Første SA

[Anonym bruker]

Er det flere som sliter med å sove etter første SA? Jeg får det bare ikke til, har vært bort i helgen og ikke i sengen hvor det skjedde, nå kjenner jeg at jeg ikke klarer å gå i nærheten av den en gang.

 

Det samme gjelder mat for tiden. Synes all mat vokser i munnen, i løpet av de siste 5 dagene har jeg mistet snart 5 kg.

 

Nå skal det sies at jeg er alene om dette, har ingen her som kan støtte meg.

[Solskinnsbolle]

Uff, stakkars deg! Skjønner godt at du har problemer med å sove, jeg har også hatt det. Tankene kommer spesielt når man legger seg om kvelden...

 

Er det virkelig ingen du kan prate med? Ingen foreldre eller venninner eller kjæreste eller noe? For meg har det hjulpet å prate, selv om de som ikke har gjennomgått det selv ikke helt skjønner hvor grusomt det er. Synes på en måte det er på tide at samfunnet får vite hvor forferdelig det er å gjennomgå slikt, sa og ma er fullstendig undervurdert, på samme måte som mange kvinnelige lidelser. Skikkelig irriterende.

[Anonym bruker]

Hei Solskinnsbolle,

 

Tusen takk for trøstende ord jeg vet det er stygt å si det men godt å høre om andre som har opplevd lignende og som forsatt virker oppegående.

 

Der var forresten jeg som skrev om Himmel og heltvete under her også, så er ikke mange jeg kan snakke med. Prøvde med ei venninne men først når jeg bare var redd noe var galt fikk jeg til svar: Det er helt normalt. Også når jeg mistet babyen så var det: Ja naturen kan være nådeløs osv, tipper alle her inne har hørt de frasene før.

 

Er også helt enig i at det forskes for lite på kvinnelige lidelser, synes fokuset der ligger: hvordan kan vi operer de til å se enda bedre ut.