Er også litt skuffet over meg selv. Er ikke så fan av å gå hjemme med barn døgnet rundt. Syns det er godt å sende snuppa avgårde i barnehage. Jeg syns det er deilig med barnefri. Samtidig så vil jeg ha flere barn. Rart det der egentlig. ... Jeg elsker barna mine overalt på jord!

 

Når det er sagt, så syns jeg det var lettere å bli mor for 2. gang enn å bli mor første gang. Det handler også om man har blitt mer vant. Første gang så er jo alt nytt. Andre gang vet man mer hva det dreier seg om. Man er mer avslappet og man er kanskje raskere til å finne triksene som roer ned en urolig baby.

 

Jeg er enig med din svigermor jeg da. Men vet at det er mange som er uenig også. Tror det kommer an på om nr. 1 var urolig eller rolig. De som får en rolig baby første gang vil kanskje oppleve at det å få nr. 2 blir kjempekjempe slitsom.

 

Men jeg syns ihvertfall at når min datter nærmet seg 2 år, så ble hun mye roligere og mindre krevende. Så jeg forstår at folk koser seg og slapper av med barna hjemme når barna blir bittelitt eldre

[Lykkepålandet]

Høres ut som en nøyaktig beskrivelse av mitt barn.

Han hadde også kiss/kidd og dette er problemer som går igjen hos barn med dette problemet dessverre.

Har slitt enormt mye med sønnen min og han er som du beskriver, bare at nå er det andre ting pga at han er eldre. Mye uro og negativ atferd.

Han er særdeles vanskelig å håndtere og jeg føler meg mislykket til tider.

Ikke vær redd for å spørre om hjelp i en slik situasjon.

[Frk Vims]

Nr 4 har helt klart krevd mest av oss, og selvom det høres drastisk ut tror jeg vi hadde stoppet med nr 3 hvis vi hadde fått han da (nr 3 var den roligste og enkleste av alle). Men - HI -nå er minsten straks 2 1/2, og verden smiler mer til oss igjen:) Fortsatt er lilletrollet et lite troll:), men han er blitt myyyye enklere å håndtere de siste månedene. Sluttet å sove på dagen før to år, og nå legges han lett og sover stortsett hele natta. Er en meget bestemt hisigpropp fortsatt, men er mye blid og fornøyd også. Men noen ting er fortsatt en utfordring - f.eks et bittelite besøk i en matbutikk.

 

Men, her ble det tross alt bedring fra ca. 2 år.

[Bad habits har tre små]

Å ja. Her er mellomste "spinnvill". Vi er på kollisjonskurs flere ganger om dagen. Veldig utmattende. Det er underlig hvor forskjellig søsken kan være. Må si jeg var veldig spent på om nr 3 skulle bli lik nr 2, men han er heldigvis prikk lik førstemann - blid og ganske så rolig.

[Mandalas]

Ja, vårt første barn er veldig krevende! Jeg ble gravid med nr to, da eldste fortsatt var under to år, så da hadde vi helt innsett hvor krevende han var. Vi trodde det skulle gå over. Vel, det gjorde det ikke. Det har vært noen utrolig slitsomme år, de siste åtte årene Og to barn er hvertfall pr idag mer enn nok!

 

Jeg har aldri kjent meg igjen i andres opplevelser av å ha barn når det gjelder min eldste. Ikke kunne vi kose oss i åpen bhg, ikke på babysang, ikke dra på turer, ikke lese bøker sammen eller synge sammen. Nei, for han ville ikke noe av dette. Det ble alltid bare hyl og skrik.

 

Jeg syns til tider det har vært mye mer slitsomt å være hjemme enn på jobb..

[Vicky 83]

Hmm, dette svaret var litt urovekkende. Da han var baby og jeg fikk vite at han hadde kiss/kidd uroet jeg mye for hvordan dette kunne påvirke han når han ble eldre. Da jeg leste om hvilke symptomer det ga for eldre barn, så jeg at det hadde mange likhetstrekk med ADHD. Slike trekk er svært negative sosialt og i skolesammenheng. Fysioterapauten han gikk til mente etter endel behandlinger at jeg ikke skulle tenke mer på det, han var frisk og kom ikke til å bli plaget av det mente hun. Har du søkt hjelp? Hvilke hjelp i så fall?

