Vi har skjemt henne bort..

[InsomNina]

med litt kos (med fingrer/hender) før leggetid både dag og kveld, og nå vil jeg ha en slutt på dette!! MEN jeg får det ikke til! Vet hun skriker fordi hun er fornærma og vil ha hånda, for hun roer seg med en gang hun får den, men når jeg går bort fra senga en stund hyler hun som en stukket gris. Kryper rundt i senga, tårene triller og snåttet renner. Etterhvert høres det sååååå sårt ut, og da joiner jeg henne med grininga. Tenker liksom at det er vår feil at hun er blitt vant med denne kosen og ikke klarer å sovne uten, og så blir hun "straffet". Jeg er tåpelig, jeg vet!! Finnes nok mange av dere som har hatt det på samme måte! Hvordan tok dere tak i det? Og hvor lang tid gikk det før hun klarte å sovne selv igjen? Jeg synes det er ok å kose litt med henne, men det må ikke bli sånn at hun ikke klarer seg uten. I vogn går det helt fint. Hun er 8 mnd (frem til 5-6 mnd var dette forresten ikke noe problem - vi koste av og til, og gikk av og til bare fra henne).

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

8 mnd er jo typisk alder for separasjonsangst, så det kan rett og slett være at hun begynner å gråte fordi hun er redd for å bli forlatt alene (de skjønner ikke at vi er der, når vi forsvinner ut av synsfeltet deres). Så var jeg deg ville jeg bare fortsatt med å holde hånden hennes, hvis det uansett ikke er noe problem og det er fort gjort å legge henne:)

[mor til en stor og liten]

Sånne uvaner er lette å lage;)

Jeg har selv en 9 mnders og har vært bestemt fra dag 1, legg ned og gå tvert. Dikker ikke i det hele tatt, susser før jeg legger han ned i senga. Og sånn har jeg det enda:)

Men jeg har et barn fra før av og der vugget jeg han søvn i flere år:p Jeg lærte veldig av nr 1 og har det helt fantastisk nå.

Noe som gjorde at jeg ikke endret mønsteret med nr 1, er at jeg ble så lei meg og ville bare gråte med hvis han gråt når jeg prøvde endring. Og i underbevisstheten tenkte jeg at jeg aldri skulle være "slem" med barnet mitt. Og jeg elsket å kose og susse på ham når jeg vugget han i søvn! Leggingen ble et problem i mange mange år etterpå, faktisk opp i skolealder...

 

Men det jeg ville ha gjort er å legge henne, gå ut og la henne skrike i 2 min. Gå inn og bre på og gå ut igjen. Gjør dette 3-4 ganger og så må du nesten gi henne litt drikke(vann). Prøv på nytt igjen. Hvis du gir opp første kvelden, så prøver du på igjen i morgen!

Hun er 8 mnd, hun sovner når hun blir trøtt og utslitt nok:)

Og når du lager slik koserutine kan det bli trøbbel hvis dere skal ha barnevakt. Barnet vil helst ha de kjente koseansiktene for å roe seg til nattmodus. Min nr 1 har ikke ligget mye borte, det var et enormt styr. Skriking og utslitte barnevakter(besteforeldre). Det var mer gru enn glede.

La smokk og/eller kosebamsen være den tryggheten hun ønsker:)