Folk som har tatt slankeoperasjoner..

[Anonym bruker]

jeg har gått ned fra 108 kg til 60 kg på den gammeldagse måten, spise mindre, trene mer og tenke over hva en putter inn i kroppen. Har ikke gått på kur, har ikke sultet meg og har ikke trent 24/7, har bare fått litt vett inn i skolten og skjønt hvor mye skjult sukker og fett det er i halvfabrikata, selv den "sunne maten" med nøkkelhull er farlig i for store mengder. Og at en pizza er mer sunn enn en annen betyr ikke at den er sunn i seg selv.

 

Det er beinhardt når realiteten slår en i ansiktet, når en inser at man har spist seg syk og at man egenhendig har ødelagt kroppen sin fordi man synes sjokolade er så godt og man ikke har vett til å slutte når magen sier den er mett. Men poenget mitt er at man MÅ få realiteten inn hardt og brutalt. Uansett hvor mange lidelser man har, så blir man ikke SYKELIG overvektig uten at man spiser feil, ja, lubben og få lettere til å legge på seg kan en bli, men når man vet dette, så må man jo legge om livet etter lidelsen eller medisinene man får.

 

Jeg kjenner 3 personer som har tatt operasjon. Den ene var ikke akkurat verdens mest behagelige person før hun ble operert, men nå er hun direkte fæl. Alle har best av å si hvor flink hun har vært som har gått ned i vekt, ellers blir hun pædde sur og poengeterer at andre er stygge og feite og burde skjerpe seg. Hun har ikke vært flink i det hele tatt. det er operasjonen som har slanket henne, ikke spisevanenen eller trening, for hun har verken trent eller spist fornuftig. Hun har spist fast food, godter og drukekt brus hele veien gjennom. Men når kroppen ikke lenger tar opp fett og fordøyelsen er forkortet med noen gode meter så vil kroppen sulte seg selv innenifra. Selvsagt går man ned i vekt da.

 

En av de andre er kjempeflink! Hun trener som juling, har ikke et gram med løs hud, for hun har gått ned med vett! Hun har spist slik at kroppen har fått alt den trenger og virkelig lagt inn aksjer for å bygge opp muskler der det var fett før. Hun ser utrolig godt ut, sunn og frisk og glad. Hun fikk det nok til på en skikkelig måte fordi hun hadde klart å gå ned uten op. tidligere i livet, men hun fikk ikke til nå pga manglende motivasjon og begynnende depresjoner. Nå er hun livet selv og alle som er rundt henne smittes av hennes gode vesen og positive energi

 

Den siste er vel en mellomting mellom disse, hun er ikke vært flink nok til å ta tak i livet på egenhånd og latt operasjonen slanke henne uten så mye jobb fra egen side, men hun er glad og fornøyd og sier selv at hun var for lat, og sier at folk ikke skal si hun har vært så flink. Hun er helt ærlig og sier at hun ikke har gjor det hun burde, og at hun derfor ikke bør få skryt. Andre som går ned av egen maskin fortjener skryten hun får. Men hun er ikke selvmedlidende og syter, hun konstaterer bare fakta og er ærlig rundt seg selv. Dog er hun glad og positiv, for hun er jo så og si normalvektig nå og det har hun aldri vært gjennom livet sitt.

 

Jeg synes det å legge seg ned for operasjon bør være mye mer kontrolert. Man MÅ få kursing i hvordan man skal leve med normalvektig kropp, hvordan man skal spise for at den nye kroppen skal få det den trenger, for opptaket av vitaminer osv er dårlige når man har fjernet deler av fordøyelsen. En operert person vil ha mye større vansker med å ta opp vitaminer enn mennesker uten operasjon.

 

En annen ting jeg er svært imot, er at folk drar utenlands for å operere seg. Drar man til England eller USA er det en ting, men å dra til Russland for å gjennomgå en livsfarlig operasjon er galskap, og ikke minst er mye større fare for at man blir pasient når man kommer til Norge og man får betennelser i sår eller det oppstår andre komplikasjoner. Ja, det er mye billigere og raskere å ta det i utalandet, men pengene burde ikke styre slikt! Det er ikke å legge under en stol at sykehus i Russalnd og andre "østblokk" land ikke har samme standard som vestlige sykehus.

