Folk som har tatt slankeoperasjoner..

[Anonym bruker]

...er det flere her som har erfart at folk de kjenner som har tatt gastric bypass har forandret personlighet?

 

Kjenner to som har fått utført dette, og de har begge blitt så ufattelig meggete og uspiselige at det er en GRU å være sammen med dem.

 

De snakker KUN om hvor mye de går ned i vekt, hvor store klærne deres har blitt (type månedtlige utsagn på facebook om "ja nå har jeg skapet fullt av store klær igjen, blir dyrt dette, med all shoppingen!", hvor lite de spiser, hvor mye ANDRE spiser, hvor mye andres UNGER spiser (og hvor usunt..)...herregud, jeg blir så matt.

 

Og dette er ikke nyopererte/nyfrelste engang, dette er folk som opererte seg for to år siden. Og de kan for all del ikke kommentere positivt til folk som har slanket seg på normalt vis, med trening og kostholdsendring...neida.

 

GÆÆÆÆH! Møkkafolk!

[Anonym bruker]

Jeg vet om fler,både på positivt og negativt vis Noen har faktisk fått store problemer etterpå.

Men noen er heeelt på jordet..det blir jo en helt feil holdning til alt. Du blir plutselig slank,det skal noe å bli vant til det. For inni hodet er du jo fremdeles den samme.

Jeg tror ikke de mener å være meggete..kankskje de bare er glade?

Vær nå glad med dem. Hev deg over det.

Ellers så høres vi bare misunnelige ut,og det er vi jo ikke? =)

[Anonym bruker]

Jeg kjenner (tilfeldigvis og helt uavhengig av hverandre) 6 stk som har hatt GBP, kvinner og menn. Det har gått supert med alle. Men hun ene, som har vært sykelig overvektig siden hun var barn har til en viss grad forandret personlighet. Hun var mye mobbet i sin ungdom, og også sexuellt utnyttet (gutta på hjemplassen brukte henne for å se hvordan det var å pule ei som var så stor). Hun var sjenert, eide ikke selvtillit og var aldri festens midtpunkt. Hun var i overkant av 200 kg når prosessen med GBP startet. Hun har desverre fått en eller annen slags reaksjon på det å bli normalvektig, der hun nok tror at hun er guds gave til mannfolka, uansett om de er single, kåte, gifte, impotente eller stygge. Hun eier ikke skrupler, skal sitte på fanget og niflørte med alt som er når hun er på fest. Havner i masse klemmeri med både menn som er lei, men også damer som ikke finner seg i oppførselen. Men når hun er edru klarer hun å se at hun ofte går over streken. Nå er hun i et forhold og har vært det i noen år. Men fortsatt mister hun sosiale antenner når hun drikker. Så på sett og vis har hun forandret seg, til det værre, men både hun og vi rundt vet hvorfor og ser hva vi kan gjøre for å unngå det nå som vi vet.

[Anonym bruker]

11.51 jeg synes nå synd på jenta jeg.

Det er jo tydelig at hun har psykiske plager med alt som har skjedd i livet hennes uansett oppførsel.

Kanskje du skulle snakke med henne å høre om hun trenger hjelp?

[Anonym bruker]

Vel, jeg er selv operert, men jeg håper og tror ikke jeg har forendret meg annet enn til det bedre, har hvertfall ikke fått tilbakemeldinger på noe annet. Eneste er at jeg merker at jeg faktisk ikke har den aller mest velutviklede sosiale intelligensen, kan være litt selvopptatt og masete kanskje, men når man har levt hele livet sitt innelukket, ikke bare i en stor kropp, men også i et egenprodusert skall, så er det ikke så veldig lett å plutselig være "ubeskyttet".

