Noen som har opplevd dette???

[cmilla80]

 

Jeg holder på å bli gal, så jeg håper noen av dere har opplevd noe av det samme og kan si til meg at det går over..

 

Det gjelder han ene sønnen min på 12 mnd( Tvilling). Det startet med sykdom 2 dager etter vi startet i bhg. Etter det har det gått slag i slag med sykdom resten av mnd. Det siste var da med han nevnte sønnen. Han har holdt på i over 2 uker med sykdom( øyekatar, falsk krupp, forkjøelse, rs virus, halsbetennelse og med masse feber. Han er så og si frisk for det nå og er i bhg, men nå tror legen at han er astmatisk, så vi har fått en atma medisin, typ inhalator.

 

Men problemet er at gutten begynner å gråte så fort jeg setter han fra meg. Han nekter å leke,bade og rett å slett gjøre de tingene han likte å gjøre før..

Det er jo ubegrenset hvor mye jeg kan bære på han. Når jeg setter han ned og går ut på badet feks- dit han ikke har adgang til. Så står han og hyler, eller skal jeg si vræler.. Og det gir seg ikke før jeg løfter ham opp.

Noe jeg prøver å la vere, men det er ikke lett i lengden...

 

Far er jo hjemme, men han vil heller ikke til han.. Men når han er alene med faren en stund ,eller som det også er i bhg.. Det går vist greit, men så fort han ser meg starter gråtingen.

 

Jeg tenker jo det at han er blitt litt avhengig av den nærkontakten han fikk da han var så syk. ( Hadde han i senga vår 3 ganger) og fikk mye alene tid med meg da brorern var i bhg.

Men hvordan gå frem???? Er ikke lett å bare overse ham heller, når han gråter på det værste.

Jeg tenker jo også at han kanskje ikke er helt frisk, siden han nå får litt astma medisin og kanskje sliter litt med pustingen.. Derfor blir jeg jo å ta han opp kanskje mer enn jeg burde!

 

Åhh blir gal av å ikke vite hva man skal gjøre.. Noen som har noen gode råd å komme med, så blir jeg veldig glad:)

 

Hilsen sliten mor

[Zalosalutt]

Føler så med deg, cmilla80! Det er frustrerende og vondt når barna gråter og man ikke kan hjelpe dem.. Men det er nok ikke lett å være et lite barn, som ikke kan fortelle mammaen sin hva som plager ham

 

Hadde en periode da ungen var rundt året der han ble veldig "klengete" og hylgråt når han ikke ble løftet, han gråt når ting ikke gikk hans vei og han gråt hvis han fikk servert mat han ikke ville ha..

 

Har ikke så mange råd å komme med, men jeg har ett; Sett deg ned på huk, få øyekontakt og forklar ham at "mamma kan ikke løfte deg akkurat nå, mamma lager middag/ rydder/spiser/etc. Hvis du vil hjelpe til kan du bære koppen din"

Jeg fikk meg en aha-opplevelse da jeg innså at ungen skjønte det aller meste han hørte og lett kunne følge enkle kommandoer

 

Vi har brukt "prate-teknikken" når vi har innført nye leggerutiner, har gått (nesten) som en lek og hver gang ungen gråter for noe setter vi oss ned, holder rundt, spør og prater om hva som har skjedd. Ungen kan ikke prate så vi må gjette oss frem til hva han mener, men han virker mer harmonisk etter en prat og gråtingen varer heller ikke så lenge lengre!

 

Ikke ha dårlig samvittighet for at du har gitt barnet ditt nærhet og trygghet da han var syk, det er slik mammaer gjør Og ja, mange av oss er nok altfor kjappe til å plukke dem opp, men det blir da folk av de barna også!