 

Jeg er ambivalent til hele operasjons-trenden. Ja, jeg ser at de kan hjelpe stort for de som trenger det, men jeg ser også at det blir misbrukt på høyt nivå. Mennesker blir ødelagt av dette, noen dør tildlig av det pga dårlig livsstil og en fordøyelse som ikke fungerer som den skal. Det er farlig både på kort sikt og lang sikt. Det kreves et skreddersydd kosthold og en spesifisert livsstil for at en slik operasjon skal være 100% vellykket, og jeg vil tørre og påstå at flertallet ikke får til dette, og det legger jeg på legenes skuldre. Man kan ikke bare fjerne magesekken og tro at problemene i hjernen blir borte i samme slengen. Det trengs kursing, terapi og varig endring i livet for at man ikke skal bli syk av en slik operasjon. Og hvor mange kjenner dere som har fått dette etter og før en operasjon?

[Anonym bruker]

Mulig det er latskap, men jeg hadde absolutt ikke viljestyrken til å klare det på den "vanlige" måten. Jeg har jo gjort de samme livstilsendringene som om jeg skulle gått ned i vekt på den måten, men fikk en ekstra puff med at kiloene raste av kjapt. Klarte ikke å holde oppe motivasjonen når det gikk saaaakte. All ære til dem som klarer å gå ned uten operasjon, men etter ørten forskjellige slankekurer så ble dette rette måten for meg. Og jeg betalte for det SELV, så da sparer jeg vel egentlig staten for penger vel å få en bedre helse? Tror egentlig de som får det dekket av staten også sparer dem for penger på samme måte i det store og det hele...

[Anonym bruker]

Kan noen fortelle meg HVA slags mat de skal/ikke skal spise etter å ha blitt operert?

 

Syns de jeg kjenner spiser akkurat det samme som før jeg...like mye kaker ihvertfall. Er velikke normalt kosthold å spise kake 2-3 ganger i uka..?

[Anonym bruker]

Ei jeg kjenner skilte seg fra sin mann gjennom mange år, etter at opersjon og vektnedgang var et faktum. Trodde de var DET solide paret, men tydeligvis gikk vektnedgangen og oppmerksomhetstrangen henne litt til hodet, ja....

 

Det er jo ikke så rart, for de er nok stolte og "nyfrelste" og føler de har fått nye liv. Og et liv de ikke er vant til. Det skjer jo fort, og ikke alltid psyken henger med i utviklingen da.

[Anonym bruker]

Nei, det er vel det som er poenget her tror jeg, at psyken ikke henger med i utviklingen...

[Anonym bruker]

Når man har fjernet deler av fordøyelsesorganet (magesekk og tarmer) eller restriktert det (banding) så vil ikke kroppen ta opp like mye av det du putter inn i munnen, dette er grunnen til vektnedgang (pluss at magesekken blir fysisk mindre slik at man ikke får plass til så mye lenger). Dermed får man heller ikke i seg alt det gode og viktige i like stor grad. Man må ta kosttilskudd eller spise store mengder med "kaninfor" og rene råvarer for å få i seg riktig mengde vitaminer og mineraler.

 

Dette glemmer mange, de spiser "vanlig" (halvfabrikata og helfabrikata) og får dermed ikke i seg nok næringsstoffer generelt. Da blir man syk, og dette kan gå utover psyken også, kanskje det er en grunn til at mange blir ekstremt vansklige? det er jo en omveltning psykisk å bli slank etter et liv som overvektig, men hvis man i tilegg har jernmangel, d-vit mangel, c-vit mangel, kalsium og kaliummangel osv osv, så vil man kanksje bli lettere amper osv?? Bare et tankekors. Man kan ikke spise som vanlig etter en operasjon hvor man har frarøvet kroppens mulighet til å ta opp næringstoffer, ma må spise mye mer av det kroppen trenger av det gode, og mye mindre av det dårlige kroppen ikke trenger i stor grad (mettet fett, salt, sukker) slik at man får plass til det gode. Og hadde man gjort dette FØR operasjon, hadde man ikke trengt det Tenk på den