 

Det er snart 4 år siden jeg var operert, så nå er jeg ganske vant il mitt "nye jeg", både fysisk og psykisk, og på godt og vondt. Når det er 2 år siden har man kanskje akkurat sluttet å gå ned i vekt (selv mista jeg alt første året), folk har vent seg til at du ikke er stå stor lenger og har dermed sluttet å kommentere det. Dette er faktisk vanskelig, for det er utrolig deilig å få så mange positive kommentarer, spesielt etter at selvtilliten har vært på bånn. Dermed føler man kanskje for å poengtere dette selv, siden andre ikke gjør det.

 

Et annet moment er at kanskje din godslige pushover av en veninne som alltid har diltet etter kanskje nå plutselig får egne meninger og vil gå egne veier. Dette er du ikke vant til og dermed kan hun i dine øyne virke "meggete" selv om hun kanskje bare har blitt mer "normal"?

 

Jeg husker hvertfall at i begynnelsen ble det myyye snakk om meg og mmin vektnedgang, altså av meg selv, men jeg hadde heldigvis selvinnsikt nok til å innse dette selv. Ga beskjed til veninner at de måtte pent stoppe meg hvis det ble for mye, men de innså hvor stort og livsendrende dette var for meg og lot meg heldigvis få snakke ut. Har du prøvd å ta det opp med disse damene, at de kanskje oppfører seg litt upassende?

 

I dag er det ikke mange som tenker over at jeg er vektoperert, nye bekjentskaper jeg har fått de siste 3 årene vet ikke om det utenom hvis jeg får spørsmål hvis de ser gamle bilder. Men det er fortsatt en stor del av den jeg er i dag, for uten operasjonen hadde jeg nok fortsatt vært 50 kg overvektig (om ikke mer!!), hatt lav selvtillit, mest sannsynlg vært barnløs og hadde IKKE gledet meg til å kle meg i brudekjole neste sommer.

[Anonym bruker]

Min venninne måtte gå livsendringskurs før operasjonen. Der lærte de at svært mange kunne utvikle en slik meggete holdning, så de ble advart på forhånd. Så det er NORMALT!

Dette kan pågå i et par år eller så. De må bli kjent med sitt nye jeg. Det er en stor omstillingsprosess.

 

Morsomt å høre hun sier at når de skal inn til lege for å diskutere operasjonene de etterhvert skal få for å rette opp kroppen, vil mesteparten av damene har store Pamela-pupper!!! Så de er litt høyt oppe ja;) Tar ikke C-cup nei!

[Anonym bruker]

Hun får hjelp, og som jeg skrev over her: hun er klar over det når hun er edru, og forstår også hvorfor. Men som de fleste av oss synker IQ'en i takt med at promillen stiger. Og siden hun er ung, ikke har barn, er student osv så hender set at hun havner på fest. Noe hun jo ofte gikk glipp av mens hun var overvektig, syk og nesten venneløs. Så vi rundt (venner og kjæreste) passer heller på at hun ikke kommer i slike situasjoner når hun drikker, fremfor å nekte henne å dra på fest.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke de jeg kjenner har gått på et livsendringskurs...men de burde nok

 

Får håpe det roer seg. Sånn somd et er nå, klarer jeg ikke å ha noen sosial omgang med dem, og det er det nok flere som føler også. Så håper bare det er noen igjen i andre enden når de blir "normale" igjen.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ei, som jeg jobbet med sammen før. Dvs hun er nå fb-venn og har ikke snakket "face-to-face" på noen år.. Hun har gått ned en god del, skriver ein del om trening (hun gjor det før også da, men orket ikke så mye) En del om det hun ikke toler nå...

 

MEN, det som jeg ser, på bildene...er en dame som nærmest ser ulykkelig ut. Før var hun sprudlende og livlig...Nå ser det bare tragisk ut.. Hun burde være mer "lykkelig"....om dere forstår... Er snakk om å prøve å smile når man blit tatt bilde av...

Det er litt over et år siden hun ble operert...

[Anonym bruker]

Jeg har veldig lyst til å ta slankeoperasjon selv jeg...men MÅ man bli forandret da? Blir man virkelig så rusa på sitt eget utseende at man ikke er til å være i hus med?

