flere som nærmer seg uke 30 og har trappet ned litt på jobb?

[ninini]

ble 50 prosent sykm nå og er ikke helt komfortabel med det.. føler liksom at jeg burde orka mer, men bekkenet vil ikke.. har en jobb der jeg står og går hele dagen går i gardintrapper, blir mye tunge løft og stressende dager. trøster meg med at jeg har holdt ut lengre denne gangen enn med nr 1 ihvertfall.. men føler veldig at mine arb. givere tenker at jeg burde holde ut lengre.. selv om de ikke har gitt uttrykk for det da.. åssen er ståa hos dere andre?? håper jeg kan få tid og krefter til å nyte resten av graviditeten og ha litt energi til 4 åringen også stakar.. er jo mest sannsynlig siste barnet så må jo prøve å nyte tiden litt også..

[Mary]

Hei!

Jeg er snart i uke 28 og har akkurat blitt 50% sykemeldt. Måneden før dette var jeg 30% sykemeldt. Jeg har også tenkt at jeg burde orke mer, men så er jeg lur nok til å vifte bort den tanken. Synes det er godt å kunne klare annet enn å ligge på sofaen når jeg kommer hjem fra jobb. Har mer energi til både hus, mann og 3-åringen. Jeg er myyye mer sliten dette svangerskapet enn forrige, så jeg tar legens råd om at jeg trenger hvile, og nekter meg selv å få dårlig samvittighet av den grunn :)Kos deg og hvil deg de dagene du ikke er på jobb, du er IKKE den eneste!

[brutussa]

jeg er i uke 27, og vurderer å trappe ned. har de siste dagene også blitt så sliten i korsryggen. lurer på om det er bekkenet som har begynt å tulle. har tre kvarter ubunden arbeidstid hver dag, så tror jeg har holdt ut så lenge pga det. er helt tappet for energi på slutten av arbeidsdagen og på ettermiddagen. men føler også litt at jeg burde klart mer.. får nesten litt dårlig samvittighet, dum som jeg er.....

[nyttårsprins]

Er i uke 28 nå, og har vært 100% sykemeldt siden uke 20. Jeg har problemer med symfysen min, som jo er en komplikasjon av tidlig bekkenløsning.

Jeg klarer bare å sitte, stå eller gå en halvtime av gangen før jeg må legge meg ned horisontalt. Horisontalen er dessverre eneste stillingen som er smertefri, og da er det noe vanskelig å jobbe utenom.

Føler meg totalt mislykket over at jeg ikke kan nyte svangerskapet som jeg har jobbet så lenge for. Og jeg har daglig dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort, og for at mannen min og datteren på 8 år må overta mange av mine vanlige gjøremål.

Tenker også på jentelaget i håndball som ikke har treneren sin lenger...

 

Jeg har hatt venner som har jobbet fullt til de presset ungen ut. Så alt jeg kan si er at hvert svangerskap er individuelt. Det er ingen fasitløsning på hvor lenge man skal være i jobb, eller hvor mye man skal jobbe. Jeg vet at jeg ikke har noen mulighet for å være i jobb, uansett så mye jeg ønsker det.

Til syvende og sist må du tenke på deg selv, din egen helse, babyen i magen og barnet du har fra før. Det er ingen som klapper deg på skulderen i etterkant når du ikke har energi til å gjøre noe som helst...