Trenger positiv feedback og moralsk støtte fra dere, har valgt å bli alenemor! :-)

[lwl2011]

Jeg visste omtrent par dager etterpå at barnet ble unnfanget.. Dere vet den der at "man bare føler det"?

Så nå er jeg 2+2 uker på vei. Og barnefaren er altså ikke med i bildet.. Vi har vært ilag i åresvis, hvor det de to siste år har vært mye av og på. Ble gravid ifjord, og overlykkelig, men han klarte å overbevise meg å velge barnet vårt bort, med blant annet trusler om at han aldri vil se meg igjen om jeg beholdt barnet. Siste året har jeg brukt å sørge over det ufødte, men sterkt ønskede barnet- og emosjonelt løsrevet meg fra min samboer. Vi gikk nylig fra hverandre, helt udramatisk, og, skjebnens ironi, jeg fant ut at jeg er med barn, i en alder av 32.

Jeg er overlykkelig men samtidig livredd! Trenger sårt bekreftelser av andre lykkelige vordende mødre at jeg gjør det rette, selvom jeg blir alene med babyen min. <3

Ikke har jeg fortalt min eks at vi venter barn heller, pga erfaringene jeg gjorde forrige gang. Og jeg vet med sikkerhet at han vil prøve å forføre meg med vakre ord eller skremme meg med trusler, så ting går i hans favør. Men jeg vet med sikkerhet, når han om to måneders tid får vite, og velger å ta avstand fra meg og barnet, så er det hans tap! Sant? ;-)

[MammaMø med to små]

Jeg syns de høres ut som du gjør det helt rette for deg! Som du har erfart, det å "tvinge" noen til abort er sjebnesvangert for et forhold.

Det er helt klart hans tap om han tar avstand fra sitt eget barn, men om han ikke er der og stiller opp, så kan han bare la deg/dere være.

Skjønner godt du er lykkelig over barnet nå siden du ikke fikk beholde ditt forrige. Du må bare fortelle deg selv at du er sterk og ikke la deg falle for forførelsen hans. Han må ikke få styre deg slik! Du er ei sterk dame(det er jeg sikker på siden du allerede har tatt det tøffeste valget!), så dette her klarer du helt fint!

 

Masse lykke til, gleder meg til å følge deg videre <3

mange varme klemmer

[lwl2011]

4 + 2 selvfølgelig.. :-)

[lwl2011]

takk, gleder meg hemningsløst. ;-)

Ser du venter og en til neste år, hvordan er formen?

[MammaMø med to små]

Ja stemmer:) Formen er veldig bra:) er jo 14+5 idag så har jo kommet over den verste kneika hehe....

Syns bare det er mer intr på 1.trimester enn 2. foreløpig..

Jeg har vært en del kvalm og trøtt, men formen er helt klart mye bedre:) selvom jeg fortsatt er trøtt;)

 

Syns absolutt du har tatt rett valg altså

[fresh]

jeg reagerte på 2+2, men så at det var en skrivefeil

GRATULERER!!!!!! Du kommer ikke til å angre, jeg er sååå glad over valget du har tatt!

Jeg var selv alene med en gutt fra han var 3 mnd til han var ca 3 år. Det var tøft, men absolutt verdt det. Jeg var så ung, bare 21 år, så når alle andre var ute, satt jeg alltid alene hjemme. Det var tungt, men jeg prøvde bare å tenke at jeg faktisk er heldig som har en sønn, og ville jo aldri valgt han bort, slik at jeg kunne gjøre det jeg ville gjøre.

Så jeg kom meg gjennom det med god hjelp av foreldrene mine Og når han ble større, fikk jeg en super passepike, så da kunne jeg begynne å gå ut igjen med venner jeg også

 

Du kommer ikke til å angre, men du kommer kansje til å være mye alene det første året, kommer jo ann på om du har foreldre i nærheten som kan hjelpe deg!

