lillemillemor Skrevet 27. september 2011 #1 Skrevet 27. september 2011 Jeg har nå en 6 mnd gammel jente som i spesielt den siste mnd blitt mindre interessert i puppen. Hun vil mye heller se på hva som foregår rundt forbi. De eneste gangene puppen er ok er om natten og dette er jo noe jeg ikke ønsker lenger, vil jo kutte ut nattmating nå som hun spiser to grøtmåltider pluss middag i løpet av dagen. Jeg har lyst til å kutte ut ammingen og gå over til MME, men jeg merker jeg har litt vansker med å akseptere det, IKKE fordi jeg har noe i mot MME tvert i mot, men jeg slet sååå lenge med å få til ammingen etter fødsel at det å endelig få det til var virkelig en stor seier for meg. Bruke godt og vel 3 mnd på å få det til, søre bryster, tørske på brystknoppene, hun lille hadde kort tungebånd (måtte klippe), fikk melk sent, brystbetennelse, jaaa bare noe av det jeg slet med. Så det å slutte med noe jeg virkelig kjempet for å klare er litt vanskelig å akseptere. Noen andre som kjenner seg igjen?? Merker også at jeg begynner å få mindre melk i puppene siden hun spiser så mye fast føde nå og tenker at tiden er perfekt for å avvenne. Noen som har noen gode ord for å få meg til å ta avgjørelsen hehe, samt noen godt råd til hvordan man kutter ut ammingen?? Hilsen lillemillemor
Jojo x3 Skrevet 27. september 2011 #2 Skrevet 27. september 2011 Jeg trappet ned på ammingen da mini var 4mnd og er helt ferdig nå (6mnd) Ammet kun om morgenen den siste måneden. Jeg trappet ned ved å kutte ut ett og ett måltid. Var redd for brystbetennelse, men det gikk veldig bra. Fikk råd fra en her på din.baby+at jeg leste på ammehjelpen.no. Avgjørelsen om å slutte er det du som må ta. Dette er mitt tredje barn og for meg har ammingen vært et slit med alle. Men jeg har gjort det fordi hvis en har melk og kan så er det det som er best for barnet. Dessuten var det enkelt å alltid ha maten så lett tilgjengelig:-) Alle maste også om at jeg måtte/burde amme noe jeg også syns var slitsomt. Jeg mistet melken etterhvert med de andre og alt med amming ble pes og slit. Så denne gang bestemte jeg meg for at hvis det gikk greit og jeg hadde melk skulle jeg amme til jeg ikke orket mer. Da mini var 4mnd orket jeg ikke mer og bestemte meg for å trappe ned. Han koser seg med flasken og det gjør jeg også! Hadde også endel startvansker denne gang med ammingen som gikk seg til. Nå er han 6mnd og får grøtmåltider, fruktmos og litt middag i tillegg til mme. Det er flott at du har ammet så lenge som du har og du har gjort i de viktigste månedene.
Linda_T *nov-09* *des-10* Skrevet 27. september 2011 #3 Skrevet 27. september 2011 Ååå som jeg kjenner igjen følelsen!! Da jeg fikk førstemann var amming et rent h***. Det var gråting døgnet rudt av oss begge. Jeg hadde problemer med utdrivningen, han hadde ikke tålmodighet, mye frustrasjon ++ I tillegg hadde jeg fødtselsdepresjon, og det gjorde ikke saken bedre. Men sta som jeg er skulle jeg få det til (og depresjonen tok overhånd når ALLE påsto at amming var det viktigste for barnet.. Den diskusjonen kan jeg ta ett annet sted ;p ) I 4 mnd klarte jeg å holde ut, før jeg måtte bite det i meg at jeg måtte slutte. Nå var mine grunner det at psyken var helt ødelagt, men følelsen av nederlag var helt forferdelig. Jeg måtte gå mange runder med meg selv før jeg tok avgjørelsen. Men da jeg kom inn i rutinene med MME følte jeg en lettelse. Nederlaget forsvant ganske fort, og jeg har ikke angret etterpå! (med andremann sluttet jeg å amme etter6 uker pga KISS, men da slet jeg ikke med tanken i det heletatt) Dette er, som det blir sakt over, kun din avgjørelse å ta. Men jeg kan trøste deg med at "nederlaget" forsvinner, og du skal ikke føle skyld. Du har ammet i barnets første halvår, og det er kjempe bra. Nå har jenta begynt med fastføde også, så det er jo mindre MM hun krever. Og hvis du uansett har ønske om å slutte med nattamming, vil det ikke bli mye melk hun skal ha ilpt av dagen, da veil MM avta mer og mer og du vil automatisk miste melken (hvis det er en trøst ) Lykke til med hva du bestemmer deg for
lillenims Skrevet 27. september 2011 #4 Skrevet 27. september 2011 Jeg er helt enig med de andre som sier at dette er din avgjørelse, og uansett hva du bestemmer deg for så er det riktig. Og du har virkelig stått på for å få til å amme, og har gjort en kjempeinnsats med å amme i disse 6 månedene - gratulerer! Men siden jeg er ammehjelper så tillater jeg meg i tillegg å komme med noen råd. Det ene er at det er veldig vanlig at barn i 4-8-mnd alder har en periode der ALT annet enn amming er mest spennende i hele verden. Det er ikke sikkert at flaske er noe mer spennende enn å få pupp, dvs at det kan bli samme problem der. Det som er bra er at det som regel går over i løpet av noen uker. Et råd som ofte hjelper er å gjenskape de ammingene som fungerer. Det betyr ikke at du skal amme om natta fordi om det er nattamming som fungerer best (men kanskje kan du vente en måned med nattavvenningen? Eller til dagamming er litt mer på plass igjen.), men om nattamming funker best så kan du prøve å amme i et mørkt og kjedelig rom på dagtid også. Dra ned gardinene, slå av TV/musikk og lys, har kjedelige klær og ingen smykker på deg. (Samtidig har jeg lest tips om nesten det motsatte også - dvs ha én ting som barnet virkelig kan fokusere på, en lampe som lyser, et digert smykke, en lysstrime fra gardina osv, så det kan være verdt å teste ut det også). At du får mindre melk når inntaket av fast føde går opp er helt normalt. Barnet trenger jo mindre melk. Du kan regne med både færre måltider og kortere måltider, men det er naturligvis individuelt. Det betyr ikke nødvendigvis at det er på tide å avvenne.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå