Har aldri forstått dette med at foreldre av og til får lyst til å "kaste ungen ut av vinduet"?!

[Anonym bruker]

Teiteste innlegg HI.

 

Ingen foreldre HAR lyst til å skade barnet sitt. Det er noe man sier når man er frustret. Bare vent HI, du får nok merke til det en dag...

[Anonym bruker]

Se for deg følgende scenarioer:

 

Lisa og Kari går bortover en glatt vei. Lisa mister balansen, men klarer å holde seg på bena. Kari sier : " Hadde du gått på tryne, så hadde jeg ledd meg ihjel"

 

Lisa og Kari har gym på skolen og er veldig veldig sliten. Lisa : " Hvis vi må ha mer enn 5 minutter til med disse øvelsene, så dør jeg "

 

Lisa og Kari er bestevenner og deler hemmeligheter. Kari forteller en stor stor stor hemmelighet til Lisa og sier : " Forteller du det til noen, så kverker jeg deg"

 

Nei.. Kari hadde ikke ledd seg ihjel ( altså omkommet av latter) hvis Lisa hadde gått på tryne.

 

Nei, Lisa hadde ikke omkommet hvis hun hadde hatt 5 minutter til med gym.

 

Nei, Kari hadde ikke bokstavelig talt kverket Lisa hvis hemmeligheten hadde kommet ut.

 

Know what I mean?

[Anonym bruker]

Når man sier slik, mener man at man ønsker å være uten barnet en stund, ikke å påføre barnet de skadene som vil oppstå dersom man kaster det ut av vinduet. Akkurat som når man sier om en baby at den er så søt at man får lyst til å spise den opp. Det betyr ikke at man har lyst til å koke den og servere den med potet og saus.

[Anonym bruker]

Jeg husker jeg leste en gang om at baby-ut-av-vindu-kasting var blitt et økende fenomen i Tyskland, særlig i de fattigste områdene og de områdene med mest innvandrere, hvor mange foreldre satt alene uten jobb og familie rundt seg. Slik fortvilelse kan raskt få frem det verste i oss mennesker. Og mens jeg selv led av søvnmangel pga sykdom hos min førstefødte leste jeg meg opp på konsekvenser av søvnmangel, og personlighetsendring er en av dem, ja. Så heldigvis er vi så heldigstilte i Norge at det er få som faktisk blir så fortvilte at de går til det skrittet å kaste noen ut av vinduet, men det skjer verden over, ikke fordi noen er dumme i hue, men fordi de av ulike svært utfordrende situasjoner blir sinnsyke i gjerningsøyeblikket.

 

Åh, måtte bare være litt seriøs her. Sorry.

 

(Men, rævpult av en flodhest, jeg ler ennå!!! Hahahaha)

[Anonym bruker]

Hehehehe, utrolig godt eksempel!

[Anonym bruker]

hahahahaha servere den med potet og saus..... da hadde min vært oppspist for lenge siden:P

[Anonym bruker]

Min svigermor fikk en slags fødselspsykose med skikkelig tvangstanker da hun fikk barn nr 2. Hun så for seg at hun skulle hive den nyfødte ut vinduet og hun følte en så sterk trang til å gjøre det at hun ble livredd for faktisk å gjøre det . Hun ble derfor innlagt på psyk en periode til hun ble seg selv igjen. Sykt ja, men reellt

[Anonym bruker]

Uff da, da er jeg ei veldig dårlig mor. Har tenkt tanke selv når jeg har vært utslitt og er alene med en 2 åring som er i sin beste "teste-mammas-tålmodighet" alder.

 

Tenker også "nå henger jeg deg på en knagg i gangen til du roer deg", er dette like ille HI?

 

Kommer aldri til å gjøre noen av delene da:)

[Anonym bruker]

Hi har sikkert hatt en helt normalt svangerskap med kun de vanlige plagene, baby som sover godt og samboer til å avlaste... Ja, og ungen er enda ikke kommet i trassalderen.. Hehe..

