Nytt habituell-medlem

[Solskinnsbolle]

Tenke seg til at det finnes en gruppe for oss, og at jeg hører til denne gruppa! Det hadde jeg aldri trodd skulle skje. Men godt å vite at den er her.

 

Er det mange her som fremdeles prøver, eller har de fleste klart å få barn nå? Ser på gamle tråder at mange enten er gravide eller har fått barn. Godt å vite at det går an! Håper det lykkes gang nr 4 for meg også...

[Erle79]

Hei kjære deg. Så fint at du fant frem til forumet vårt! Velkommen skal du være, selv om det alltid er trist å ønske nykommerne velkommen, for det betyr jo at det nå finnes enda én fortvilet kvinne med habituell abort der ute...

 

De fleste her inne på habituell abort-forumet er nok prøvere, som deg. Man legger det liksom litt bak seg når man har fått babydrømmen oppfylt, og da er man ikke så aktiv her på forumet i en periode. Men så vender man tilbake, for man skal jo gjerne prøve på nytt etter hvert, når lykkebaby nummer 1 har blitt noen år...

 

Å tro at man aldri skulle høre til gruppen av kvinner med habituell abort - jeg kjenner meg veldig godt igjen i den følelsen. For hvem tror vel at man skal ende opp i en så fortvilet situasjon? Det er helt absurd å ha sånn uflaks gang på gang. På tråden din på det andre forumet (det var jeg som svarte deg der i går) fikk jeg inntrykk av at du er ved forholdsvis godt mot, og klar til å gyve løs på et nytt svangerskapsforsøk - kjempefint at du ikke har mistet motet! Forumet her er til god hjelp når du blir gravid også. Det er ikke enkelt å ha voksende mage når man har erfart det som vi har vært gjennom, men her inne har du i alle fall en gjeng med damer som vet hvordan du har det. Gleder meg til å følge deg fremover. Om ett år er det kanskje du som skriver solskinnshistorie her inne!

[Gil]

Trist å høre at du også måtte igjennom dette her. Som deg trodde jeg heller aldri dette ville skje meg. Ble helt overrasket den første gangen jeg begynte å blø i uke 7. Tanken hadde nesten ikke slått meg en gang.

 

Nå har jeg nylig blitt gravid igjen og dette er mitt fjerde (og siste) forsøk. Vi krysser fingre og tær for at det skal gå denne gangen. Tar Crinone hver morgen og 4mg folsyre. Vi har vært til utredning og de fant ingenting galt. Har hatt ganske sterke tester denne gangen i motsetning til de forrige tre gangene, så håper at det er et godt tegn. Ultralyd om 1,5 uke og er superspent. Har ikke turt å skrive noe på 1. trimester ennå. Blir bare ekstra "slag i trynet" hvis man må skrive...det gikk ikke denne gangen heller.

 

Håper virkelig det går bra for deg neste gang og at vi sees inne på Skravlesiden istf habituell abort-siden etter hvert.

 

Ta godt vare på deg selv og lykke til videre!

[Solskinnsbolle]

Hei og tusen takk for svar til begge to!

 

Ja, jeg er ved relativt godt mot, er utålmodig på å prøve igjen, men har ikke fått mensen etter forrige abort enda. Gynekologen sa jeg burde vente en mens, så nå føler jeg at jeg sitter og tvinner tommeltotter. Det er så rart, jeg får bare lyst å prøve igjen og igjen slik at jeg kommer meg fortest mulig gjennom de eventuelle abortene jeg har foran meg og får det ønskede resultatet. Det er som om et barn er det eneste som vil få meg til å roe meg ned. Jaja.

 

Så godt å høre at du er gravid på 4. forsøk, Gil! Hvor langt på vei er du? Jeg krysser fingrene for deg! Håper ultralyden går bra! Men hvorfor skriver du at det er siste forsøk? Og hva gjør Crinone og folsyre? Jeg er så usikker på hva jeg skal be om av gynekologen min, han er så fast bestemt på at det ikke er noe galt med meg/oss og sikker på at det kommer til å gå uten noe som helst. Men jeg er langt fra like sikker...

