Kynnere/prematurrier/jobb

[Hedda2011]

Heisann!

 

Jeg har hatt endel kynnere siden uke 18-20. Nå er jeg i uke 28. I forrige uke hadde jeg kraftige kynnere, fulgt av blødning. Kynnerne ble etterhvert kraftige og regelmessige, så jeg ringte føden, og fikk komme inn med en gang, Jeg ble liggende et døgn med sparke/rietest, og fikk noe som skulle stoppe riene, dette funket fint. Jeg reiste hjem igjen med sykmelding en uke, og "returbillett". Jeg har denne uka bare slappet av, men kynnerne har ikke gitt seg, de kommer når som helst, jeg våkner av dem, og jeg kan ikke bøye meg (plukke opp skittentøy, hente panner nede i panneskapet etc) uten at de kommer. De er nå uregelmessige, vanlige kynnere, men jeg er litt engstelig. Jeg tok dem ikke på alvor tidligere, og ser litt annerledes på dem. Jeg tenkte at jeg skulle tilbake i jobb, da jeg har en ikke-fysisk jobb, men da jeg har en lederstilling i det offentlige, som innebærer endel høyt press (psykisk) og mye reising (korte strekninger i bil, tidspress, lurer jeg på om det er så lurt likevel. Hva hadde dere gjort?

[Mrs Mon-e]

Dette der tiden for å tenke på deg selv og babyen. Når de har gitt deg noe for å stoppe riene tidligere og du fortsatt ikke er bra så må du jo lytte til kroppen og ta det med ro! Tenk om det setter i gang en fødsel nå da... Jobb for være jobb, nå er det viktigere ting å fokusere på:)lykke til!

[Heidish]

Jeg hadde det mye likt som deg og valgte å gå ned til 50% jobbing da jeg var 32 uker på vei (etter mye tanket frem og tilbake). Men jeg er veldig glad jeg besluttet å gjøre dette. Kynnene ga seg, overskuddet kom tilbake og samtidig fikk jeg fullført endel "prosjekter" på jobbet før jeg gikk ut i permisjon. Hadde jeg ikke redusert til 50%, ville nok resultatet blitt 100% sykemelding før permisjonen begynte. Man må nok høre på kroppens signaler selv om samvittighet ovenfor jobben er stor.

[Fjellrypa venter gutt nr 2]

Dette er noe du selv må føle på samt snakke med legen din om! Jeg opplevde det samme som deg, men litt senere. Jeg fikk stanset premature rier i uke 30, men valgte å ikke sykmelde meg. Jeg har også en lederstilling i det offentlige med travle dager, men jeg har fått tilrettelagt mye i stillingen min. Det har blitt mindre reising, mindre møtevirksomhet, fysioterapi med gravidgruppe i arbeidstiden 4 timer i uken, muligheten til å legge seg ned midt på dagen osv. Uten denne tilretteleggingen hadde jeg garantert vært helt/delvis sykmeldt. Nå er jeg 37+3 og begynner permisjonen i dag. Kynnerne har vært der hele tiden siden sykehusinnleggelsen i uke 30, men jeg har ikke følt det utrygt.

 

Ta godt vare på deg selv og ikke press deg for mye i forhold til jobb og sånt. Det er det bare ikke verdt! Det viktigste nå er deg og babyen!!

 

Lykke til!