Samboeren min vil ikke prøve lenger... :-(

[Gumman :-)]

Hei jenter!

 

Jeg og samboeren min var prøvere i hele 3 år før jeg ble gravid første gang. Svangerskapet gikk heldigvis bra og vi fikk en fantastisk liten sønn. Etter fødselen valgte vi å ikke benytte prevensjon, da vi hadde et håp om et barn til. Etter 20 mnd ble jeg gravid, men hadde en spontanabort i uke 7. Nå ønsker ikke samboeren min å prøve lenger, da han mener det er for tøft for oss begge og for forholdet. Jeg har vanskelig for å godta dette, da ønsket om et barn til er så stort (er ikke det at samboeren min ikke ønsker dette, men han synes altså at det er for tøft psykisk). Jeg vet jeg jo blir nødt til å respektere det han sier, men er redd det også vil gå utover forholdet ettersom jeg har så lyst på en baby til.

 

Noen som har opplevd lignende eller som har tips til hvordan vi best takler dette?

[SallySue]

Hei Gumman ! Jeg kan kjenne meg igjen i din situasjon. Vi har ingen barn fra før men har hatt 2 MA og 1 SA siste året. Etter den siste aborten mistet samboeren min motet og syntes vi burde vente både økonomisk, men også pga psyken. Til slutt "overtalte" jeg ham, fortalte at jeg ikke hadde det noe godt når det eneste jeg tenkte på var barn.

 

Det finnes vel ingen gode tips eller råd, men det viktigste er vel å være åpne og ærlige med hverandre. Prøv å forklare ham hvordan du føler det og konsekvensene dersom dere ikke snakker sammen og blir enige.

 

Det er klart du må respektere ham, men han må jo også ta hensyn til dine følelser

 

Håper det ordner seg for deg !

[Ønskergjernesnart]

Heisann kjære deg...

 

Vet du,mannfolk er faktisk følsomme,og på en måte forstår jeg samboeren din litt. Det er tøft for dere begge,og kanskje han føler at det er han som får 'alt' når det står på...

 

Vær åpen og snakk sammen. Inngå en avtale på at dere denne gangen skal være sterke sammen =)

Dere har gått igjennom lang prøvetid og også opplevd å miste,klart det er tøft!!! Bare husk på hva dere har vært igjennom! Det som ikke dreper deg,gjør deg sterkere (eller noe slikt )

 

Masse lykke til videre,så håper jeg dere kommer til en enighet dere begge er fornøyd med

 

 

[shalin]

Jeg tror ikke det er uvanlig at mannen kan trekke seg litt når det blir vanskelig og det " går på helsa løs".

Kanskje det kan være lurt med en liten pause på dere begge fra prøvingen? det kan være lurt for psyken din også..jeg vet hva jeg snakker om,har prøvd i mange år selv(er nå igang med mitt 7 ivf,og skjer det ikke noe nå tar vi en laaaang pause)

Vi jenter tenker på på dette stort sett hele tiden når vi prøver..og hvem vet,kanskje den sitter av seg selv når kropp og sjel får ro:-)

[Engle]

Min mann og jeg har prøvd i snart 4 år nå... De 2 første gangene vi fikk positiv test mistet jeg, og den 3.gangen var det svangerskap utenfor livmor...

Jeg var knust alle tre gangene. Han også vil jeg tro, men kanskje på en annen måte..

Uansett- han vil ikke mer. Både pga påkjenningene for oss, pga alder, og nå pga jobber vi har begynt i...

Men vi bruker ingen prevensjon eller noe, så jeg har fremdeles ett lite håp da. Han vet at ingen av oss bruker noe, men han vet og at jeg sliter veldig med å bli gravid.

Jeg sier at det som skjer det skjer... Jeg tror ikke han blir glad med det samme dersom det skjer noe nå-men jeg vet at han vil mykne og bli glad etterhvert. Han er jo med på dette selv og, så jeg lurer han ikke på noen måte.

[Ulykkesfuglen=lykke aug-11]

Vi har en sønn på 5mnd nå. Vi bruker ikke noen form for prevansjon da gutten vår en ivf.

Jeg er sånn at jeg har beg å tenke på en til allerede, men han vil ikke. Vi skal oxo flytte i 2013 og han vil ikke at jeg skal gå gravid under flyttinga og ikke kunne hjelpe til.

Han vil vel kanskje ha en til, men han er sånn som menn flest de haster ikke. Pluss at han kanskje syntes denne ivf greie var litt "pinlig" eller "slitsom", jeg vet ikke. Men vi slet ganske mye i forholdet vårt pga det at jeg var deppa pga det å ikke få barn.

Har litt lyst til å sette i gang etter sommeren, for da blir det i tilfelle 1 1/2 år mellom dem. Å starte igjen etter 2013 synes jeg blir for sent. Da blir det jo ikke noen barn før i 2014.

Kanskje jeg er helt på bærtur i henhold til det HI skrev, men men.