Jeg gir snart opp......stadige hindringer på babyveien.

[Drømme Stress ned-mamma]

Har ikke brukt prevensjon på 3 år nå. Men hatt eggløsninger og relativt stabile sykluser i ett år nå. (hadde et halvt år med uregelmessige eggløsningssykluser før det).

 

Nå har en cyste sprukket for andre gang på tre måneder...hver gang rundt eggløsning, ergo......jeg har sannsynligvis flere cyster der.

 

Har lagt om hele kostholdet mitt. Gått ned mange kilo.Tatt alt av vitaminer, kosttilskudd og naturpreparater...blitt mere aktiv, fått ny jobb jeg stortrives i...legger meg til fast tid, står opp til fast tid.. Jeg kan ikke gjøre meg på egenhånd.

 

Skal til legen i morgen...nå må jeg bare få vite...

 

Greia er det at jeg har ikke psyke til å takle hormonelle behandlinger. Har slitt i 12 år med tilbakevendende depresjoner og tidvise angstsymptomer.

 

Det begynner å slå meg at det er faktisk veldig sannsynlig at dette ikke går... Jeg har i tillegg ekstreme menssmerter (EKSTREME!!) og ganske så kraftige eggløsningssmerter, og jeg takler ikke å få så vondt hver 14. dag, i det "uendelige".

 

Klage-klage-syte-syte. Mannen forstår ikke....min beste venninne er nå gravid med andremann..altså hun rekker å få to i samme tidsperiode som vi desperat har prøvd på én. Jeg kan bare ikke snakke med henne om dette...selv om hun har pcos, og burde vite alt om cyster o.s.v. Men hun har vel prøvd hele 4 mndr. til sammen med begge to..max. Hvordan skal vi forholde oss til hverandre, når den ene får i fleng det den andre ønsker seg mer av alt, men ikke får?

 

Har bare så mange tanker i dag, at det renner over. Jeg vil bare livet skal gå videre, uten flere hull i veien, telehiv og fartsdumper. Nesten så jeg håper på beskjeden at eggstokkene mine er ødelagt, at jeg aldri kan lage egne barn....så kan jeg bare fjerne hele dritten nedi der, slippe menssmerter og hormoner....og alle tankene..bare gå videre...

 

Måtte bare få tømme meg en plass..... alle går bare å spør når vi har tenkt å få barn... "tar det som det kommer" sier vi og smiler... mhm....for det kommer aldri en jævla dritt!

 

....til tross for en mann som ikke forstår, og kan forstå, så er han veldig støttende og god mot meg. Mitt ønske er sterkere enn hans, men han erkjenner hvor viktig det er blitt for meg....snillle, gode, mannen min. Mitt beste valg her i livet..ekteskapet <3 Er ikke redd for at vi ikke får et godt liv uten barn, men...da blir det et ganske så annerledes liv enn hva jeg egentlig ønsker.....

 

....phew...takk for tømming. Er ikke så aktiv her inne lengre..men godt å ha når nøden blir stor.

 

Ha en fin dag, jenter!! Selv skal jeg sitte her og furte med god samvittighet. Syns jeg har lov å være oppgitt nå

[Lille diamant]

Hei Drømme.

 

Har sett etter deg her inne,og lurt på hvordan det gikk med deg. Vet så utrolig godt hvor vanskelig det er å se venninner få barn etter barn, når man selv ikke får det ønske oppfyllt. Jeg har på en måte vært "heldig" siden bestevenninnen min ikke har prøvd å bli gravid enda, men flere av de andre jeg omgåes har fått flere barn i løpet av de 2 1/2 årene vi har prøvd og mistet gang på gang...de har jeg dessverre unngått i perioder.

 

Det har vært veldig vondt, og har ikke orket å fortelle alle at vi har mistet 4 ganger..bare sagt det samme som dere, at barna kommer når de kommer. Nå fant de ingenting galt hos oss på sykehuset her, og vi ble satt opp til forsamtale til ivf i mai iår. Var på en måte ett tungt steg å ta, men likevel godt å endelig prøve noe nytt. Hadde jo uansett begynt å gi opp at jeg noen gang skulle kunne bære frem ett barn..så hadde ingenting å tape.

 

Men tok likevel kontakt med Gunnvor Storesund som jobber som gynokolog i samme bygg som Hausken, og avtalte å prøve medisiner neste gang jeg fikk eggløsning. Og tok litt akupunktur i tillegg for det ene og det andre. Og jammen ble jeg ikke gravid igjen, og er nå snart 35 uker på vei. Alt for godt til å være sant, så sliter forsatt med tro at vi skal få en liten baby...har hele tiden trodd at jeg skulle miste denne også.

 

Så det jeg ville si med dette innlegget er at du ikke må gi opp før noen sier rett ut at det er umulig. For første steg mot en liten baby er å få svar på hvilke utfordringer man har å forholde seg til, og forhåpentligvis få hjelp til å komme forbi disse. Og vet det er kjempe skummelt å få svaret rett i fleisen, men det er uansett bedre enn å gå i uvisshet i enda flere år og ikke få babydrømmen oppfyllt. Synes det er kjempe bra at du skal til legen idag, og håper du får skikkelig utredning som kan hjelpe dere videre. Har selv tenkt at vi skal klare oss uten barn og, så at det forsatt er en liten baby i magen min er bare en veldig stor bonus for oss.

 

Barn er ingen selvfølge her i livet nei, men det er det som regel kun vi som sliter som tenker på. Har fått så mange idiotiske kommentarer av folk som ikke vet, og tenkt at de skulle fått prøvd hvordan det er å slite i flere år for å få barn. Men heldigvis så kjenner jeg også flere som har slitt, og som mot alle odds har blitt foreldre senest sist mnd faktisk!

 

Så lykke lykke til Drømme, ikke gi opp helt enda! Håper du oppdaterer litt her når du orker, kommer ihvertfall til å se etter deg

[Drømme Stress ned-mamma]

Tuusen takk for et åpent og varmt svar! Det gjorde virkelig godt å lese det...

 

Har fått henvisning til ultralyd, så får vi nå se om det er no snusk på eggstokkene mine. Hvis alt ser bra ut inni der, så venter jeg før jeg går privat. Var nemlig på jobbintervju i dag på en lederstilling. Får svar på mandag. Får jeg den jobben, så har jeg nok å henge fingrene i ei stund. Hvis ikke...får jeg bare kose meg ei stund til..

 

...men kom til å tenke på noe jeg, min mor og mormoren min kom i snakk om.. Begge fødte døtre når de var 29 år... Ett år igjen, så er jeg 29...kanskje jeg får en datter da <3

 

Jeg er stort sett bare sjeleglad i mannen min og hvert minutt vi får sammen <3 Han er så fantastisk og en så god støtte, selv om vi ikke snakker noe særlig om det...han bare er det. Alltid ivrigst rundt eggløsning Haha. Har t.o.m. begynt å fortelle han om sekreter i syklus og sånn, så han vet sjøl om jeg er fruktbar

 

...selv om hjertet mitt oversvømmes av varme og glede av å tenke på mannen min, så er det en bitteliten bit han ikke kan nå... men inntil da, så omslutter han hele den biten, så jeg ikke kjenner den så godt. Jeg kan ikke la vær å skryte av han. Sorry!!

 

Men igjen, Lille Diamant. Det var et perfekt innlegg å få, her jeg satt. Du gjorde hele kvelden min bedre, du nå

[MamaLadyBug]

Kjenner frustrasjonen din!!!!

 

Har vært der selv. Med omtrent de samme problemene. Etter at jeg først tok kontakt med lege og fikk utredning så rettet masse seg. Jeg blei frisk først og fremst. Det var viktigst. Alikevel ble det ingen barn på oss heller.

 

2 år etter utredningen(5.året uten prevensjon), mensen uteblir.. leeeeenge. Og joda, gravid var jeg!!! Nå mistet jeg uheldigvis denne, neste også, men i det minste kunne jeg bli gravid og hadde tydelig ingen problemer med å bli det heller!!! Etter disse nedturene har jeg vært så heldig å fått 2 barn. En flott gutt og ei nydelig jente.

 

Jeg håper ikke du tror jeg prøver å gni det inn, jeg prøver bare å fortelle at når det meste er på plass, fysisk og psykisk, så blir ting mye lettere!!!

 

Disse tingene har lett for å bli altoppslukende. Det er viktig at man ikke utsletter seg selv i prosessen med å få barn. Ikke glem hvem du er!!!!

 

Masse lykke til!!!!!! Det blir din tur også

 

Et lite ps: du nevner ekstreme menssmerter... har du sjekket om du har endometriose?

[lindynatt]

Heisann

 

du kan jo eventuelt ha endometriose, nå vet jeg ikke om du tåler psyikisk en lap for å sjekke, men hvis det er det, kan de fjerne det ved en op og du trenger ikke ta hormoner.

 

Ønsker deg lykke til men husk, livet har en tildens til å bli annerledes enn planlagt, jeg ønsket meg sårt barn for en del år siden, var så lei og stresset fordid et ikke klaffet, i dag er jeg glad det ikke klaffet, fordi jeg er kronisk syk og kroppen min ikke tåler et svangerskap og hadde jeg hatt en liten, hadde det vært fryktelig slitsomt.

[Lille diamant]

Hei drømme!

 

Hvordan går det med deg? Og hva viste ultralyd undersøkelsen du fikk time til?

 

Håper det står bra til med deg

[Drømme Stress ned-mamma]

Godt man får varsler på nye forumet!

 

Jeg er 10 uker på vei!

 

Tror jammen cystene spylte vei for noe jeg!

 

<3

[Lille diamant]

Åhh, så fantastisk å høre!! :-D gratulerer så mye!

Nå ble jeg glad altså. Hvordan er formen din da, og når i august har du termin?

 

Vi fikk jenta vår 13.November, og nå bare nyter vi dagene sammen med henne <3 det er så verdt alt slit og tårer når man får det første strålende smilet..sukk :-D

[Drømme Stress ned-mamma]

Formen min suger!! Hehe.. men koser meg som sløv ruger!!

Termin i midten på august ca. og om ei uke og to er jeg virkelig inne i 2 trimester! Hohoo!! Tia flyr!

 

Gratulerer såå mye med lille jenta!! Så deilig... åååh, nå gleder jeg meg Gudene veit vi har fortjent dette!!!

[Vårbarnet med to små]

Ja, Drømme stress-no more! Dere har virkelig fortjent dette!!!

[*Cilie - prøver igjen*]

gratulerer så masse

litt rart å se at du har termin ca 2 uker etter det jeg hadde kommet til å ha. men så godt å se at flere av oss blir gravide kos deg masse med graviditeten