 

Men verden er ikke så firkantet. Det finnes folk som har det mye verre! Og jeg kan godt forstå at noen nesten har lyst til å kaste ungen ut av vinduet. Jeg tror jeg har vært en av de heldigste, til tross for at jeg er alenemor (barnet har ikke samvær med pappaen enda), hatt mye trøbbel etter fødsel og mer eller mindre bodd på sykehus i enkelte perioder, plager/sykdommer hos barnet ingen vet hva kan være osv. Men min datter har sovet hele natta siden hun var rundt 4 måneder gammel! Og det gjør meg så utrolig heldig:-) Hehe.. Og vi har kommet oss igjennom alle de vanskelige tidene uten at ungen er blitt kastet ut av vinduet også;-)

 

Så hi bør ta en titt ut av den firkantede boksen hun lever i;-)

[Anonym bruker]

Jeg er en av de foreldrene som innimellom har tenkt på å hive ungene ut av vinduet...uten å åpne vinduet først også, så slem er jeg...

[Anonym bruker]

Det er noe man sier for å sette ord på frustrasjonen sin.

Har du hørt mange historier om kvinner som har kastet babyene sine ut vinduet? Nei.. det er bare i frustrasjonens navn at man sier noe sånt.

Man gjør det jo selvsagt ikke.

Hvis noen sier det så tenker jeg litt rundt det at vedkommende kanskje kan trenge litt hjelp istedenfor å stå og tenke stygge tanker om vedkommende.

Du skriver:

"Det er våkennetter, det er sykdom, det er trassalder, det er barn som nekter å spise, men det gir deg ingen som helst rett til å si noe slikt".

 

Gud jeg skulle gitt alt i verden for de små bekymringene der.

 

[Anonym bruker]

Rævpult av en flodhest, hahaha...Veldig bra!

[Anonym bruker]

Hadde alle som tenker tanken om å kaste ungen ut av vindet gjort det så ville det ligget strødd av unger i alle forskjellige aldere på gater og plener rundt omkring her i landet.

Ser det for meg:)

[Anonym bruker]

Hehehehe. En far fortalte meg her om dagen at han var uten mobil om dagen, for den hadde han i dyp frustrasjon kastet ut av vinduet fordi den nyfødte bare skrek og eldste på 3 ikke ville vite av han akkurat nå. Bedre telefonen enn ungen, som han sa.

[Anonym bruker]

Syns det er trist at så mange angriper HI, det finns sikkert noen som aldri har hatt stygge tanker. Du HI må innse at det er helt normalt å ha slike tanker når man er helt utslitt og ikke tror man kan orke mer.

Du må nok være god på å sette vekk ungene dine og la andre ta støyten så du slipper å bli sliten.

[Anonym bruker]

10:57, er du nordlending? :-D "Rævpult av en flodhest" - dagens beste uttrykk! :-D

[Anonym bruker]

jeg bare ler jeg HI... tenker på når man fantaserer om sex med en vakker gresk Gud, så vil du påstå at dette er et reellt ønske og "straffe" noen for det ;-)

 

Det er langt fra fantasi, utsagn etc til noe som man kunne tenkes å gjøre i virkeligheten! Tror det er mye bedre å sverte, banne og forbanne barna (uten at de hører det selvsagt) enn at man kontrollerer i det uendelige og ender opp med å bli syk selv eller voldelig...

 

Mulig du ikke eier temperament (jeg kjenner noen av dem...) og da er det ikke vanskelig for deg å ikke eksplodere iblandt. For oss andre sinnatroll er jeg glad jeg kan utbasunere i lag med min mann at nå skulle vi gjerne ha gitt bort lillemann til en tilfeldig forbipasserende (det sier seg jo selv at dette i det virkelige liv ikke er noe vi ville ha gjort!!).