Nr4 nå, er jo ikke akurat planlagt;)

[3flotte_barn+1til?]

Hei!

 

Jeg ha 3 barn fra før,2 jente på12 og 7år og en lieten gutt på 10 mnd. Egentlig følte jeg meg ganske ferdig med å for barn,men neida gravid igjen.

Ha ikke sagt noe til mannen enda, siden jeg fant det ut først for noen dager siden og jeg trenger å "manne" meg litt opp før jeg si det til han. Han ville egentlig ikke mer en 2 barn og var ikke akurat bli når lillegutt var på vei. Ikke misforstår meg han elsker alle sine barn uten betingelse. Men mannen min ser alt fra den økonomiske siden(typisk mann;sorry men der er sånn). Han er rett at vi ikke ville klare oss og ikke kan gi alle barna lik oppfølging. Skjønner han jo men jeg er jo kvinne og vi pleier jo å gjøre det hva hjerte si. Er litt redd at han vill ha abort nå,noe som jeg ikke tror jeg ville klare.

Han ville er gentlig sterilisere seg men ha latt det går rett å slett, eller man kan si han er litt treg med det. Jeg har holt han på kort lunte og de får gangene vi ha ligget med hverandre mente han at det gikk fint med å "dra" ut. Jeg ha sagt det med en gang at det ikke er sikkert men han ville jo ikke høre.

For eg er det klart at jeg vill beholde den lille spiren og så blir det sterilisering på meg(kan jo ikke vente på mannen sin;)).

Uff, vet bare ikke hvordan jeg skal si det til han! Noen av dere so også har hatt det litt vanskelig ed mannen sin og kunne gi meg noe god råd???

[Anonym bruker]

min mann har også snakket om å sterilisere seg, men nå er vi blitt enige om nr 4.

 

du får bare forklare han akkurat hvor mye dette betyr for deg. han kan ikke tvinge deg til abort. det var jo tross alt han som ikke steriliserte seg og du advarte han om litt vel usikker sex:)

 

du har gjort alt rett her:)

 

du får begynne å varme han opp forsiktig,ikke slippe bomba med en gang:)

[Emmilo]

Hei, hvordan går det for deg?

Vi har selv nr 4 på gang og min samboer ville egentlig bare ha 2. Men så hoppet han ikke av i tide den der ene gangen så gikk det som det gikk.... Jeg fortalte det med en gang da dette er en felles situasjon og jeg ønsket at vi skulle ha god tid på oss å vurdere alternativen. Vi snakket lenge om abort men jeg visste med en gang at jeg ikke skulle klare det. Deres to eldste er jo så mye eldre og har andre behov enn de små, mine er 5, 3 og 1 og hvis jeg var deg skulle jeg ikke tveke å fortelle det.

Min kjære var også bekymret over praktiske ting, oppfølging, bil, hus osv... jeg er mer løsningsorientert. Og til tross for at jeg elsker mannen min over alt annet står jeg meg selv nermest og jeg kommer angre resten av livet hvis jeg ikke beholder barnet. Men SÅ er det nok.Virkelig!

 

Jeg sier behold, hvis hjertet ditt mener det...