Synes dere at det er urimelig av meg å nekte svigerforeldrene mine å ha med seg hunden sin når de er på besøk hos oss?

[Anonym bruker]

Svigerforeldrene mine kommer på besøk i morgen og skal være her til tirsdag. Min kjære har videreformidlet at det er uaktelt for de å ta med seg hunden hit, og de har omsider klart å finne "barnevakt", men de virker veldig skuffet for at jeg ikke ser på hunden deres som et "familiemedlem". Synes dere at det er dårlig gjort av meg?

[Anonym bruker]

Tja, er det bare du som ikke ønsker hunden hjem? Hvis din mann og dine barn synes det er greit kan du kanskje jenke deg.

Du er forsåvidt i din fulle rett til å bestemme hvem du vil ha i huset ditt og ikke, men det spørs hvor mye grums du forårsaker når du trumfer dette gjennom..

[Anonym bruker]

Ja så lenge det ikke er pga. allergi eller at den ikke er snill mot barna så syns jeg du er urimelig.

Har selv hatt hund og den er som et familiemedlem for de som eier den.

[Anonym bruker]

Nei, har vært i samme båt som deg.

De hadde den med en gang, og sofaen ble aldri den samme igjen.

 

[Anonym bruker]

Jeg ville nektet.

[Anonym bruker]

Er det snakk om allergier e.l. så er du i din fulle rett og du har min uforbeholdne støtte.

 

Er det snakk om at du ikke vil ha hunden i hus, og ikke har noen bedre grunn, så er du vrang og du har overhodet ingen støtte fra meg. Også hos oss er hunden et familiemedlem.

[Anonym bruker]

HI her

 

Ja, det er bare jeg som ikke vil ha den her. Min kjære har alltid vært glad i hunder, og vi har en fireåring som elsker den hunden, så det er bare meg Og ikke er det noen som har allergi heller.... Men problemet er at vi har en liten leilighet på ca. 70 kvm, og den hunden kan ikke sove ute på altanen (rimelig bortskjemt med at den skal ligge på sofaen og i senger, etc).

 

I tillegg synes jeg at den stinker så fælt, og røyter gjør den også Klarer ikke tanken på at den går ute og tråkker på urin, bæsj, døde dyr o.l. også skal oppi sofaen vår :/

[Anonym bruker]

Hvorfor er det hun som forårsaker grums og ikke de som skal trumfe igjennom å dra med seg hunden i hjemmet til noen som ikke ønsker hund der?

[Anonym bruker]

Utrolig dårlige argumenter, HI.

 

Det du kan (og bør!) forlange, er at hunden sover på gulvet, på medbrakt teppe/seng.

 

 

[Anonym bruker]

Nei det synes jeg ikke er dårlig gjort av deg, det er et dyr selv om de anser den som et familiemedlem så kan de ikke forvente at alle andre skal synes den er som en søt liten unge å regne.

 

Her har svigersøster en hund og de behandler den som en person og tror vi skal synes det er dritsjarmerende med hundelukt og sikkel, at hunden skal ligge under matbordet og oppi sofaen. Nei fysj.

 

Om de skal være her så må hunden være igjen, ferdig snakka. Men nå kar vi katt så hunden kan ikke være her uansett. Pjuh.

[Anonym bruker]

Det er selvfølgelig du/dere som bestemmer hvem som er velkommen i ditt/deres hus. Min bror nekter også min mor å ta med seg hundene på besøk, noe som bare har resultert i at hun nesten ikke besøker dem mer...

Nå har hun mange timers reisevei, og kan ikke ta svipp turer dit. Det er blitt et sårbart tema som har skapt mye usikkerhet og "sorg" for min mor.

 

Mulig noe og tenke på og vurdere om det virkelig er så farlig med besøk av en voffert en gang i blandt!?

[Anonym bruker]

Nei, synes ikke du er urimelig, hunder er forvokste rotter. Æsj.

[Anonym bruker]

Hunder er IKKE familiemedlemmer! De er dyr. Jeg synes du er i din fulle rett.

[Anonym bruker]

Ja da syntes jeg du er rimelig sær og vrang HI!

 

Jeg støtter at du innfører noen "husregler" som sove på medbrakt teppe på gulvet, ikke lov i sofaen etc - men det blir for dumt å nekte de å ta den med når hele resten av familien vil.

[Anonym bruker]

Hvorfor er hun i sin fulle rett? Det er jo ikke bare hun som bestemmer.

[Anonym bruker]

23.21

 

Du har selvfølgelig helt rett i at det ikke bare er jeg som bestemmer. Men min kjære vet hvor mye det betyr for meg å slippe å ha den hunden gående rundt omkring her... I tillegg er svigerfar kjempedårlig på dressur, de gir etter for ALT! Akkurat som om den er et lite barn for de... Så tror at min kjære også tenker at det er lettest å slippe å ha en bortskjemt hund tassende rundt her...

