Hva gjør man når jobben ikke tilrettelegger?

[Anonym bruker]

 

Jobbber i bhg. på storbarnsavdeling.

Er i uke 16, formen har vært normalt "dårlig" de første 13 ukene (oppkast og kvalme spredt litt utover dagen/soving i hveeer pause, sovet 2 timer etter jobb hver dag), men jeg var blid og gikk på jobb

 

Formen og overskuddet er heldigvis bedre nå

Nå kjenner jeg at ryggen er litt kjei, men sier ingenting.

Løfter fortsatt barn, skifter bleier (3 bleiebarn på avd.), løfter benker opp og ned, koster gulv. Tenker at det er sånn jobben er, vi er uansett for få til å avlastes - jobben MÅ gjøres.

 

Men nå er det ENDA mer mangel på folk (ansatte borte på kurs/sykdom etc.) og hva skjer? Jeg blir satt på det hardeste vaktene, periodevis alene noen timer med hele avdelingen.

 

Sist svangerskap gikk jeg med høyt blodtrykk, og fikk akutt svangerskapsforgiftning med hastekeisersnitt i uke 35, påfølgende HELLP syndrom. Ingen syptomer så langt, heldigvis.

 

Hvor lenge skal jeg orke dette kjøret på jobb?

Hva er forsvarlig /og hva har jeg krav på?

 

Jeg vil gjerne jobbe, koser meg stort sett, men vil nødig trosse kroppen "bare for å klare det" - det gikk galt sist.

Noen tanker?

 

 

[Fru Eriksen]

Du må nok si ifra og sette grenser for hva du kan gjøre av tunge løft osv. Ikke alltid en sjef tenker på det av seg selv. Jeg synes aboslutt ikke du skal presse deg for mye. Lytt til kroppen og ta signalene seriøst. Spesielt siden du har hatt problemer i tidligere svangerskap.

Du har selvfølgelig krav på å få arbeidsdagen tilrettelagt etter dine behov. Hvis det ikke er mulig, må du vurdere å sykmelde deg helt eller delvis. De fleste arbeidsgivere foretrekker å tilrettelegge mest mulig, fremfor å miste arbeidskraften helt. Legg det bare frem på en positiv og ordentlig måte, med klare krav om hva du kan og ikke kan gjøre, så går det nok bra. Lykke til

[ønsker en liten en til]

Hvis du også forteller om hva som skjedde sist så er det ikke bare at du har et ønske om at du skal få det tilrettelagt (selv om det egentlig skal være nok), det er til og med en medisinsk grunn!

 

Sist jeg gikk gravid så var jeg i jobb helt ut, men det var ikke noe problem da jeg hadde en mye "enklere" jobb enn det du har, men likevel merket jeg at jeg trengte å ha litt kortere dager de siste ukene. Jeg bad om en 20% sykemelding og fortalte sjefen hvordan det var best for meg å fordele disse slik at jeg skulle klare å være der hele veien ut. Det ble veldig lett for ham å noen ganger tøye den og jeg sa til tider litt for lett "ja". Etter å ha minnet ham om dette noen ganger gikk jeg og fikk 10% til på sykemeldingen og da hørte han litt lettere på meg de få ukene som var igjen.

 

Jeg er ikke tilhenger av at en skal bruke sykemeldingen som et virkemiddel, men noen ganger er det det som funker, da arbeidsgiver vil se at det også er en lege som mener du bør kutte ned, og hun/han vil bli redd for at du ser deg nødt til å kutte ned mer. Jeg forstår veldig godt at du ønsker å ha et godt forhold til jobben, siden du trives ønsker du sikkert å gå tilbake igjen etterpå, men slik jeg ser det så er det noe du nå må prioritere først.

 

Ellers er jeg enig med Fru Eriksen; start med å legge det frem på en god måte så vil du nok få den forståelsen du ønsker, og fungerer ikke det må du nok bare gå litt hardere til verks! Håper det ordner seg for deg, masse lykke til.

[Anonym bruker]

Hei.. eg og jobbe på 3-6 års avd. Eg har vore sykemeldt 100% periode nå pga bekken og isjasnerve i klem. Eg fortaldte de ganske tidlig til dei på avd da vi er et godt sammensveisa team. :-) Dei tok mein gang å satt en plan for meg og ledelsen og la en plan for meg. Dei satt inn en xtra person en periode slik eg sku bare gå på toppen og kunne fungere hjemme og på jobb. Men nå kan dei ikke legge mer til rette enn dei som dei allerede har gjort. Så eg ser for meg 100% sjukemelding ut svangerskapet så sant ikke det pluselig sku snu seg med bekkne og eg sku klare å sitte/stå i mer en halvtime om gangen, men skjedde ikke dei 2 andre svangerskapene da eg havnet på sjukehuset for eg ikke klarte gå.