[Anonym bruker]

De jeg kjenner (de to fra HI) har i tillegg begge blitt skikkelig slappe i trusestrikken, de er gifte og har barn, men her er det nettflørting, ut og treffe mannfolk i fremmede byer og late somman er på "venninnetur", og genrelt puling rundt.

 

Og mannen, som har sittet hjemme med superovervektig og sur dame i alle år, er hjemme og passer barna..

[Anonym bruker]

Meg over her som selv er operert: man forandrer seg nok uansett litt ja, utseendet er tross alt en del av den man er både på godt og vondt. Det mine nærmeste venner sier er at jeg fortsatt er meg selv, bare at jeg tør å vise det mer til andre nå

 

Jeg er både trofast og mannen ser ut til å ville ha meg i hus også...

[Anonym bruker]

Jeg tror dette er noe som gjelder alle som går mye ned i vekt, jeg, uavhengig av slankeoperasjoner. Dvs. alle som går ned i vekt blir ikke sånn, men endel av dem blir det.

 

Jeg har en venninne som slanket seg masse på vanlig måte, dvs. la om livet totalt både når det gjelder trening og mat. Siden den gang har hun forandret seg masse, og snakker bare om trening og hva hun spiser og hva andre spiser (og i stedet burde spise)... I tillegg til å være nokså fornærmende og bedrevitende mot folk, har hun blitt dønn kjedelig. Jeg er ikke spesielt interessert i kosthold/trening, og det er omtrent det eneste hun er interessert i å snakke om (har vart i over et år nå). Jeg har rett og slett ikke lyst til å tilbringe tid sammen med henne lenger, fordi det ikke er mulig å snakke om andre ting enn kosthold/trening med henne. Trist, men sant.

[Anonym bruker]

Kjenner ei som har tatt en slik operasjon og hun er den samme som før, bare tynnere og enda mer blid og snill.

Hun får god oppfølging og hun jobber hardt med årsakene til hvorfor hun ble så tykk, men hun er så absolutt ikke blitt "høy på seg selv". Altså, hun har alltid vært ei knakende kjekk jente med god selvtillitt og godt humør, en ressurs i byda og ei som alle liker. Men hun har nok slitt med sitt og nå har hun fått hjelp, og får fortsatt hjelp. Bra for henne:-)

[Anonym bruker]

Bah, ser litt ned på folk som ikke "klarer" å legge om kostholdet og røre seg litt jeg altså. Sorry, skjønner dette støter mange, men hvor vanskelig er det i grunnen å spise mindre og røre seg mer?

 

Jeg har selv gått ned 30 kg på 2-3 år nå, kunne sikkert ha hylt meg til en operasjon jeg også, men ville faktisk klare det selv.

[Anonym bruker]

Deter fryktelig mange her i fra kommunen jeg kommer i fra som er slankeopererte og det mest tragiske med det er at omtrent samtlige har gått opp igjen i vekt etter dei 2 første åra.

Og det er fordi ingen av dem har giddet å legge om kosthold og livstilen sin.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner bare en som har gjort det, men på henne tror jeg det må ha skjedd noe seriøst galt under opperasjonen. Hun ble aldri slank og virket nesten hjerneskadd etterpå.

[Anonym bruker]

Er enig med deg 21:55.... Synes folk som tar slankeoperasjoner er late. Sorry, men om man går for å endre livsstilen så får man det til, det tar bare lengre tid og hardere jobb.

[Anonym bruker]

Fy faen! Jeg blir så provosert av folk som sier de som tar slankeoperasjoner er late!

 

Hva vet dere om hva vi klarer? Jeg har vært overvektig hele livet, og veide 130 kg til slutt. Er 1.65 høy. Jeg trente en dag i uka på treningssenter, gikk på tredemølle. Spiste det jeg vil kalle vanlig mat, men jeg gikk jo aldri ned! Da fikk jeg operasjon da, kjenner en som er operasjonssykepleier på den avdelingen hvor de gjør slankeoperasjonene, så han fortalte meg hva jeg burde si til legen...