[Gil]

Kjenner den følelsen om å bare ville prøve igjen. Vi hadde derimot en ganske lang pause mellom 3. og 4. forsøk og håper at alt går veien denne gangen. Vi orker rett og slett ingen flere nedturer og har bestemt oss for at dette er siste forsøk. Vi har to flotte gutter fra før og er jo kjempeheldige, selv om jeg ønsker et barn til veldig sterkt. Mannen min er ikke like "gira" på flere barn og jeg har måtte overtale han etter hver abort.....men nå kjenner jeg at det holder for meg også dersom dette ikke går. Jeg er bare 5+4 i dag, men du verden så mye tanker som kan kverne rundt i hodet på ca 2 uker. Blir jo gal av min egen bekymring. Sjekker etter blod titt og ofte.

 

Crinone er progesteronstøtte. De forrige tre gangene som det gikk galt hadde jeg nesten ikke utslag på graviditetstestene og det kan jo tyde på lav hcg. Mener progesteron skal hjelpe til å få opp hcg-nivået. Folsyre i stor dose skal øke celledeling som er viktig for utvikling av fosteret.

 

De fant jo heller ikke noe galt hos noen av oss, men jeg klarer ikke å tro at vi bare har hatt så uflaks. Det som er vanskelig også er at jeg har fått så blandede råd. Min vanlige gynekolog og hans kollega mente jeg skulle begynne rett på blodfortynnende og ikke behøvde Crinone. På sykehuset, der jeg ble utredet, mente de det ikke var nødvendig med blodfortynnende og at det rett og slett av litt "ut" så lenge man ikke hadde Leiden mutasjon el.l. Blir jo litt forvirret av ulike råd, men jeg valgte å følge sykehuset og håper de har den nyeste og mest oppdaterte kunnskapen.

 

Har tatt tre hcg-blodprøver så langt og de har vært litt lave og bare nesten doblet seg, så jeg har ikke blitt beroliget i hvert fall. Dagene til ons går suuuupertregt.

 

Fikk du beskjed om at du kunne prøve igjen med en gang? Har du forsøkt akupunktur? Jeg har forsøkt det uten å lykkes, men har ei venninne som fikk det til på 5.forsøk med hjelp av akupunktur (hun følte det hjalp i alle fall).

 

Masse lykke til!

[Solskinnsbolle]

Hei Gil!

 

Svarte på det andre innlegget ditt før jeg kom til dette. Tusen takk for info ang crinone og folsyre, jeg har ikke peiling på hva jeg skal be om av gynekologen min. Han er så sikker på at det skal gå på "vanlig" måte. Men etter 3 aborter begynner man jo å lure...

 

Jeg fikk beskjed om å vente til jeg hadde hatt 1 mens slik at eventuelle rester skulle komme ut. Deretter sa han at det bare var å sette igang igjen. Men det er én ting som ligger og murrer i hodet mitt... Jeg lurer på om det kan ha noe å gjøre med blodtypene våre. Vi har ikke testet hvilke typer vi har, men jeg tror jeg har en nokså sjelden type med rhesus minus. Og hvis mannen min har pluss, kan det kanskje være dette som er problemet? Jeg har spurt ham to eller tre ganger, men han sier at det ikke har noe å si. Jeg har likevel litt lyst å få sjekket det...

 

Jeg har aldri prøvd akupunktur, hvordan kan det hjelpe? Så flott at det gikk på 5. forsøk fra venninna di! Man blir jo mer og mer motløs dess lengre det går, så det er godt å vite at det går an selv om man må prøve mange ganger!

 

Lykke til på onsdag, jeg krysser fingrene for deg!

 

 

[Solskinnsbolle]

Hei Gil!

 

Svarte på det andre innlegget ditt før jeg kom til dette. Tusen takk for info ang crinone og folsyre, jeg har ikke peiling på hva jeg skal be om av gynekologen min. Han er så sikker på at det skal gå på "vanlig" måte. Men etter 3 aborter begynner man jo å lure...

 

Jeg fikk beskjed om å vente til jeg hadde hatt 1 mens slik at eventuelle rester skulle komme ut. Deretter sa han at det bare var å sette igang igjen. Men det er én ting som ligger og murrer i hodet mitt... Jeg lurer på om det kan ha noe å gjøre med blodtypene våre. Vi har ikke testet hvilke typer vi har, men jeg tror jeg har en nokså sjelden type med rhesus minus. Og hvis mannen min har pluss, kan det kanskje være dette som er problemet? Jeg har spurt ham to eller tre ganger, men han sier at det ikke har noe å si. Jeg har likevel litt lyst å få sjekket det...

 

Jeg har aldri prøvd akupunktur, hvordan kan det hjelpe? Så flott at det gikk på 5. forsøk fra venninna di! Man blir jo mer og mer motløs dess lengre det går, så det er godt å vite at det går an selv om man må prøve mange ganger!

 

Lykke til på onsdag, jeg krysser fingrene for deg!

 

 

[Barbarella og froskebarna]

Hei solsinnsbolle,

 

Velkommen til gruppa, men trist at du hører til her... :-(

Hvordan går det med deg nå noen uker etterpå?

Det er godt å høre at du er ved godt mot etter omstendighetene, håper det lykkes for deg 4. gang som så mange andre her!

 

Jeg har selv mistet 4 ganger (1 gang før gutten vår ble født, og 3 ganger etter), og nå er jeg 25 uker på vei med et tilsynelatende friskt barn!

De har ikke funnet noe galt med meg, men jeg har ennå ikke tatt genprøver av meg og mannen min. Dette skal vi gjøre dersom vi skal prøve på flere barn etter dette.

Fikk allikevel blodfortynnende (Fragmin) til uke 14, bare for sikkerhets skyld. Legen sa at det antakeligvis ikke gjorde noe fra eller til, men jeg kommer allikevel til å be om dette om det blir en neste gang.

I tillegg har jeg hatt jevnlig med ultralyder, telte meg frem til at jeg har hatt 9 ultralyder så langt!! Dette har hjulpet meg enormt psykisk.

 

Håper du blir gravid igjen fort, og at du får den oppfølgingen du trenger. Ingen fortjener å høre til her, det er så mye vondt som følger med det. God klem!

[Solskinnsbolle]

Hei og takk for velkomsthilsen!

 

Det var faktisk veldig godt å få i dag, siden jeg har en skikkelig "down"-dag i dag... Det går for det meste bra med meg, men i dag ringte jeg gyn for å spørre om jeg kan få tatt blodprøve for å sjekke blodtype/antistoff etc, og begynte å gråte når jeg snakket med resepsjonisten. Skikkelig teit. Og når vannverket kommer på, er det umulig å slå det av, så i dag har jeg grått i over en time. Irriterende, jeg har så mye annet å gjøre, og så sitter jeg bare og gråter! Jeg og mannen min har akkurat begynt å prøve for 4. gang, og jeg er livredd for at jeg skal miste igjen. Kan være det er derfor jeg er litt psykisk ustabil i dag.

 

Uansett, så flott å høre at du både har barn og er gravid med ett til! Jeg har ingen barn, så synes dere som har fra før er veldig heldige. Dersom vi mister en gang til, tror jeg vi skal ta en pause og starte adopsjonsprosess. Vi får se.

 

Kanskje jeg også skal be om blodfortynnende? Det er så frusterende å få beskjeden om at ingen ting er galt med meg når det tydeligvis skjer noe galt hver gang jeg er gravid. Det må da finnes noe som hjelper? Uff, jeg er så frustrert i dag...