Når den beste tiden blir den værste! Lang!

[Somy]

For ca.6 måneder siden fikk jeg barn nr.3...en fantastisk herlig og høyt ønsket jente! Hele familien var i ekstase! 2måneder før termin kjøpe vi oss nytt hus på en helt ny plass...så barna vår måtte bytte barnehage og skole! Overgangen har gått fint og de har funnet seg godt til rette. Det har dessverre ikkje jeg. Der vi bodde før var alt så mye enklere, nå er vi avhengige av bil til alt! Jeg og min samboer har ikke hatt verden beste forhold, og vi har neste gått ifra hverandre flere ganger. Jeg syns det var svært vemodig å flytte fra gamlehuset vårt...mange minner! Jeg ble også veldig redd rett før flyttinga dersom forholdet vårt nå skulle ta slutt så sto jeg på bar bakke. Jeg har ingen mulighet til å sitte med huset som vi nå har flyttet inn i pga stort lån! Jeg snakket med min samboer om mine bekymringer rett før vi flyttet, og han forsto godt følelsene mine og sa at vi skulle jobbe sammen og klare dette.

1 uke etter at vi flytter oppdager jeg at han har kontaktet en dame... Han har hatt kontakt med denne damen før, og jeg vet at han liker hun veldig godt! Dette var veldig sårende etter at han vet hvor redd jeg var med tanke på flyttinga o.l. Jeg tok det opp med han, og han unnskylte seg og sa at han aldri hadde gjort noe med hun. Dette var et stort brudd på tilliten vår og jeg klarer ikke å legge det ifra meg! Den nye starten vår ble ingen god start! Jeg trives ikke i det nye huset og vil bare flytte tilbake der vi kom fra. Jeg føler meg fastlåst i situasjonen og jeg er ikke glad lengre...jeg er bare trist og gråter mye når jeg er alene! Jeg klarer ikke å fungere slik jeg skal...jeg vil ikke være sammen med min samboer lengre, men klarer meg ikke alene! Den eneste løsningen jeg ser på problemet er den værste løsningen...

Jeg har prøvd å snakke med min samboer om problemene, men han blir bare sint og vil ikke snakke om det...hva gjør jeg?!

[Anonym bruker]

Uff, dette høres vondt ut! Hvorfor har du og samboeren din et dårlig forhold? Er det noe dere begge kan gjøre for å få det bedre? Dere har tross alt tre flotte barn sammen, gjør det for deres skyld?

 

Sett dere ned sammen en kveld barna har lagt seg, og snakk sammen. Ikke bli sinte, ikke hev stemmene, men snakk som voksne folk. Om hva dere selv kan gjøre for å få et bedre forhold. Ikke hva hverandre skal gjøre, men ta tak i dere selv.

 

Virker som om du, allerede før dere flyttet, var bestemt på å ikke like det nye huset. Dette da du ikke vil kunne klare å beholde huset dersom du og partneren din går fra hverandre. Savner du venner og familie, bor de lengre unna nå? Hva kan du gjøre for å trives bedre i huset? Husk at nå har dere startet med blanke ark, husk at forrige hus er fylt med minner av krangling osv

 

Klem

[Somy]

Takk for godt svar ) Jeg og min samboer er ikke flinke til å kommunisere. Er det noe som må snakkes om, så må jeg ta tak i det noe som fører til at jeg er alltid den med "problemene" selv om han kan være enig med meg i saker og ting jeg tar opp! Han er også veldig voldsom ovenfor barna spes den eldste. Han skriker til han "jeg hater deg" og "jeg er drit lei deg" Dette har jeg sagt til han flere ganger at han må slutte med, men det er bra en liten stund og så begynner det igjen. Han snakker nedlatende om min famile når barna er til stede...senest igår fikk han meg til å gråte forran barna pga drittslengingen sin! Jeg er veldig mentalt sliten pga alt dette!

 

Han har sin familie 1 time unna. Mine nærmeste bor 4/6 timer unna. Mamma er en god støtte, og hun besøker oss ofte. Hun har hjulpet oss mye!

 

Det nye huset skulle være en ny start, men det ble dessverre ingen god start (

[Minigrevlingen]

Kjære deg.. Vet ikke hvor jeg skal begynne. Skjønner ikke hvordan du har klart å stått på så langt med en så stor belastning kvilende på skuldrene.Kan bare sette meg inn i deler av det du skriver om pga personlig erfaring, desverre/heldigvis ikke alt. Vet du hvorfor han har kontakt med denne damen?

Å flytte kan være det verste og beste, kommer mye ann på hva man gjør det til sjølv. Veit også følelsen av å være langt bore fra familie og venner. Det er ikke enkelt uansett, i hvertfall ikke når man går gravid.

Håper ting ordner seg for deg.