Noen her inne som er gravide igjen etter dødfødsel?

[VLPB 1SA1MA1Engel]

Beklager at jeg skriver her, men jeg søker etter svar. Mistet vår datter for to uker siden. Opplever veldig dårlig oppfølging fra helsevesene. Lurer bare på hvordan oppfølgingen er og om sjansen for gjentagelse.

[Lillevenn33]

Kondolerer med datteren deres, det er veldig trist. Hvor mange uke var du på vei? Ang. oppfølging ved en neste graviditet, så kan jeg ikke være helt sikker, men jeg kjenner flere som har mistet et barn i magen som har fått ekstra oppfølging i form av ekstra UL og samtaler med jordmor ved neste svangerskap. Du vil nok bli tatt på alvor, men selvsagt kan du ha uflaks og møte en ufølsom lege eller folk som sier feil ting og ikke skjønner. Jeg tenker at det viktigste er å finne en snill/flink gynekolog med UL som kan følge deg opp, da jeg ikke stoler på at et sykehus har nok kapasitet til å gi deg så mange UL som du kanskje kunne ønske deg. Viktig med en god fastlege også, og kanskje jordmor der du bor. Det er viktig at du har en person (fastlege/jordmor/gyn) som kjenner din historie og som kan kjempe din sak om det skulle vise seg å være nødvendig. Ønsker deg lykke til videre.

[Lillevenn33]

Ang. oppfølging nå, ta kontakt med din fastlege og be han/hun henvise noen som kan hjelpe deg. Kanskje du kan få noen å snakke med over tid, en jordmor eller noe, eller en psykolog (du må nok måtte vente lengre med å snakke med en psykolog enn jordmor). Kanskje det er mulig å snakke med noen på sykehuset, de har sosionomer og prester, eller kanskje en jordmor? Kanskje det finnes en sorggruppe der du bor? Uansett er det desverre slikt at man ofte må oppsøke hjelp når man egentlig ikke makter å oppsøke hjelp. Det burde ikke være sånn, det er urettferdig. Stå på og ikke gi deg, du trenger hjelp og støtte i denne vanskelige perioden.

[Mamma`n til Ole Kristian]

Sier også kondolerer, du har min dypeste medfølelse....

 

Lurer også på hvor langt du var på vei, og hvis du orker si litt hva som skjedde. Dette fordi dette vil ha noe og si på den evt. oppfølgingen du får neste gang....

 

Om det er medisiner du trenger, fikk selv blodpropper slik at min lille engel døde:/

 

Men skal jeg gi et hovedråd, vil det være å stå på kravene og kreve det du kan få!!! Er ingen automatikk bestandig at de kommer løpende og tilbyr deg oppfølging. Selv krevde jeg og bli sendt til Riksen, noe jeg fikk, ble fantastisk godt fulgt opp der. Og deres erfaring og ekspertise reddet mitt og min lille gutt sitt liv. Jeg ble syk og han måtte forløses 12 uker før termin. Men alt har gått bra med oss, takker Riksen for det:))))))

 

Mange varme trøste klemmer sendes din vei.....

[VLPB 1SA1MA1Engel]

Hei dere. Takk for svar.

Jeg oppdaget i uke 26 at det plutselig var lite liv. Hun var veldig aktiv, så at det ble veldig stilt gjorde meg bekymret. Fikk hastetime hos min gynekolog. Min verste frykt ble konstantert og jeg måtte videre på sykehuset. Der ble jeg tatt vare på og fulgt under hele den vanskelige prosessen jeg måtte igjennom. Vi valgte fostervannsprøve og obduksjon. Dessverre tar det bortimot 6-8 uker før vi får svar.

 

Tiden etter har vært forferdelig og alle planer og gleder har falt fullstendig i grus. Ekstra tungt er det å oppleve at både legen og gynekologen min avlyser og flytter mine timer fram i tid. Jeg hadde time denne uken for svangerskapskontroll både hos min lege og gynekolog. Da jeg ringte for å bekreftet timene så ville fastlegen min flytte timen min 6 uker fram i tid for seksukerskontroll og gynekologen min vil at jeg skal begynne å ta blodprøver til ulike tider i syklusen i over to sykluser + ha spermprøve fra min mann, og etter det skal vi bestille ny time! Dvs om 2 mnd! Skjønner ikke hva han skal med hormonblodprøver og spermprøver. Vi blir jo gravide! Føler at de bare vil skyve meg fram i tid! Er jo nå jeg behøver hjelp og svar! Må jeg liksom fikse alt selv? Hadde jeg vært lege ville jeg ha tenkt at det nok var best å få den sørgende pasienten inn for oppfølging og eventuelt henvisning til psykolog ol?! Den eneste jeg har nå (forutenom venner og familie) er en jordmor som jeg ringte til tre dager etter fødselen for å avlyse en time til, som i motsatt til min lege og gynekolog, tok initativ til å fremskyve timen da hun hørte hvorfor jeg avlyste. Hun har gitt meg sitt direktenummer og jeg kan ta kontakt når jeg måtte føle det. Dessverre har hun ikke myndighet til å hjelpe meg med ting som utredning og henvisning videre! Vet at jeg burde ta grep og bestille time hos legen min og forlange svar og hjelp, men jeg er så sårbar for tiden og jeg orker ikke å mase meg til hjelp. Klarer jo knapt å ta telefonen når den ringer eller møte folk på gaten.

 

Vet hvorfor jeg må ta hormonblodprøver?

 

NAV er også en historie for seg selv. Fikk beskjed på sykehuset om at jeg hadde krav på 6 uker perm. For noen dager siden begynte jobben å etterlyse sykemeldingen min. Ringte NAV som mente at jeg i følge deres regelverk ikke hadde krav på det siden de hadde en grense på dødfødsel på 27 uker. Før den tid blir min hendelse sett på som en abort!!! Ble skikkelig sinna da jeg følte at de nedgraderte min opplevelse av å føde et velskapt men dødt barn som ingenting. Verdens helseorganisasjon og helsedepartementet har en grense på 24 uker. Før den tid blir det kalt MA eller spontanabort og etterpå dødfødsel pga levedyktigheten dersom barnet blir født etter 24 uker. Sykehuslegen ordnet opp og gav meg sykemelding på 6 uker istede. Hun var rystet!

 

Jeg har bare lyst å bli gravid igjen med en gang. Helst vil jeg være 6 mnd på vei med termin på nyttårsaften og gravid med henne. Skjønner at det ikke går, men vil tilbake til der jeg var. Likevel er jeg også livredd for at dette skal gjenta seg. Derfor lurer jeg på om det er noen som har opplevd at det går bra ved neste graviditet?

 

Jeg er forresten Vår lille planlagte baby. Måtte forkorte pga plassmangel.

[Mamma`n til Ole Kristian]

Uff, for en utrolig trist historie der har.....

 

Vi opplevde en dødfødsel i uke 20. kom på Ul og den lille gutten vår var død....ble også obdusert, og viste at jeg hadde hatt infarkt forandringer i morkaken så oksygen tilførselen var opphørt.

 

Kort tid etterpå fikk jeg masse blodpropper i kroppen, i venstre ben og på begge lungene. Har fått en blodproppsykdom. Ble gravid ganske så raskt etterpå, men her fant vi aldri hjerte aktivitet så det ble en MA i uke 10:/

 

Mange blir fort gravide igjen etter en graviditet som ikke går bra. har kanskje noe med hormoner vi har i kroppen......

 

Tror de tar hormonprøver av deg for og utelukke om noe er galt, det er jo like viktig og utelukke som og bekrefte. De vil jo helst ha et svar og derfor blir alle prøver tatt, tenker jeg.

 

Så ble det en periode hos oss der jeg tok en del Pergo og mannen ble også utredet. Vi begynte og tenke prøverør i Danmark. Da var jeg blitt 40 år. Så ble min elskede mamma syk og døde etter kort tid, og de uken jeg ikke var opptatt av graviditet, plikt sex og eggeløsning, greide vi det på egenhånd på gamlemetoden:) Jeg hadde faktisk begynt på spray, så jeg var i ferd med prøverørs behandling. Men ingen mens kom, og jeg fikk i stede mange positive g-tester:)

 

Så selv om det ble en prematur forløsning, har alt gått fint:) Lille gull er i dag 11 mnd. 8 mnd korrigert, 9,5 kilo og har vært frisk hele veien:)

 

Ønsker dere masse masse lykke til videre, stå sammen og vær til for hverandre. og ikke minst, stå på kraven og prøv og kom til de beste legen som kan lose dere gjennom neste graviditet:)

 

varm klem fra meg:)

[Stjernoye,mini, engel & micro]

Hei

 

vil gi deg en god klem, er ett år siden jeg mistet min nydelige jente under fødselen og det har vært et fælt år kan man si. Vi har gått igjennom en del runder med ivf før vi klarte å få klaff igjen og jeg sitter nå i uke 32+2 med en liten gutt i magen. Oppfølgingen er noe man må kreve, nå vet jeg ikke hvor du holder til, men jeg avtalte oppfølging til dels før jeg i det hele tatt turde å bli gravid igjen. Fikk han ene overlegen som fast lege på sjukehuset, han var også med under fødselen sist, da det endte i et hastesnitt.

 

Hos oss var det legetabbe som var årsaken, ikke det teamet som var med under fødselen, men den kjerringen av en overlege som trakk keisersnittet mitt i retur i utgangspunktet, pga vasa previa..

 

Nav er et stort kapittel for seg sjøl=( har hatt mange runder med de, i etterkant=(