Min fødselshistorie:)

[Biola:) Mamma og gravid]

Tenkte å dele min fødselshistorie med dere, selv om jeg ikke har skrevet så masse her inne tidligere. Jeg storkoste meg med at andre ville dele sine fødselshistorier når jeg enda ventet.

 

28.09.11, 10 dager før termin gikk jeg en tur til nærbutikken her, ca en times tur. Jeg har vært sofaliggende i 7 uker pga bekkenløsning, så dette var en slitsom tur for kroppen. La meg på sofaen med tette kynnere. Den ene etter den andre kom, men de var ikke vonde, kun ubehagelige.

 

To timer senere, ca 22 på kvelden, gikk vannet mens jeg lå i sofaen. (Min forrige fødsel startet med rier 3 dager over termin, så dette var et lite sjokk for meg.) Jeg småløp til do, og det rant og rant. Så sa jeg til mannen at nå gikk vannet mitt, nå blir du snart tobarnsfar:) Han ble lettere forfjamset der han satt med en øl og slappet av i sofaen. "Men er det ikke 10 dager til du skal føde?" sa han, søte mannen min.

 

Jeg ringte til sykehuset, og de ville ha meg inn med en gang selv om det ikke var noen rieaktivitet enda. Svigers kom i etter 15 minutter for å passe storebror. I bilen inn startet riene så smått, jeg kjente blanding av glede og panikk. Nå skulle jeg gjennom en fødsel, og jeg fikk erfare ved forrige fødsel at det er store smerter jeg skulle igjennom.

 

Jeg ble lagt til registrering når jeg kom inn, og ja jeg hadde rier med ca 4 minutters mellomrom. Ikke sterke rier, men nok til at jeg pustet meg gjennom de. Etter en time fikk jeg fødestue og åpning ble sjekket. 4 cm. Jaja, det var bare å puste seg gjennom flere rier. Jeg fikk lystgass, og det hjalp litt syns jeg. Da får man iallefall fokus bittelitt over på noe annet. Etter en time til sjekket hun på nytt åpning; 6 cm. Jeg mistet litt motet, selvom det egentlig gikk ganske fort. Smertene begynte å ta overtaket på psyken min, og jeg fikk tilbake litt av panikken fra forrige fødsel. Jeg bad om epidural. Heldigvis var ikke jordmor vond å be, epidural ble satt av legen etter ca 15 minutter. Himmel og hav, det var digg! Den neste timen var riene bare en brøkdel av det de tidligere hadde vært, og humøret mitt steg:)

 

Men så kom pressriene, ca 03.00, altså 5 timer etter at vannet hadde gått. Da hjalp ikke epiduralen mer syns jeg. Panikken steg i takt med smertene. Full åpning, sa jordmor, nå var det bare pressingen igjen.

 

5 pressrier, og herligheten min kom ut<3 Pressingen syns jeg var det værste med hele fødselen. De smertene kan virkelig ikke beskrives. Men så herlig når babyen er ute! Ingen rifter, heldigvis.

 

Prinsen veide 3920 gram og var 50 cm lang. Helt perfekt liten gutt, klar for å møte verden utenfor magen. LYKKE!

 

Jeg syns selv denne fødselen var veldig fin, mye berde enn forrige som jeg nesten bare har vonde minner fra. Følte jeg hadde noenlunde kontroll selvom det gikk ganske fort. Og det at jeg slapp rifter har gjort dagene etterpå mye bedre enn sist også.

 

Så det er håp for gode opplevelser av fødsel nummer to, selvom første fødsel var fæl:) Og det å fokusere på å puste istedenfor smertene hjalp meg veldig gjennom riene.

 

Lykke til alle fødeklare damer:)

 

[♥ Min engel ♥]

Gratulerer så masse med prinsen. Nyte tiden fremover

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Gratulerer så masse Biola:)

Fin historie, nyt barseltiden:)