 

Og det funka det! Nå har jeg gått ned 50 kg, og har fått et nytt liv. Hadde sikkert klart det uten operasjon, men guri så mye enklere å bli operert enn å drive og sulte seg og trene så svetten renner.

[Anonym bruker]

09.21

Du synes ikke at det siste avnittet ditt bare understreker latskapsteorien? Jeg tror faktisk ikke at alle som blir slankeopererte er late, men når du sier det sånn, så begynner jeg å lure litt på deg i hvert fall..

[Anonym bruker]

09.21 her. Latskap er det vel ikke, jeg måtte jo gåpå pulverkur i to uker før operasjonen for å fjerne mest mulig fett før narkosen.

 

Og etterpå er det mye jobb med maten, man kan ikke spise det man vil lengre dessverre.

[Anonym bruker]

jeg blir provosert av late folk som deg som trikser seg til slankeoperasjon på statens regning.

[Anonym bruker]

Jeg veide 116kg for 1,5 år siden.. Kunne sikkert fått slankeoperasjon av noen leger, men vet at jeg aldri hadde fått det av fastlegen min, da han er litt "streng" på det området. Meldte meg på easylife kurs og gikk ned 35kg i løpet av et halvt år. Det var ikke enkelt, gikk 9 uker på shake før jeg gradvis gikk over på vanlig kost.. begynte å trene osv. Men herregud, så utrolig greit å ha klart det selv. Og jeg vet jeg var lat, at det er årsaken til at jeg ble stor, kunne fortsatt å være lat og blitt enda større. Joda, noen har sykdommer som gjør at de blir store, og jeg har hatt mine fysiske og psykiske plager som delvis var årsaken min. Jeg har fortsatt igjen minst 15kg før jeg er såkalt normalvektig, og sliter med motivasjonen til å klare siste kiloene. Formen er på topp nå i forhold til det den var, og jeg går inn i klær i normale størrelser, slipper å gå på stor mote. Jeg synes også de som velger operasjon er litt late.. Kjenner ei som er operert, som sliter med overspising og har blitt overvektig igjen..

[Anonym bruker]

man MÅ ha livsstilendringskurs og gå til PSYKOLOG når man tar disse operasjonene..man er nødt til det, for det er sååå mye sm forandres at man vil bli helt skrullete av det.

og tenk hvor mye HUD SOM HENGER ETTERPÅ!

disse pasientene skal være forberedt på alt!

 

 

 

venninnen min tok NETTOP en sånn operasjon og hun har blitt et nytt menneske ja. virker gladere( og hun har alltid vært glad;)

hun har alltid hatt selvtillit, men den er mer positiv nå.

 

Hun er redd for å bli en megge........det er hhennes størst frykt....

[Anonym bruker]

Ja de fleste er late syns jeg.

Alle som er så heldige å kunne ta operasjon burde hatt livsstilsendringskurs. Jeg vet om et par som har måtte tatt det mens de venter på operasjon. 2-3 år med kurs før op. De har ikke gått opp igjen, nøye med inntaket og trener normalt. De ble ikke ufyselige på noe vis. Alt kom gradvis pga oppfølging og egne øvelser hjemme. De måtte gå ned litt før operasjon med pulverkur men gikk også ned noen kilo før det.

 

Men hun litt lenger opp her som er sur på innleggene viser lathet. Påpeke at hun må gå HELE 2 UKER på pulverkur før op?? Wow! Faktisk det minste man burde påregne syns jeg.

 

Jeg har enda 10 kg etter fødsel for et år siden og det er bare min latskap som gjør at jeg ikke går ned. Sannheten er at jeg elsker sjokolade og annen godis og gidder ikke trene eller stoppe inntaket. MIN EGEN FEIL!

 

Men det er alltid unntak. De som eser opp pga medisiner ol. kan ikke noe for det, og jeg ser ikke noe negativt i at de få op.