 

Lykke til i svangerskapet, og gratulerer med verdens beste beslutning

[Mamma`n til Ole Kristian]

Har bare en ting å si til de som er alenemødre eller blir det, dere har min FULLE respekt for den jobben dere gjør:)))))

 

Sånn tenkte jeg virkelig ikke før, men etter å ha blitt mor selv, har jeg forstått for en fantastisk jobb dere gjør, hele døgnet:) Så stå på og vis verden at dette får du til.....masse lykke til videre i svangerskapet:)

[lwl2011]

he he, ja beklager, det blir fort skrivefeil når man skriver raskt og i lykkerus. ;-)

takk!

Gjør godt å å prate om min lille hemmelighet nå med likesinnede, da det blir nok mye kaos om noen måneder. Stakkars fisefine foreldrene våres, hvor begge par mener at enebarnet deres burde være så vellykket. Mine foreldre får sjokk når jeg velger å bli alenemor, og hans foreldre får sjokk når perfekte "gutten" ikke tar ansvar for sine h;-)linger. Blir en underholdende tid i vente, damer. ;-)

[Linerlen og pipipen]

Du er fantastisk tøff!!

Har hørt at man aldri angrer på de barna man har fått. Og de aller aller fleste er jo egentlig ikke helt "aleneforeldre". Håper du har et godt nettverk utenom denne eksen din som kan støtte deg og stille opp.

Lykke til!!

[lwl2011]

Takk Linerlen, det samme har jeg og hørt. At med engang de blir født, så er barn den største lykken man har i livet. :-)

[Briskeby]

Dette høres ut som et gjennomtenkt og riktig valg! Familien på begge sider vender seg nok til tanken;-)

Massevis av lykke til og gled deg over graviditeten!:-)

[lwl2011]

tusen takk briskeby

ja gleder meg vilt, jeg. Skal nyte disse rolige månedene (bokstavelig talt rolige) fullt ut med min lille lykkespire

tenk, over 4 uker på vei, så fantastisk å tenke på! <3

[lwl2011]

Takk takk. Det blir nok noen tøffe tak, men det er jo det livet handler om. ;-)

[CKSN]

Supert! Helt fantastisk! Du fortjener å beholde barnet om du ønsker det, og barnet fortjener å få leve om det har gode fremtidsutsikter; noe det absolutt har med en mamma som deg :-)

Rollen som alenemamma skal du nok klare fint. Du ønsker jo dette barnet så sterkt ;-) LYKKE TIL! Har selv valgt det samme som deg, og jeg er nå i 6. mnd - helt overlykkelig hver gang jeg kjenner spark. Du kommer ikke til å angre. Tror også du gjør rett i å fortelle det først etter noen mnd. Om du er kvalm, ville jeg kanskje ventet til den har gitt seg litt. Da er det lettere å vise hvor glad man er for valget man har tatt. HANS TAP, så absolutt ;-)

[Erill]

Må bare si at dette klarer du helt fint

jeg er selv alene mor til en liten gutt og vet vilke tanker som kan surre i hode.

 

jeg hadde selv fløttet til en helt ny plass der jeg ikke kjente noen og familien bor 7 timers kjøring fra meg.

min nye flamme var ett spennende prosjekt og graviditeten var ikke akkurat planlagt. en mer truende og sint mann har jeg ikke vært bortig før. og han med stort nettverk og jeg med ingen, fikk jeg virkelig jennomgå med slarv og trusler fra mennesker jeg ikke kjente. men jeg sto fast ved valget mitt og virkeli koste meg med lille spiren jeg hadde i magen. jeg følte sjøl at dn lille i magen ga meg krefter til å gålle ut alt å 9mnd senere uten en far, kom værdns nydeligste gutt til værden. å jeg må virkeli si at jeg angrer ikke. klart det er tongt og være alen og man skulle ønske man hadde noen og dele de spesielle øyeblikkene med. men d er virkeli vært d så du skal bare stå på og nyte d vakre du har skapt og om noen snakker stykt eller prøver og tvinge deg til abort, skal du bare be dem om og dra hjem å prøve å drepe en av sine egne barn.

ønsker deg masse lykke til