 

Hi

[Anonym bruker]

Syns ikke du er urimelig. Likte heller ikke at svigermor kom svinsende med en svær bikkje som siklet og luktet våt hund .. I tillegg hadde vi to katter som rømte huset når hunden nærmet seg..

[Anonym bruker]

Kjenner meg så godt i det du skriver om dårlig dressur. Min svigermor har en hund som ikke kan oppføre seg. Bjeffer og sitter og tigger ved bordet hver gang vi er der. Den går ikke an å gå på tur med for den drar og peser noe helt forferdelig. I tillegg så er den helt vill og galen. Den "klarer" heller ikke tygge normal mat så de må kjøpe kylling til den hver dag som de må skjære opp i småbiter.. Den småspiser på hundmatkuler innimellom da..

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar

 

Skal ikke vise denne tråden til min kjære ivertfall

[Stella&My+2]

Det synes jeg er trist.

Vi har selv en hund som er som et barn for oss, og vi har henne med oss så ofte det lar seg gjøre.

Min far er ikke glad i hunder (eller dyr), og har gitt klart uttrykk for at han ikke liker at hun er med på besøk.

 

Hvis resultatet da er at vofsen min blir sittende alene hjemme en lørdags kveld, velger jeg lett å heller være hjemme med henne framfor å besøke pappa. Dette har resultert i at vi ikke drar så ofte på besøk til han og min stemor.

Trist, men "barnet mitt" går foran alt.

Svigers og mamma forguder henne heldigvis, og kan ikke få nok av henne.

 

Vår hund er liten, og røyter svært lite. Hun bades en gang i uken og lukter ikke hund.

Jeg har selv "støv på hjernen", og vasker allltid hundens labber godt etter alle turer. Noe annen ville være ekkelt, og som å skulle gå med sko inne...

På kveldene sitter hun gjerne i sofaen sammen med oss i et eget hjørne, med et pledd slengt over (vi inviterer hun opp,- får ikke lov til å hoppe opp selv). Sengen vår er derimot helt forbudt!

På besøk hos andre ville vi selvsagt aldri latt hun sitte i sofaen!

 

Selvsagt kan ikke hunden du refererer til sove ute på altanen (med mindre det er en husky eller malamut som er vant til å sove ute)

Er du seriøs?

 

Nei, siden din mann og barn liker hunder, synes jeg du bør gi den en sjanse.

Prøv å se på den med andre øyne og bli kjent med den,- det er et levende vesen med personlighet og sjel...

Si den kan være med hvis den vasker labbene sine (enten i dusjen eller med våtservietter) før den slipper inn, og ha sofaen som forbud område (evt legg på et billig pledd).

 

Hunder er terapi og en ekte glede!

 

 

[Anonym bruker]

Mennesker er også dyr! Er ikke ditt barn et familiemedlem?

Hos oss er hunden vår et familiemedlem på lik linje med barnet vårt, og vår kjærlighet er like stor for dem begge to!

[Anonym bruker]

Hallo. det er ett dyr. Stella28. Det er IKKE ett menneske.

 

Jeg liker ikke hunder og ble faktisk glad da min mann som ville ha hund ble allergisk. Da slipper vi det inn i hus.

Jeg godtar ikke hunder eller røyking inne i huset. Da får de være ute.

 

Gjør meg ikke noe at rare folk med hun heller lar være å komme på besøk. Helt greit det.

 

 

[Stella&My+2]

Til 01.24

 

Mennesker er også dyr!

Kan en ikke være like glad i en hund som et annet menneske?

Selvsagt kan man det!

 

Jeg har alltid sagt at jeg ikke vil bli noe mer glad i et barn enn hunden min, og det stemte! Datteren min (som jeg forguder)er nå 8 mnd, og hunden 9 år. Dette viser ikke at jeg ikke er spesielt glad i barnet mitt, men derimot hvor høyt jeg elsker hunden min!

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Du kan ikke være seriøs med at gu mener at hunden skal sove på altanen HI.

 

Synes du bare er vrang og vanskelig, prøv å se det fra svigerforeldrene dine side....du står nok ikke høyt i kurs der hehe-

 

Selvfølgelig lukter han, han er jo en hund. Kan du ikke be de bade han før de kommer da, siden du synes han lukter.

[Anonym bruker]

Oi... For meg er det nærmest sykt å ha et sånt forhold til et kjæledyr.

 

"Kan en ikke være like glad i en hund som et annet menneske?" Jo det kan man sikkert? For meg er det fullstendig ufattelig.

 

Og hva så om mennesker er dyr? Det gjør ikke tilknytningen til et kjæledyr mer forståelig.