[Vicky 83]

Ditt barn høres svært krevende ut. All ære til dere. Jeg har kost meg på babysang og i åpen barnehage når han var baby. Der fikk både jeg og han selskap, og han god oppmerksomhet.

 

Interessant at gutten ikke ble roligere. Kanskje en lærdom å ta, å ikke satse på nummer to før førstemann har roet seg litt ned. Spørsmålet er om det rette tidspunktet noen gang kommer da...

[Vicky 83]

Mitt forrige innlegg var til Elin-A

 

 

Elin-A: Hvordan er barnet deres i dag?

[Mandalas]

Nei, nå må jeg skrive noe mer her

 

Ja, han har vært veldig krevende og er til en viss del fortsatt det. Men det har blitt bedre med årene også. Og barna er utrolig glad i hverandre og har veldig mye glede av hverandre. De er ganske intense, tette, og et fint søskenpar. De stiller opp for hverandre, og ærlig talt krangler de egentlig ikke så veldig ofte.

Så selvom det er slitsomt, så ville jeg ikke vært noen av dem foruten Og barna har det som sagt veldig, veldig fint sammen!

[alvamamma]

Noe av det første jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt var om det er helt sikkert at kiss kidd er ferdig behandlet. Vi fikk aldri påvist kiss kidd av fysioterapeuten på helsestasjonen. Hver gang jeg har lest om kiss kidd har jeg likevel tenkt at det har stemt godt med et av våre barn. Da hun var 4 år fikk jeg tips om manuellterapeut Marc de Decker på Balderklinikken i Oslo som har god kompetanse på området. Fra første behandling der endret atferd og sovemønster betraktelig. Tilbakemeldinger fra bhg, familie, venner etc. endret seg over natten. Det koster kr. 80,- pr. gang i egenandel. Hvis du bor i Oslo eller i nærheten kan det jo være verdt et forsøk.. Skulle det ikke være det, har du iallefall utelukket det da..

[Mamma83 ♥♀08♂10♥]

Her er både jeg og mannen veldig enige om at det holder med to barn. Minsten blir to i januar, og det er først fra i sommer han har sovet hele natten, men det er langt fra hver natt. Han sutrer mye, er hissig og klengete. Han ville nok allerhelst ha sittet inntil meg i en bæresele dagen lang..

Det har bedret seg etter at han begynte i barnehage, men han er rett og slett litt slitsom. Jeg merker det også når vi er borte på besøk at andre synes han kan være litt mye, han går rett og slett rundt og uler og viser misnøye om ting ikke er helt som han vil ha det. Men, han er selvfølgelig helt nydelig!

Førstemann har vært rolig og har et helt annet lynne. Hun er nå i trassalderen, men det veies opp med at hun er så blid og glad imellom sinnet.

Begge to har hatt kiss/kidd og minsten har også melkeallergi. Men ellers er de stort sett friske og raske, men den ene mye mer krevende enn den andre.

[knerten09+ knerteline11]

Gur kjenner til den følelsen. Har en gutt på litt over to som høres veldig lik ut som din. Kan ikke sitte lenge i ro, bare 'rasblar' gjennom bøker, høyt og lavt, skal helst ha oss med på alt, leker bare noen få minutte for seg selv, hadde KISS som baby og var generelt krevende baby med mye gråt og lite dagsoving. Det eneste som er forskjellen her er at gutten stort sett har sovet bra om natta og sovet rundt siden han var 6 mnd.

Nå er tulle nr 2 bare 5 uker, så litt tidlig å si noe om hun er roligere. Men så langt er hun mye mer rolig og sover masse på dagen i alle fall.

Jeg har og sagt til mannen at om nr 2 blir like krevende som nr 1, så er det stopp. Men når det er sagt, så er jeg kjempeglad for å ha en aktiv og frisk gutt. Men klarer bare ikke for mange som er på samme nivå og som skal ha like mye oppmerksomhet.